User name:

UserExtensions.GetUsername()=

Reguleringsplan

Fylkeskommunen skal ifølge plan- og bygningsloven veilede kommuner og utbyggere i planarbeidet. Dette gjøre vi både gjennom kurs og dialog om den enkelte plansak. I tillegg er fylkeskommunen høringsinstans. Uttalelser til slike planer kommer vanligvis Plan- og næringsavdelingen med. Den koordinerer også innspill fra de øvrige seksjonene i fylkeskommunen, blant annet når det gjelder vei og kulturminnevern.

Fylkeskommunen gir innspill ved oppstart av planarbeidet og en uttalelse til planforslag når planen er ute til offentlig høring. Tidlig kontakt gir en god og forutsigbar prosess og kan spare tid ved at innsigelser unngås.

Reguleringsplan – Områderegulering / Detaljregulering

Vedtatte planer gir rett til å disponere arealer i henhold til planen, og er derfor å betrakte som forpliktende avtaler. Vedtatte planer innebærer imidlertid ikke en plikt til å gjennomføre. 

Kommunen utarbeider områderegulering der det er behov for mer detaljerte avklaringer av arealbruken enn det som går frem av kommuneplanens arealdel. En områdeplan gjelder til ny plan blir vedtatt. 

Vi bruker detaljregulering for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer. Private, tiltakshavere organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering.

Vi anbefaler utbyggere å ta kontakt med oss snarest mulig etter oppstartsmøte med kommunen. Dette for å avklare mulige interesser og konflikter. Spesielt gjelder dette arkeologi, som er avhengig av befaring på barmark..

Det er verdt å legge merke til at når kommunen vedtar en plan lagt ut til offentlig ettersyn, er den å betrakte som kommunens plan. Det betyr også at kommunen skal bære utgiftene i forbindelse med saksbehandling fra da av, hvis ikke annet er avtalt.

Hvis det er vesentlige endringer i planen etter å ha vært på offentlig ettersyn, må den vanligvis ut på nytt ettersyn. Ved mindre endringer kan den bli sendt på en begrenset høringsrunde til berørte parter. Ved å legge ut planen med flere alternativer kan vi unngå slike ekstra runder i noen tilfeller.

Det er kommunestyret som vedtar reguleringsplanene – hvis det da ikke foreligger en innsigelse som Kommunal – og moderniseringsdepartementet må avgjøre. En plan gjelder fram til en ny/revidert plan er klar. Når en reguleringsplan skal bli opphevet, krever dette vanligvis en egen prosess.

Ny kommuneplan går foran eldre reguleringsplaner, hvis ikke annet er oppgitt i kommuneplanvedtaket. Reguleringsplanene blir da ikke opphevet, men satt til side på de punktene som er i strid med ny kommuneplan.

Fylkeskommunens oppgaver i reguleringsplanlegging

Fylkeskommunen skal veilede kommuner og utbyggere i planarbeidet. Dette gjør vi både gjennom kurs og dialog om den enkelte plansak. I tillegg er fylkeskommunen høringsinstans. Uttalelser til slike planer er det vanligvis Plan- og næringsavdelingen som kommer med. Avdelingen koordinerer også innspill fra de øvrige seksjonene i fylkeskommunen.

Fylkeskommunen gir innspill ved oppstarten av planarbeidet og kommer med en uttalelse til planforslag når planen er ute til offentlig høring.

For å få en rask og god prosess, er det fornuftig å ta kontakt med fylkeskommunen så tidlig som mulig. Større planer er det fordelaktig å ta opp i Regionalt planforum Regionalt planforum

Når planen omfatter forhold av stor regional eller prinsipiell betydning, må saken frem for fylkesutvalget og i spesielle tilfeller også fylkestinget. Vi vil, i vår veiledning og våre uttalelser, til reguleringsplaner gi praktiske råd til utbyggere og kommuner samt formidle fylkeskommunens interesser i det aktuelle planarbeidet.

Fylkeskommunens interesser og strategi er nedfelt i regionale planer.
Regional planlegging

Videre skal fylkeskommunen videreformidle statlige direktiver og føringer i planleggingen. Her ser du en liste med stikkord over en del av de interesser og forhold som fylkeskommunen gjennom detaljplanleggingen skal bidra til at blir ivaretatt:

-Kulturlandskap og kulturminner (både nyere tids kulturminner og arkeologi, imkludert marin arkeologi)

-Samordnet areal- og transportplanlegging, inkludert fylkesveger og kollektivtrafikk

-Stedsutvikling og bomiljø, inkludert barn og unges interesser og universell utforming

-Vannkvalitet, friluftsliv, strandsone, vilt og ferskvannsfisk

-Næringsutvikling, inkludert akvakultur og rammer for landbruket.

-Arealinteresser knyttet til videregående skoler og andre fylkeskommunale tjenester

Noen av disse ansvarsområdene ligger nært opp til Fylkesmannens og Statens Vegvesens arbeidsoppgaver og blir ofte behandlet i samråd med disse etatene.

Innsigelse og klage

Dersom planen er i strid med viktige regionale eller nasjonale interesser kan fylkeskommunen sette vilkår for vedtak av planen. Hvis kommunen ikke etterkommer vilkårene, er det da en innsigelse i saken. Kommunen kan da ikke vedta den delen av planen det er knyttet innsigelse til. Innsigelser som tar opp forhold av mer enn formell karakter, blir behandlet politisk i fylkeskommunen.

Dersom kommunen ikke vil ta hensyn til en slik innsigelse, går saken til mekling hos Fylkesmannen. Dersom mekling ikke fører fram, kan kommunen be om at saken sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) for avgjørelse.

I kulturminnesaker kan Riksantikvaren i noen tilfeller overprøve fylkeskommunens skjønn og reise innsigelse hvis fylkeskommunen ikke gjør det. Dette fordi fylkeskommunen er delegert kulturminnemyndighet fra Riksantikvaren.

Private har ikke mulighet til å reise innsigelse til en plansak, men de kan påklage kommunens planvedtak. En slik klage må de stile til Fylkesmannen, men sende til kommunen. Kommunen får da mulighet til å omgjøre vedtaket før klagen blir oversendt til Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

 

 

eksempel på reguleringsplan
eksempel på reguleringsplan
Sist oppdatert 24.10.2017