Tilbudsstruktur fram mot 2040

• Fra 2029 må fylkeskommunen bruke 118 millioner kroner mindre per år  enn vi gjør i dag. 77 millioner av disse skal vi ta inn gjennom skoletilbud og elevtallsreduksjon. 
  • Hva tenker du om forslagene til innsparing på kostbare tilbud som musikk, spisset toppidrett og yrkesfag?  
  • Har du forslag til alternative løsninger innenfor opplæringstilbudet? Nevn gjerne konkrete eksempler. 

• Ett av de viktigste målene med videregående opplæring er at samfunnet og arbeidslivet skal få den kompetansen det er behov for. 
  • Hvordan kan vi sikre at din region og din bransje får tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse med synkende ungdomskull? 
  • Har du forslag til alternative løsninger innenfor opplæringstilbudet? Nevn gjerne konkrete eksempler. 

• Hvordan skal vi sikre at vi ivaretar elevens beste når det gjennomføres endringer i det videregående opplæringstilbudet? 
  • Er det spesielle elevgrupper eller geografiske områder som bør ivaretas særskilt? 
  • Har du forslag til alternative løsninger innenfor opplæringstilbudet? Nevn gjerne konkrete eksempler. 

• I perioden fram mot 2040 blir det 2000 færre ungdommer i alderen 16 – 18 år.  Dette kan gjøre det nødvendig å redusere antall skoler/skolesteder. 
  • Hva tenker du om forslaget om å slå sammen skoler administrativt, men opprettholde skolestedene?  
  • Hva tenker du om å legge ned enkeltskole(r) i din region? Har du alternative forslag til løsning? 

Spørsmål 1: Innsparing på kostbare tilbud (musikk, spisset toppidrett og yrkesfag)

Fylkeskommunen har foreslått å redusere kostnadene på dyre utdanningsløp for å spare penger. Deltakerne hadde følgende innspill til dette:

• Prioritering av yrkesfag: Flere peker på at yrkesfag må prioriteres og opprettholdes fordi regionen og næringslivet har et stort behov for fagarbeidere.
• Kutt heller i idrett og musikk: Mange mener det er bedre å kutte i spisset toppidrett og musikk enn i yrkesfag. Det foreslås at toppidrett i større grad kan ivaretas av idrettsklubber og frivillighet, og at musikk kan ivaretas av kulturskolene.
• Ikke kutt i musikk: Andre advarer mot å kutte i musikkutdanningen, da samfunnet trenger kreative evner og det er viktig for rekruttering av lærere. Det foreslås heller å redusere de økonomiske rammene fremfor å legge ned tilbud eller å samle musikkutdanningen på én skole i Trondheim.
• Krav til påbygg: Et konkret forslag for å spare penger på yrkesfag er å stramme inn kravene for påbygg, slik at elever som uansett planlegger å ta høyere utdanning velger studiespesialisering (ST) fra start. Flere foreslår at påbygg kun bør tilbys elever som allerede har tatt fagbrev.
• Økt samarbeid med næringslivet: For å redusere utstyrskostnader på yrkesfag, foreslås et enda tettere samarbeid med lokalt næringsliv, for eksempel ved å ta større deler av opplæringen ute i bedrift (BYF - bedriftsnært yrkesfag).

Spørsmål 2: Sikre nødvendig arbeidskraft ved synkende ungdomskull

Når kullene blir mindre, må regionen tenke nytt for å skaffe kompetansen arbeidslivet trenger.

• Tettere kobling til arbeidslivet: Det etterspørres mer samarbeid mellom skole, næringsliv og kommuner. Hospitering, yrkesmesser, og bruk av bedrifter som opplæringsarena trekkes frem som løsninger.
• Fleksible utdanningsløp: Flere foreslår kortere, modulbaserte utdanninger, vekslingsmodeller (delvis skole og delvis jobb), og at utdanningstilbudene må kunne tilpasses lokale behov raskt.
• Inkludere nye grupper: For å dekke bemanningsbehovet foreslås det å satse mer på videreutdanning og omskolering av voksne. I tillegg pekes det på viktigheten av å ta imot og integrere arbeidsinnvandrere og flyktninger på en god måte.
• Bekjempe utenforskap: Det oppfordres til å fange opp ungdommer med lærevansker eller de som har havnet i utenforskap, ved å utnytte restarbeidsevne og lage tilpassede fagbrevløp i samarbeid med NAV.

Spørsmål 3: Ivareta elevens beste ved endringer

Endringer i skolestrukturen kan føre til økt reisetid og at flere må flytte på hybel.

• Sårbare elever må skjermes: Det er stor bekymring for elever med lærevansker, psykiske helseutfordringer, og minoritetsspråklige. Flere understreker at sårbare elever bør ha mulighet til å bo hjemme og gå på skole lokalt fremfor å måtte flytte på hybel.
• Krav til hybeltilbudet: For de som må flytte, kreves det trygge rammer. Det foreslås organiserte hybelhus med voksne til stede, matservering, samt at fylket/kommunen tar et større ansvar for rimelige bomuligheter.
• Transport og reisevei: Gode kollektivtilbud og egne skoleruter er avgjørende. Elever må ha mulighet til å reise hjem i helgene uten at det føles som en "verdensreise".
• Sosialt miljø vs. Nettskole: Selv om digitale løsninger nevnes, advarer flere sterkt mot rene nettskoler. Elevene trenger en fysisk, sosial arena med et visst antall elever for å trives og utvikle sosial kompetanse.
• Frykt for fraflytting i distriktene: Flere uttrykker at tidlig flytting på hybel øker sjansen for at ungdommen ikke flytter tilbake til hjemplassen, noe som vil tappe distriktene for sårt trengt arbeidskraft.

Spørsmål 4: Sammenslåing og nedleggelse av skoler

For å møte nedgangen i elevtall ser fylkeskommunen blant annet på muligheten for å slå sammen skoler administrativt og/eller på sikt legge ned fysiske skolesteder.

• Støtte til administrativ sammenslåing: Forslaget om å slå sammen administrasjonen, men beholde skolestedene, får bred støtte. Hitra og Frøya (Guri Kunna vgs) trekkes frem som et vellykket eksempel på at dette fungerer godt. Dette anses som en god måte å effektivisere ressursbruken på.
• Sterk motstand mot nedleggelse av skolesteder: De aller fleste er sterkt imot å legge ned fysiske skoler ute i distriktene. Argumentene er at det vil føre til urimelig lang skolevei, økt fraflytting, og svekket lokalt næringsliv.
• Noen nyanser: Enkelte påpeker at det er lite penger å spare utelukkende på administrativ sammenslåing. Det nevnes også av noen at små skoler ikke bør opprettholdes for enhver pris er som det faglige og sosiale miljøet blir for dårlig, og at det noen ganger kan være bedre å legge ned én skole enn å bruke "ostehøvel" (kutte litt overalt) på alle.

Innspill på åpen post:

• Fokus på samfunnets behov: Flere savnet et større fokus på hva samfunnet faktisk har bruk for av arbeidskraft framover, særlig knyttet til matproduksjon og yrkesfag, fremfor å kun fokusere på budsjettkutt.
• Kritisk til kutt i YF: Representanter fra Orkland, som er en yrkesfagtung region, uttrykte stor bekymring for at kutt i yrkesfag (YF) vil ramme det lokale næringslivet hardt og tvinge ungdom bort fra lokalsamfunnet.
• Mørketall i statistikken: Både Orkland og Hitra/Frøya påpekte svakheter i prognosene. På grunn av stor arbeidsinnvandring antas det at det vil komme flere ungdommer til regionen enn det SSB-tallene viser, noe som skaper behov for et godt opplærings- og velkomsttilbud.
• Grense for oppstart av klasser: Det ble advart mot stivbeinte regler for nedre grense for klassestørrelser. Store svingninger fra år til år kan gjøre det vanskelig å starte opp klasser, noe som skaper utrygghet for elevenes valg og kan bidra til ytterligere sentralisering.
• Utenforskap som ressurs: Fylkeskommunen ble oppfordret til å gjøre utenforskap til en del av den politiske saken, for å finne måter å få de "1 av 10" som faller utenfor tilbake i skole eller arbeidsliv.

Spørsmål 1: Innsparing på kostbare tilbud (musikk, spisset toppidrett og yrkesfag)

Fylkeskommunen har foreslått å redusere kostnadene på dyre utdanningsløp som musikk, toppidrett og yrkesfag for å spare penger. Deltakerne hadde følgende innspill til dette:

• Behold yrkesfag, kutt i idrett og musikk: «Samfunnet har mer behov for folk som vil arbeide enn folk som vil gå fort på ski». Kutt bør heller tas innen spisset toppidrett og musikk. Yrkesfag (YF) er avgjørende for distriktene og bør bevares lokalt.
• Samle tilbud for de mest motiverte: Flere foreslår at tilbud innen musikk og spisset toppidrett kan samles ved de større skolene, da disse elevene ofte er spesielt motiverte, ressurssterke og takler bedre å bo på hybel. Det foreslås også å heller senke kvaliteten på disse tilbudene fremfor å legge dem ned helt.
• Kreative og fleksible løsninger: I stedet for kutt, foreslås det å tenke nytt gjennom regionale "talent- og yrkesfagshuber" eller regionale ressursbanker der fylkeskommunens beste fagmiljøer reiser ut, underviser digitalt eller kjører samlingsuker.
• Skepsis til overgang til studiespesialiserende (ST): Det advares mot å flytte for mange elever fra yrkesfag til studiespesialiserende, da regionen (f.eks. Røros) har mange industriarbeidsplasser og fortsatt vil trenge flere fagarbeidere enn akademikere. Samtidig påpeker noen at påbygg bør nedprioriteres, og at profesjoner som sykepleiere heller bør rekrutteres fra ST eller etter lærlingetid.

Spørsmål 2: Sikre nødvendig arbeidskraft med synkende ungdomskull

For å sikre regionen og bransjen tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse, foreslås et mye tettere samarbeid med næringslivet.

• Mer opplæring ute i bedrift: Det er enighet om at mer av utdanningen må skje i praksis. Konkrete forslag inkluderer 1+3-ordninger (ett år på skole, tre år i bedrift) og 0+4-ordninger. Dette forutsetter gode relasjoner mellom skole og lokalt næringsliv.
• Regionale kompetansegarantier: Det foreslås å opprette regionale "pakkeforløp" der skole, kommuner og næringsliv går sammen om å definere kompetansebehovet. Elevene kan få et helhetlig løp med skole, praksis, mentor og en tydelig vei til læreplass allerede fra Vg1.
• Behold Vg1 lokalt: For å sikre stabilitet og forutsigbarhet, bør Vg1-tilbudet prioriteres på de lokale skolene. Da kan elevene ta eventuelle 1+3-løp eller flytte på hybel når de er ett år eldre.
• Voksenopplæring: Gode tilbud for videreutdanning og omskolering trekkes frem som særlig viktig for å sikre kompetanse i distriktene.

Spørsmål 3: Ivareta elevens beste ved endringer

Endringer i skolestrukturen kan føre til økt reisetid og at flere må flytte på hybel. Deltakerne uttrykte bekymring for dette.

• Beskytt de yngste og mest sårbare: Det advares mot å sende 15-16 åringer på hybel rett etter ungdomsskolen, da erfaringer viser at dette kan føre til at elever slutter på videregående ("vi skaper tapere om vi sender Vg1-elever på hybel"). Sårbare elever (minoritetsspråklige, elever med psykiske utfordringer, spes.ped-elever og de med svak økonomi) må ivaretas særskilt og sikres et lokalt tilbud.
• Gode alternativer ved sentralisering: Dersom tilbud samles, kreves det kompensasjon i form av god transport/skoleskyss, digitale løsninger, lokale praksisplasser og tett rådgivning. Det foreslås også å etablere internater fremfor at elevene må bo alene på hybel.
• Interfylkeskommunalt samarbeid: For å korte ned reiseveien foreslås det samarbeid på tvers av fylkesgrenser der det er naturlig.
• Nye undervisningsformer: For å bevare tilbud foreslås det å bruke ny teknologi (som simulatorer for kompliserte oppgaver), eller å endre utdanningsløpet slik at første året blir mer teoretisk/felles på nærskolen, før elevene spesialiserer seg i år to.

Spørsmål 4: Sammenslåing og nedleggelse av skoler

For å møte nedgangen i elevtall ser fylkeskommunen blant annet på muligheten for å slå sammen skoler administrativt og/eller på sikt legge ned fysiske skolesteder.

• Geografi gjør sammenslåing krevende: Selv om mange støtter administrativ sammenslåing fremfor nedleggelse, påpekes det at de lange avstandene i Trøndelag sør (for eksempel for Røros vgs) gjør det svært vanskelig å ha felles ledelse for flere skoler. Mindre nærledelse kan gå utover tilbudet til elevene.
• Sentralisering av støttefunksjoner: Som et alternativ foreslås det å sentralisere funksjoner som lønn, regnskap, HR og merkantile oppgaver, men la selve skoleledelsen og undervisningen bestå lokalt.
• Advarsel mot skolenedleggelser: Nedleggelse av enkeltskoler møter stor motstand. Det pekes på de store samfunnsmessige konsekvensene: færre unge som returnerer til hjembygda, og tap av viktige ressurser for lokalsamfunnet (sommerjobber, trenere, kulturutøvere).
• Prøveordninger (piloter): Et konkret forslag er å innføre en prøveperiode (pilot) for å teste ut nye modeller i samarbeid med lokalsamfunnet før man evt fatter permanente vedtak om kutt eller flytting.

Åpen post: Generelle innspill fra møtet i Gauldal

På åpen post kom det flere strategiske innspill knyttet til regionens spesifikke utfordringer:

• Bemanningskrise i distriktene: Det ble bl.a. vist til rapporten «Mangel på arbeidskraft i kommunene» fra Telemarksforskning (2026). For å løse behovet for blant annet omsorgsarbeidere, ble det understreket at man ikke kan legge ned yrkesfag i distriktene.
• Samarbeid over fylkesgrensen: Det ble gjentatt at regioner i utkanten (som Røros) bør kunne dra nytte av samarbeid med nabofylket, fremfor å måtte reise langt innad i Trøndelag.
• Teknologi og framtid: Næringsforeningen etterlyste vurderinger av hvordan ny teknologi og Kunstig Intelligens (KI) vil endre samfunnet fram mot 2040, og mente dette manglet i fylkesdirektørens foreløpige utredninger. Fylkeskommunen svarte at de tar høyde for at opplæringen vil endres.
• Nye utdanningstilbud: Fagopplæringen i fjellregionen spurte om det er aktuelt å opprette nye tilbud basert på næringslivets behov. Fylkeskommunen bekreftet dette, og nevnte beredskap/redning og dronefag som aktuelle eksempler.
• Ungdom utenfor skole og arbeidsliv: Det ble pekt på at ungdommer som ikke fullfører videregående representerer en stor ubenyttet ressurs, og at det å få disse tilbak

Sammendraget er utarbeidet med støtte fra KI, og kvalitetssikret av ansatte i fylkeskommunen som deltok i møtet.

Spørsmål 1: Innsparing på kostbare tilbud (musikk, spisset toppidrett og yrkesfag)

• Samle spissede tilbud: Flere foreslår å samle kostbare og spissede tilbud (som musikk og toppidrett) på færre skoler i regionen for å spare penger. Noen mener spisset toppidrett bør tas ned, eventuelt i samarbeid med idrettskretsen.
• Musikk vs. Idrett: Noen vil prioritere musikk foran idrett fordi toppidrettsutøvere har bedre forutsetninger for å unngå utenforskap enn musikkelever. Andre foreslår å redusere musikkundervisningen (for eksempel mer gruppeundervisning framfor en til en). Samtidig påpekes det at en til en-undervisning er helt avgjørende for å bli profesjonell musiker.
• Yrkesfag: Yrkesfaglige utdanningsprogram bør ikke reduseres mye, da samfunnet trenger fagarbeidere. Det foreslås heller å ha færre, mer samlende Vg2-tilbud, øke samarbeidet med næringslivet slik at de kan bidra til å finansiere utstyr, og å fylle opp klassene i distriktene med voksenelever for å utnytte ledig kapasitet.
• Alternative kutt: Det stilles spørsmål ved om fylkeskommunen heller burde se på besparelser i sentral administrasjon (stab, næring og kultur), samt bruke kunstig intelligens for å effektivisere kollektivtransporten (AtB), fremfor å kutte i skoletilbudet.

Spørsmål 2: Sikre nødvendig arbeidskraft med synkende ungdomskull

• Tett samarbeid med næringslivet: Næringslivet på Fosen trenger flere fagarbeidere, spesielt innen bygg og anlegg, forsvar, og grønn/blå sektor. Det kreves et mye tettere samarbeid der næringslivet tar større ansvar, for eksempel gjennom ordninger med ett år på skole og tre år i bedrift.
• Kvalitative behovsanalyser: Flere påpeker at fylkeskommunen ikke bare kan styre etter søkertall, men må se på samfunnets faktiske kompetansebehov. Det foreslås å bruke utviklingsredegjørelser fra de faglige rådene som styringsverktøy for å vite nøyaktig hva slags utdanninger som trengs.
• Spissede og nye linjer: For å møte fremtidens behov foreslås nye og tilpassede retninger, som studieforberedende for ingeniørutdanning med praktiske fag, bærekraftig kraftutvinning, beredskap/forsvar, og dronefag.
• Gjør studieforberedende mer praktisk: For å få flere til å velge det rimeligere studieforberedende løpet, foreslås det å gjøre dette mye mer variert og praktisk rettet, da mange elever i dag er skoleleie blant annet på grunn av tung teori.

Spørsmål 3: Ivareta elevens beste ved endringer

• Krav om bedre kollektivtilbud: Dette var et gjennomgående krav fra flere. For å bevare skolene på Fosen og la elever bo hjemme lengst mulig, må kollektivtilbudet utbedres kraftig. Ingen ungdommer bør ha lengre reisevei enn én time hver vei. Dårlig transport innad på Fosen fører til at elever heller flytter på hybel til Trondheim.
• Hybel og elevhjem (internat): 16-åringer bør ikke bo alene på private hybler uten støtte. Dersom elever må flytte, bør det opprettes internater eller elevhjem med miljøarbeidere ("foreldrerolle") til stede. Private hybler er ofte så dyre at borteboerstipendet ikke dekker det, noe som i praksis gjør skoletilbudet avhengig av foreldrenes økonomi.
• Sårbare elever: Elever med spesielle behov, faglige utfordringer, og bosatte flyktninger må skjermes. Disse må kunne bo hjemme og sikres et tilrettelagt, daglig skysstilbud.
• Inntaksregler: Noen foreslår å endre opptaksgrensene slik at det blir vanskeligere for Fosenelever å søke seg til Trondheim, samtidig som elever fra Trondheim motiveres til å ta opplæringen sin i distriktet (som på Johan Bojer).

Spørsmål 4: Sammenslåing og nedleggelse av skoler

• Nei til skolenedleggelser på Fosen: Det er stor motstand mot å legge ned noen av de tre skolestedene på Fosen (Johan Bojer, Fosen vgs og Åfjord vgs). Avstandene er for store, og en nedleggelse vil ødelegge mye for et helt distrikt og tvinge fram lang dagpendling.
• Støtte til felles administrasjon: Å slå sammen skolene på Fosen administrativt (felles ledelse/rektor) ses på som et langt bedre alternativ enn å legge ned skolesteder. Flere mener dette er en uproblematisk måte å spare penger på med minst negativ innvirkning på elevenes utdanning.
• Advarsler om administrativ sammenslåing: Samtidig påpekes det at felles administrasjon over så store avstander kan føre til stor slitasje på lederne. Noen mener det er lite penger å spare på dette, og at rektor fort blir en administrativ leder i stedet for en skoleutvikler.
• Spesialisering per skole: Et alternativ til nedleggelse er at hver skole på Fosen spesialiserer seg mer på ulike retninger (f.eks. store maskiner i Åfjord, elektronikk i Johan Bojer, og flyfag på Fosen vgs) fremfor at alle skal tilby alt.

Åpen post: Generelle innspill fra møtet på Fosen

• Frafall ved hybelboing: Deltakere uttrykte bekymring for at lengre avstander og hybelboing kan føre til mer frafall.
• Behold studiespesialisering (ST): Rektorene ved Johan Bojer vgs og Fosen vgs understreket at det er svært viktig å beholde studieforberedende lokalt. Dette sikrer fulle stillinger og kompetente lærere som også underviser på yrkesfag. Uten et lokalt ST-tilbud vil ressurssterke familier flytte fra Ørland, og ungdommen vil ikke nødvendigvis returnere.
• Trafikk andre veien: Johan Bojer tar allerede inn elever fra Trondheim på grunn av kapasitet. Skolen uttrykte at fylket heller bør la flere fra byen pendle med båten ut til Fosen, i stedet for å bygge ut ny kapasitet i Trondheim.
• Dagens opplæringslov gir voksne rett til opplæring hvis de ikke har fullført. Det ble advart om at kutt i ungdomsopplæringen nå, fort bare forskyver utgiftene fordi fylket må betale for voksenopplæring eller økte sosialbudsjetter senere, noe som ikke gir noen reell innsparing. 

Sammendraget er utarbeidet med støtte fra KI, og kvalitetssikret av ansatte i fylkeskommunen som deltok i møtet.

Spørsmål 1: Innsparing på kostbare tilbud (musikk, spisset toppidrett og yrkesfag)

• Kutt i spisset toppidrett: Det er enighet blant flere om at spisset toppidrett bør være et av de første stedene man kutter, da dette ikke anses som en lovpålagt fylkeskommunal oppgave. Noen mener at kostnadene for dette heller bør bæres av idretten selv, som Olympiatoppen eller idrettsforbundet. Andre advarer om at et kutt her kan føre til fremvekst av private aktører (som NTG/Wang) og økt utflytting fra fylket.
• Musikk, dans og drama (MDD): Betydningen av musikk, dans og drama løftes fram som svært viktig for det lokale kulturlivet, frivilligheten og folkehelsen, spesielt på Innherred. Som et alternativ til å fjerne plasser, foreslår flere å redusere satsen/tildelingen per elev, eller å samlokalisere tilbudene ved færre skoler (for eksempel på Inderøy) for å skape bærekraftige fagmiljøer.
• Yrkesfag og påbygg: Yrkesfag ansees som samfunnskritisk for å dekke næringslivets fremtidige behov, og mange advarer mot å redusere dette tilbudet. For å spare penger foreslår flere å stramme inn på tilbudet om påbygg, slik at yrkesfag forbeholdes de som faktisk ønsker å ta fagbrev, mens de som primært ønsker studiekompetanse sluses inn på studieforberedende løp fra starten av.
• Alternative løsninger: Flere foreslår å spare penger på å kutte ned på ressursbruken rundt eksamensavvikling. Det foreslås også å flytte mer av den kostbare yrkesopplæringen direkte ut i bedriftene.

Spørsmål 2: Sikre nødvendig arbeidskraft med synkende ungdomskull

• Tettere samarbeid med næringslivet og mer praksis: Deltakerne understreker behovet for at en større del av opplæringen skjer direkte ute i bedriftene. Fleksible løsninger som 1+3-løp og økt bruk av praksisdager nevnes som tiltak for å gi mer relevant kompetanse.
• Beholde yrkesfag lokalt: For å sikre rekruttering til lokalt næringsliv, må yrkesfagtilbudene opprettholdes i nærheten av de bedriftene som har læreplassene. Dersom tilbudene flyttes for langt unna, frykter man at færre vil velge yrkesfag, noe som vil ramme fagarbeiderdekningen.
• Voksenopplæring og omstilling: For å bøte på mangelen av unge, foreslås det å gjøre det enklere for voksne å ta utdanning, bytte yrke eller ta fagbrev på jobb. En tettere samhandling mellom skole og NAV for å utdanne voksne som står utenfor arbeidslivet (AFT-tiltak), løftes fram.
• Bedre tallgrunnlag: Flere i Værnesregionen påpeker at fylket bør bruke prognoser fra KOMPAS i stedet for SSB, da disse historisk har truffet bedre og viser en lavere forventet elevtallsnedgang for regionen.

Spørsmål 3: Ivareta elevens beste ved endringer

• Beholde nærskolen for de yngste: Mange spiller inn at det er viktig at spesielt Vg1-elever får gå på sin lokale nærskole, da 16-åringer ofte ikke er modne nok til å flytte på hybel. De mest sårbare elevene og de med særskilte behov (ITO) må skjermes for lange reiser og hybelliv.
• Hybelliv og transportutfordringer: Dersom skoler sentraliseres, bør fylkeskommunen etablere trygge boenheter/hybelhus tilknyttet skolene, med tett oppfølging fra fagutdannede miljøarbeidere. Flere peker på at kollektivtilbudet på tvers av kommunene på Innherred i dag er for dårlig, og at skysstilbudet må forbedres dersom elevene skal dagpendle.
• Små og trygge skoler motvirker utenforskap: Mindre skoler framheves som avgjørende for elever som sliter med skolevegring og utenforskap. Disse elevene risikerer å forsvinne på store skoler, og et mangfold i skolestørrelse anses derfor som viktig.
• Digital undervisning: Mens noen ser nettundervisning som en mulig besparelse og en mulig løsning når reiseavstandene blir lange, advarer andre mot utstrakt bruk av nettskole fordi det fjerner nødvendig sosialisering og kan forsterke utenforskap og psykiske problemer.

Spørsmål 4: Sammenslåing og nedleggelse av skoler

• Delte meninger om administrativ sammenslåing: Flere er skeptiske til å beholde skolesteder med felles ledelse, og omtaler dette som en lite besparende "seigpining" som svekker lokalt lederskap og arbeidsmiljø. Disse mener det er bedre å faktisk legge ned skoler (for eksempel små skoler på Innherred) for å skape bærekraftige løsninger.
• Forsvar av lokal tilstedeværelse: Andre støtter administrativ sammenslåing fullt ut, særlig som et verktøy for å sikre at skolestedene og linjene overlever i distriktene, for eksempel en sammenslåing av Verdal vgs og Levanger vgs, eller Mære landbruksskole og Inderøy vgs.
• Skolenes særpreg og spesialisering: I stedet for å kutte overalt med "ostehøvel", foreslås det at skolene spesialiserer seg og fordeler tilbudene. Særlig Inderøy vgs. og MDD-linjen diskuteres; noen mener Inderøy vgs bør styrkes og få all MDD-virksomhet samlet hos seg grunnet sterkt fagmiljø og høy gjennomføring, mens andre peker på Inderøy vgs som en skole som bør legges ned.
• Kvalitet og miljø: Flere påpeker at sammenslåing kan gi bedre handlingsrom, mer robuste hjelpetjenester og sterkere fagmiljøer som kommer elevene til gode.

Åpen post: Generelle innspill fra møtet for Innherred og Værnes

• Justering av ansatte før struktur: Det ble poengtert at færre elever naturlig bør føre til færre lærere og ansatte. Man bør imidlertid justere ned antall ansatte og bevare skolestrukturen så lenge som mulig i påvente av at elevkullene vil vokse igjen. Fylkeskommunen bemerket at skolestrukturendringer og antall ansatte henger sammen.
• Næringslivets behov lokalt: Representanter fra næringslivet gjentok at utdanning må skje der bedriftene er. Hvis linjer flyttes for langt vekk fra lærebedriftene, mister næringslivet lærlingene sine. Det ble også bedt om økte lærlingtilskudd og mer informasjon om alternative, praksisnære løp som 3+1 og 0+4.
• Ansvar også i byene: Det ble stilt spørsmål ved om strukturendringer kun rettes mot distriktene, og foreslått at overkapasitet i Trondheim kan løses ved at elever pendler ut til randkommunene.
• MDD som samfunnsaktør: Creo spilte inn at MDD-linjene bør bestå spredt slik de er i dag, da de er tett integrert i sine lokalsamfunn og bidrar til attraktivitet og bolyst utenfor Trondheim.
• Ungdom og hybelliv: Levanger ungdomsråd spilte inn at stipendene må økes dersom tilbudsstrukturendringer fører til at flere må bo hybel. Taler mente at stipendet nå er så lavt at elever som ikke får økonomisk støtte fra foreldrene sine, ikke nødvendigvis har råd til å flytte på hybel. Dette kan i verste fall føre til at økonomi kan bli en barriere for å fullføre skolen.
• En hybelboer spilte inn at hybellivet gjør ungdom mer robuste, og at voksne noen ganger «skremmer» ungdommen unødig med at det å bo på hybel ikke er bra.
• Fullføringsreformen: Det ble spilt inn at Fullføringsreformen fører til at elever blir værende lenger i videregående opplæring (opp mot 20 år), og at dette potensielt vil kunne kompensere noe for den forventede elevtallsnedgangen.

Sammendraget er utarbeidet med støtte fra KI, og kvalitetssikret av ansatte i fylkeskommunen som deltok i møtet.

Spørsmål 1: Innsparing på kostbare tilbud (musikk, spisset toppidrett og yrkesfag)

I Trondheim skapte forslaget om å kutte i kostbare tilbud en del engasjement, særlig knyttet til musikk, dans og drama (MDD).

• Forsvar for musikk og kultur: Mange advarer mot å kutte i musikktilbudet i Trondheim. Det påpekes at musikklinjene har fulle klasser, betydelig oversøking og høy gjennomføringsgrad i byen. En reduksjon her vil ifølge deltakerne svekke det trønderske kulturlivet, ramme rekrutteringen til institusjoner som Trøndelag Teater og TSO, og monne lite rent økonomisk i det store bildet.
• Kutt i spisset toppidrett: Flere mener det er riktig å redusere eller fjerne spisset toppidrett for å spare penger, ettersom dette kun treffer noen få og ikke er et lovpålagt tilbud. Samtidig påpekes det at kutt her kan føre til at private aktører overtar tilbudet.
• Kutt i påbygg framfor yrkesfag: For å spare penger på yrkesfag, foreslår flere å stramme inn på muligheten til å ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (PB3). Det oppleves som unødvendig dyrt at elever går to år på kostnadskrevende yrkesfag for deretter å ta påbygg, ofte med svake resultater.

Spørsmål 2: Sikre nødvendig arbeidskraft med synkende ungdomskull

For å gi samfunnet og næringslivet den kompetansen de trenger, foreslås flere endringer i måten skolene organiseres på.

• Få elevene ut i lære: Flere understreker at elever i større grad bør oppfordres til å fullføre læretiden og ta fagbrev før de eventuelt tar påbygg. Dette for å sikre at samfunnet får den fagarbeiderkompetansen som trengs. Elever som tidlig vet at de vil ha høyere utdanning bør heller rutes inn mot studieforberedende (ST).
• Tettere kobling til næringslivet: Skolen må samarbeide tettere med arbeidslivet. Det foreslås at bedrifter tar et større medansvar for opplæringen, for eksempel ved at generell introduksjon skjer på skolen, mens den fagspesifikke opplæringen skjer ute i bedrift fra dag én.
• Inntaksmodell og rådgivning: Enkelte foreslår å reversere fritt, karakterbasert inntak. Argumentet er at høyere karakterkrav enkelte steder hindrer motiverte "praktikere" i å komme inn på yrkesfag, slik at de havner i store ST-klasser hvor de står i fare for å falle fra. Det påpekes også at rådgiverne på ungdomsskolen må gi råd basert på hva samfunnet faktisk har behov for.

Spørsmål 3: Ivareta elevens beste ved endringer

Temaet elevens beste handlet i Trondheim i stor grad om kvaliteten på undervisningen og forskjellene mellom by og distrikt.

• Stopp overbooking i byskolene: De som ytret seg via padlet i folkemøtet var i stor grad enige om at skoleeier bør slutte med "overbooking" i byskolene (at man fyller opp klasser så mye som mulig, opp mot 30–32 elever, for å spare penger). Deltakerne mener dette går utover kvaliteten og særlig rammer sårbare elever som trenger tett oppfølging.
• Likeverdige forhold: Det påpekes at det ikke er likeverdige forhold mellom by og distrikt. Flere peker på at lærertettheten må være jevnere; det oppleves av enkelte urettferdig at byungdom sitter i klasser på over 30 elever for å finansiere grupper på under 10 elever i distriktene.
• Skjerming av minoritetsspråklige: Flere peker på at minoritetsspråklige elever og deltakere i voksenopplæringen må skjermes mot nettskole. Disse gruppene trenger fysisk oppmøte for språkopplæring, integrering, sosialisering, og for at skolen skal kunne fange opp eventuell negativ sosial kontroll.

Spørsmål 4: Sammenslåing og nedleggelse av skoler

På spørsmålet om framtidig struktur var budskapet fra Trondheim ganske samstemt: Byen kan ikke ta flere generelle «ostehøvelkutt», og strukturen i distriktene må i stedet strammes inn.

• Nei til flere "ostehøvelkutt": Flere mener det er uansvarlig å la effektivisering gå ut over kvaliteten ved de store skolene. Mange påpeker at organisatorisk og administrativ sammenslåing sparer for lite penger.
• Nødvendig med nedleggelser i distriktene: Deltakere i Trondheim mener fylkeskommunen nå må ta de tunge debattene om å legge ned eller slå sammen skoler i distrikter med synkende elevtall. Det argumenteres for at dette monner mye mer økonomisk enn å legge ned velfungerende og dyre utdanningstilbud.
• Konkurranse fra privatskoler: Det advares mot at dersom fylkeskommunen kutter i tilbud i Trondheim (som idrett og musikk), vil private skoler ta over disse elevene, noe som gjør at den offentlige skolen taper ytterligere terreng.

Åpen post: Generelle innspill fra møtet i Trondheim

Det kom flere muntlige innspill, hovedsakelig fra skoleledere, lærere, idretten og næringslivet.

• Tåler ikke mer omstilling: En rektor spilte inn at Trondheimsskolene ikke tåler flere "ostehøveltrekk". Byens skoler har omstilt seg i årevis, og grensen for hva som kan gjøres uten at det går ut over kvaliteten er nådd. De største strukturelle grepene må derfor tas i regionene utenfor byen framover.
• Frafall er dyrest: NHO Trøndelag understreket at utdanning er en investering, og at det aller dyreste for samfunnet er ungdom som ikke fullfører. De uttrykte også at det viktigste for næringslivet ikke er hvor mange som søker yrkesfag, men hvor mange som faktisk går over i lære etter Vg2.
• Forsvar for spisset toppidrett (skiskyting): Trøndelag skiskytterkrets uttrykte at de setter stor pris på samarbeidet med Heimdal vgs. De advarte mot at en nedleggelse av dette tilbudet kan føre til at det opprettes private toppidrettsgymnas, noe som vil bli mye dyrere for idretten og elevene. Fylkeskommunen presiserte at det kun er "spisset toppidrett" som vurderes kuttet, ikke ordinære idrettsfag.
• Musikk motvirker sentralisering: Råd for kunst og kultur, samt lærere og rektor ved en av skolene, argumenterte for at musikk-, dans- og dramalinjene burde opprettholdes som i dag. De fremhevet at elever som utdannes inn i kulturfeltet blir ressurspersoner som gjør lokalsamfunnene mer attraktive å bo i, noe som motvirker sentralisering. De oppfordret fylket til å frede kulturtilbudene i Trondheim, særlig fordi elevtallet i byen forventes å stige igjen i fremtiden.
• Påbygg ødelegger for fagbrev: En lærer støttet kutt i påbygg, og kalte det en dyr vei til studiekompetanse som bidrar til at potensielle, sårt trengte fagarbeidere i stedet begynner på studiespesialisering og ramler fra.

Sammendraget er utarbeidet med støtte fra KI, og kvalitetssikret av ansatte i fylkeskommunen som deltok i møtet.

Spørsmål 1: Innsparing på kostbare tilbud (musikk, spisset toppidrett og yrkesfag)

• Kutt i spisset toppidrett: Det er enighet om at spisset toppidrett kan kuttes eller reduseres, da dette ikke anses som en lovpålagt kjerneoppgave.
• Effektivisering av musikk: For å bevare musikk-, dans- og dramalinjer (MDD), foreslås det at faget drives billigere, for eksempel ved mer gruppeundervisning framfor dyrere én-til-én-undervisning. Andre foreslår å samle tilbudet, for eksempel ved å legge det til Olav Duun vgs og legge ned på Inderøy vgs.
• Yrkesfag og bedriftssamarbeid: Yrkesfag må prioriteres for å dekke næringslivets behov, men kostnadene kan reduseres ved å bruke bedriftsnære modeller (BYF) og la større deler av opplæringen skje i lokalt arbeidsliv.
  • Fylkesdirektørens kommentar: Dette er et veldig godt innspill. Samtidig gjør vi oppmerksom på at BYF medfører større kostnader pr elev enn ordinært tilbud.
• Påbygg og administrasjon: Antall elever på påbygg-løp kan reduseres ved å stille krav om fagbrev først, eller ved å rute elever rett inn på studieforberedende (ST) fra VG1. I tillegg ble det foreslått å heller kutte i fylkeskommunens sentraladministrasjon framfor å kutte i skoletilbudene.

Spørsmål 2: Sikre nødvendig arbeidskraft med synkende ungdomskull

• Praksis og lærlinger: For å møte arbeidslivets kompetansebehov, ønsker deltakerne mer bedriftsnær opplæring, for eksempel en fast praksisdag i uka for alle elever, kombinerte 1+3-løp (ett år skole, tre i lære), og sterkere BYF-modeller. Skolen må da styrke støtten og oppfølgingen ut mot bedriftene.
• Skolesteder motvirker fraflytting: Utdanningstilbudene må bevares lokalt for at distriktene, med fremtidig behov for arbeidskraft i for eksempel industri og gruvedrift, skal beholde folk. Hvis de unge må reise bort for å utdanne seg, risikerer Namdalen at de etablerer seg hos større aktører utenfor regionen.
• Livslang læring: Det foreslås å se voksenopplæringen i mye tettere sammenheng med ungdomsopplæringen for å utnytte skolekapasiteten bedre og møte arbeidsmarkedets omstillingsbehov.

Spørsmål 3: Ivareta elevens beste ved endringer

• Store avstander er utfordrende: Regionen har lange avstander, med en kjøretid på nærmere 6 timer fra ytterpunkt til ytterpunkt mellom de videregående skolene. Elevenes geografiske forutsetninger og utfordringer med reisetid må tas på alvor.
• Hybellivet og sårbare elever: Å tvinge særlig unge Vg1-elever eller sårbare elever på hybel vil ifølge flere kunne føre til psykisk uhelse og økt frafall. Dersom avstandene blir for lange, er fylkeskommunen eller kommunen nødt til å etablere oppfølging gjennom egne boenheter med miljøpersonell, og det er også en utgift.
• Smidigere løsninger: Før enkeltskoler legges ned, må man vurdere dager med nett-/digitalundervisning og bedre samhandling mellom skolene for å redusere reisebelastningen til elevene.

Spørsmål 4: Sammenslåing og nedleggelse av skoler

• Motstand mot nedleggelse i Namdalen: Det advares mot nedleggelse av enkeltskoler (som Grong og Ytre Namdal) i regionen på grunn av de store geografiske avstandene.
• Ta kuttene i bynære strøk: Flere peker på at det er mer naturlig å slå sammen eller legge ned skoler der skolene ligger tett eller elevtallsnedgangen i antall er størst, som på Innherred og i Trondheim, fremfor i grisgrendte strøk i Namdalen. (Nedgangen i Namdal er anslått til kun ca. 100-200 elever fram til 2040).
• Spesialisering i stedet for "ostehøvel": Et alternativ til nedlegging er å la skolene i Namdalen fordele tilbudene mellom seg slik at de blir bærekraftige, for eksempel ved å samle enkelte yrkesfag, mens "grunnmuren" (studiespesialiserende) videreføres overalt.
• Skepsis til administrativ sammenslåing: Forslaget om å beholde skoler, men slå sammen ledelsen, ble møtt med skepsis og ble karakterisert som "seigpining" med marginal økonomisk gevinst. Det var frykt for svekket arbeidsmiljø og manglende evne til fagutvikling uten reell tilstedeværende rektor.

Åpen post: Generelle innspill fra møtet i Namdalen

• Ordførere påpekte at Namdalen geografisk er større enn hele Vestfold. Å sentralisere skolene der skaper enorme sosiale konsekvenser og krever kommunale ressurser for ivaretakelse av 16-åringer langt borte hjemmefra.
• Læring fra industrien: Representanter fra lokalt næringsliv og ordførere nevnte industriparken på Skogmo som et utmerket eksempel på koblingen mellom skole og bedrift, og oppfordret fylket til workshops for å overføre disse erfaringene til andre områder.
• Skolesamarbeid internt: Regionrådet uttrykte stolthet over det sterke samarbeidet mellom namdalskommunene, og opplyste om at regionen vil levere et felles høringssvar for å forhindre en kamp kommune mot kommune og skole mot skole.
• MDD-linja ved Olav Duun vgs ble trukket fram som ei linje som særlig bør beholdes basert på en fersk Sintef-rapport om linjas positive ringvirkninger.

Sammendraget er utarbeidet med støtte fra KI, og kvalitetssikret av ansatte i fylkeskommunen som deltok i møtet.