Kunstig intelligens (KI) i skolene

Målgruppen for denne veilederen er skoleansatte og elever. Naviger deg frem til innholdet ved å åpne de ulike innholdselementene under.

KI kan hjelpe både lærere og elever på ulike måter, og slike tjenester kommer til å være en naturlig del av hverdagen til mange av elevene når de kommer ut i arbeidslivet.

Veiledning for skoleansatte og elever

Vi vil at du skal bli god i å bruke kunstig intelligens, og vi vil at du skal: 

  • Reflektere kritisk rundt bruken
  • Vite hvilke muligheter som finnes
  • Lære hvordan du kan lage gode spørsmål og instruksjoner til kunstig intelligens
  • Skjønne hva verktøyene er gode på – og hva som er deres svakheter
  • Reflektere over hvilke etiske og samfunnsmessige utfordringer KI kan føre til 

Ansatte skal benytte godkjente KI-tjenester i tråd med fylkeskommunens retningslinjer. Trøndelag fylkeskommune tilbyr i dag en beskyttet versjon av Microsoft Copilot for ansatte og elever. Når ansatte og elever er innlogget med sin jobbkonto, behandles data innenfor virksomhetens sikkerhets- og personvernrammer. I tillegg har NDLA en trygg og sikker praterobot som elevene og de ansatte har lov å bruke i læringsarbeidet.

Kunstig intelligens (KI)

Kunstig intelligens (KI) eller "artificial intelligence" (AI) på engelsk, er et samlebegrep på datasystemer som kan lære av egne erfaringer og løse komplekse problemer i ulike situasjoner. Hvis en maskin kan løse problemer, utføre en oppgave eller vise andre kognitive funksjoner som likner på menneskelig tenkning, så kan vi si at det har kunstig intelligens. KI kan for eksempel brukes til å kjenne igjen ansikt, oversette språk, spille sjakk, diagnostisere sykdommer og kjøre biler. 

Kunstig intelligens er delt inn i to hovedkategorier: 

  • Kunstig generell intelligens (generative tjenester): Tjenesten har evne til å løse et bredt spekter av oppgaver.
  • Kunstig spesialisert/smal intelligens (spesialiserte tjenester): Tjenesten er spesialisert på å løse én bestemt oppgave.

Språkmodeller

Språkmodeller er en modelltype innen kunstig intelligens som er opplært til å generere menneskeliknende tekst. De er utformet for å forstå og generere tekst i et naturlig språk, noe som gjør dem ideelle for oppgaver som språkoversetting, tekstgenerering og tekstklassifisering. Når språkmodeller skal brukes, trenger de ledetekster eller "prompts" som brukeren mater inn i modellen. En ledetekst er en setning som blir brukt til å generere et svar. 

Det finnes ulike språkmodeller. Per i dag er de største leverandørene OpenAI med ChatGPT og Google med Gemini. Mange kjenner for øvrig til MyAI i Snapchat og liknende KI-løsninger man møter i apper og på nett. ChatGPT, Gemini, MyAI og andre er eksempler på det vi med en samlebetegnelse kaller prateroboter.

Hvordan generer språkmodellene tekst?

Språkmodeller lærer seg å forstå og produsere tekst ved å analysere store mengder tekstdata. De bruker statistikk og mønstre for å forutsi hvilke ord eller setninger som sannsynligvis kommer etter en gitt kontekst. Når en språkmodell er trent, kan den generere tekst ved å kombinere mønstre og sannsynligheter. For eksempel kan den fullføre ufullstendige setninger eller skrive nye setninger basert på tidligere erfaringer.

Det er viktig å huske at datasettet språkmodellene legger til grunn, kan være hele internett. Siden vi ikke har kontroll på det statistiske grunnlaget for praterobotens svar, eller om et datagrunnlag for eksempel er preget av religiøse, politiske eller andre overbevisninger, vil det ikke være mulig å ha full kontroll på faktagrunnlaget bak det prateroboten skriver.

Språkmodeller kan også komme med grove faktafeil. En ulempe med at språkmodeller kan generere tekst selv, er at de av og til finner opp svar. Det er derfor svært viktig at vi alltid sjekker faktagrunnlaget i svaret vi får fra en praterobot.

Microsoft Copilot

Ansatte og elever i fylkeskommunen har tilgang på en beskyttet versjon av Microsoft Copilot bedrift, som betyr at den er trygg og sikker å bruke. Bruk av Copilot bedrift forhindrer lekkasje av konfidensiell bedriftsinformasjon, mens bruk av AI-verktøy på nettet kan eksponere private data for offentligheten. Man sjekker at man er innlogget på Copilot ved å se e-postadressen øverst til høyre på skjermen, og at det lyser grønt «Beskyttet». 

Hva er NDLA sin praterobot

Trøndelag fylkeskommune er en del av NDLA-samarbeidet og har vurdert tjenesten som NDLA har i Min NDLA ut fra funksjonalitet og personvernhensyn. Konklusjonen er at denne tjenesten sikrer ansatte og elever nødvendig funksjonalitet samtidig som personvern ivaretas. Derfor er dette det KI-verktøyet vi bruker i skoler i Trøndelag fylkeskommune.

Språkmodellen kjører fra Microsofts europeiske servermiljø. Dette gjør at ingen interaksjon mellom deg og språkmodellen blir sendt ut av Europa. NDLA lagrer ingen persondata knyttet til denne tjenesten. All samhandling med praterobotene foregår direkte mot Microsoft Azure OpenAI. Det du skriver inn, blir bare lagret av Microsoft i 30 dager, og det blir slettet etter denne perioden. Microsoft vil bare se gjennom loggene ved mistanke om misbruk av tjenesten.

Innlogging:

  1. Gå til ndla.no og velg Min NDLA.
  2. Logg på med Feide. 
  3. Derfra vil det være lenke til tjenesten. 
  4. Eventuelt kan du gå til ai.ndla.no. 

Tjenesten vil ikke være tilgjengelig for de som har eksamen.

Kunstig intelligens (KI) er blitt en naturlig del av både skole, arbeidsliv og hverdagsliv. I Trøndelag fylkeskommune ønsker vi at du som elev skal lære å bruke KI på en måte som styrker læring, kreativitet og kritisk tenkning. Derfor har alle elever tilgang til godkjente og beskyttede KI-verktøy gjennom NDLA KI-chat og Microsoft Copilot.

KI kan være et nyttig hjelpemiddel når du skal lære noe nytt, utforske fagstoff, utvikle idéer eller løse oppgaver. Samtidig er det viktig å huske at KI ikke alltid har rett, og at den aldri kan erstatte din egen kunnskap, refleksjon og vurderingsevne. Du har fortsatt ansvar for arbeidet du leverer og for hvordan du bruker informasjonen du får fra KI.

De sju prinsippene nedenfor skal hjelpe deg å bruke KI på en trygg, ansvarlig og smart måte gjennom skolegangen. Målet er at du skal utvikle ferdigheter som gjør deg godt rustet for videre utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv.

7 prinsipper for bruk av kunstig intelligens (KI) 

  1. Bruk godkjente KI-verktøy

Bruk KI-verktøy som skolen har godkjent for læringsarbeid. I Trøndelagskolen anbefaler vi spesielt NDLA KI-chat, som er tilrettelagt for trygg bruk i utdanning. I tillegg har du som elev tilgang på en skoleversjon av Copilot som du kan logge inn på i nettleseren Edge, https://copilot.microsoft.com.

Disse verktøyene skal bidra til læring, kreativitet og faglig utvikling, samtidig som personvern og informasjonssikkerhet ivaretas.

  1. KI skal hjelpe deg å lære

KI kan være en nyttig læringspartner når du skal utforske fagstoff, utvikle idéer, øve på oppgaver eller få hjelp til å forstå vanskelige begreper. Målet er at KI skal støtte læringen din, ikke gjøre arbeidet for deg. Den beste læringen skjer når du bruker svarene til å tenke, reflektere og utvikle egen forståelse.

  1. Vær kritisk

KI-assistenter kan gi gode og tilsynelatende riktige svar, men er basert på sannsynlighet og ikke kunnskap. KI har ingen forståelse eller kunnskap om svaret er riktig eller ikke. Derfor bør du alltid vurdere informasjonen kritisk, sammenligne med andre kilder og bruke egen faglig vurdering før du stoler på svaret.

  1. Ta vare på personvernet

Når du bruker KI, skal du aldri dele personopplysninger om deg selv eller andre. Dette gjelder blant annet helseopplysninger, karakterer, kontaktinformasjon eller andre opplysninger som kan knyttes til en person. God digital dømmekraft handler om å tenke gjennom hva som er trygt å dele, og hva som bør holdes privat.

  1. Vær åpen om bruk av KI

Bruk av KI er ikke noe som skal skjules. Dersom du har brukt KI i skolearbeidet, skal du følge lærerens retningslinjer og kunne forklare hvordan verktøyet har bidratt i arbeidet ditt. Oppgi KI som kilde på lik linje med andre kilder. Skult bruk av KI regnes som juks.

  1. Følg lærerens føringer

Læreren avgjør når og hvordan KI kan brukes i undervisningen. I noen oppgaver kan KI være en naturlig del av læringsarbeidet, mens det i andre situasjoner kan være begrenset eller ikke tillatt

  1. Bruk KI på en ansvarlig måte

KI skal brukes på en måte som fremmer læring, samarbeid og respekt for andre. Teknologien bør ikke brukes til å spre feilinformasjon, krenke andre eller omgå skolens regler. Ved å bruke KI på en ansvarlig måte utvikler du ferdigheter som blir viktige både i videre utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv.

Kunstig intelligens (KI) kan være et nyttig verktøy i planlegging, gjennomføring og utvikling av undervisningen. Trøndelag fylkeskommune ønsker at alle lærere utforsker mulighetene teknologien gir. Samtidig må alt innhold som genereres av KI vurderes kritisk og kvalitetssikres. Du som lærer har alltid ansvar for det faglige innholdet og må bruke sitt profesjonelle skjønn når KI tas i bruk.

Alle skal benytte KI-verktøy som er godkjent av fylkeskommunen. Dette omfatter blant annet NDLA sin KI-chat og Microsoft Copilot med organisatorisk databeskyttelse. 

Lærerens rolle i å utvikle elevenes KI-kompetanse

Kunstig intelligens er blitt en del av elevenes hverdag og vil være en viktig del av framtidens arbeidsliv og samfunn. Du som lærer har derfor en viktig rolle i å hjelpe elevene med å utvikle kompetanse til å bruke KI på en trygg, kritisk og ansvarlig måte.
 

Dette handler ikke bare om å lære elevene å bruke KI-verktøy, men også om å forstå styrkene og begrensningene ved teknologien. Du bør legge til rette for samtaler og aktiviteter som utvikler elevenes kildekritikk, digitale dømmekraft og evne til å vurdere kvaliteten på informasjon som genereres av KI. Elevene bør også lære å bruke KI på en åpen og etisk måte, med respekt for personvern, opphavsrett og skolens regler for vurdering og akademisk redelighet. 

Dette kan gjøres ved å:

  • diskutere med elevene når KI er nyttig, og når den ikke er det
  • vise hvordan svar fra KI bør kontrolleres mot andre kilder
  • la elevene reflektere over hvordan de har brukt KI i læringsarbeidet
  • utforske gode måter å bruke KI som læringsstøtte fremfor en snarvei til ferdige svar
  • snakke om personvern, kildekritikk og etiske utfordringer knyttet til KI

Målet er at elevene skal utvikle ferdigheter som gjør dem i stand til å bruke KI på en ansvarlig og reflektert måte både i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv.

KI og vurdering

Vurdering av elevers kompetanse er lærerens ansvar og kan ikke overlates til kunstig intelligens. KI kan være et hjelpemiddel i planlegging og utvikling av vurderingsarbeid, men skal ikke erstatte lærerens faglige og pedagogiske vurderinger. 

Elevtekster og andre elevarbeider skal som hovedregel ikke legges inn i KI-tjenester. Det samme gjelder bruk av verktøy som hevder å kunne avdekke om en elev har brukt KI. Slike løsninger er usikre og skal ikke brukes som grunnlag for vurdering av elevers arbeid.

Utviklingen innen KI gjør det viktig å videreutvikle vurderingspraksisen i skolen. Du som lærer bør derfor legge til rette for vurderingssituasjoner som gir elevene mulighet til å vise sin kompetanse på ulike måter, både med og uten bruk av KI.

Hva betyr "prompts"? Prompts kan i KI-sammenheng oversettes til ledetekst eller kommandoer du bruker i kommunikasjonen din med KI. Ledeteksten blir brukt både til å definere på hvilken form KI skal svare og hvilke svar du får. Jo mer spesifikk ledetekstene er, jo bedre svar vil du få. Det kan være lurt å dele en oppgave eller spørsmål inn i mindre deler og sekvenser.

KI kan ikke lese tankene dine, så du må ta en samtale med den. Du må derfor inkludere detaljer og spesifikke referanser i spørsmålene og kommandoene dine. Hvis du opplever at svaret er for langt kan du be om et kortere svar. Hvis svaret er for lett kan du be om mer avanserte svar. Vær alltid kritisk reflekterende til svarene du får fra kunstig intelligens.

Se på prateroboten som en ivrig medelev eller lærer som du kan spørre om alt, og som aldri blir lei av å forklare enklere eller utdype mer og som alltid har tid til å hjelpe. Dette kan være til stor nytte for elever som ikke tør å si at de ikke forstår, eller som ikke har noen å spørre om hjelp hjemme. 

Viktig: Siden dagens prateroboter er språkmodeller og ikke kunnskapsmodeller, er kvaliteten på spørsmålene vesentlig for resultatet. Her er noen eksempler på hvordan en kan lage «prompts» eller ledetekster til praterobotene: 

  • Hva er et synonym for [sett inn ord]? 
  • Oppsummer temaet [sett inn tema] 
  • Definer begrepet [sett inn begrep] 
  • Lag en liste over [sett inn tema] 
  • Gi eksempel på hvordan [sett inn begrep/tema] 
  • Forenkle dette: [sett inn tekst] 
  • Forkort dette: [sett inn tekst] 

Prateroboter kan også være nyttige i andre læringssituasjoner, for eksempel for å øve på kritisk tenking eller å bruke kunnskap: 

  • La oss diskutere fordeler og ulemper med skoleuniformer. Du er imot, jeg er for. Du starter.
  • La oss ha en samtale på spansk om hjemstedet mitt, du starter med å spørre "hvor bor du?". Rett feilene i teksten min underveis.

Dagens språkmodeller er på ingen måte perfekte, og det er viktig at du er klar over dette.

Har språkmodellene meninger?

Prateroboter som ChatGPT har ikke egne meninger. Dette er maskinlæringsteknologi som genererer svar basert på mønstre i treningsdata, uten å ha en subjektiv oppfatning. OpenAI, Google og andre leverandører av prateroboter har strenge retningslinjer for objektivitet. Utviklerne vil ikke at systemet skal være basert på synsing. Dette vil imidlertid ikke forhindre oss i å bruke prateroboter til å uttrykke våre meninger, hvis vi ønsker det.

Forståelse av konsepter:

Språkmodeller kan misforstå konsepter - ofte fordi de ikke forstår hva som er konteksten i en situasjon. La oss ta en enkel oppgave: To biler står på samme sted. Bil A flyttes hundre meter fremover. Bil B flyttes ti meter bakover. Bil A flyttes tilbake til utgangspunktet. Hvor langt er det mellom dem nå? Prateroboten du spør, vil kanskje svare hundre og ti meter. Den forstår ikke at bil A har flyttet seg tilbake, og at det bare er ti meter mellom dem.

Sammenheng i lengre tekster:

Selv om en praterobot husker tidligere svar i en samtale, kan den noen ganger glemme konteksten. Som vi var inne på i forrige punkt er det heller ikke alltid den forstår kontekst. Dette kan føre til inkonsekvent tekstinnhold i lengre tekster. Hvis prateroboten blir bedt om å skrive en bok, kan manglende forståelse og dårlig «hukommelse» gjøre at innholdet i teksten ikke henger sammen.

Dybde i tekst:

Prateroboter kan skape overfladiske fortellinger. Prateroboter kan generere tekst, men fortellingen mangler dybden som en erfaren forfatter kunne tilført.

Faktagrunnlag:

Språkmodeller har ikke full kontroll over faktagrunnlaget som ligger til grunn for teksten de genererer. Det er viktig å kritisk vurdere informasjonen praterobotene gir.

Sitering og referanser:

Prateroboter kan ha problemer med korrekt sitering og referanser. Det er viktig å være klar over at informasjonen den gir, ikke alltid er basert på faktiske kilder. Prateroboten kan av og til finne opp både sitater og referanser. Hvis du ber en praterobot om å sitere fra en bok, en video eller en tekst, klarer den heller ikke å plassere hermetegn på rett sted. Med mindre det er snakk om veldig berømte sitater, klarer den ikke å markere dem skikkelig som et sitat. Dette kommer av at praterobotene ikke vet hvor informasjonen den genererer, kommer fra. 

Kjønnsnøytralitet:

Språkmodeller kan forsterke kjønnsstereotypier, selv om det ikke er intendert. Det er viktig å være bevisst på dette når man bruker slike verktøy. Eksempel: Hvis du ber en praterobot om å skrive en historie om en professor, gjør prateroboten professoren til en mann. Den kan dermed forsterke holdninger om kjønn som allerede eksisterer i samfunnet. Prateroboten kan lage skiller som etableres gjennom antall ganger de er funnet i kildematerialet – men som ikke dermed anses som gyldige i samfunnet.

Krenkelser:

OpenAI, Google og andre leverandører av prateroboter har strenge retningslinjer for å unngå krenkelser. Det er likevel alltid mulig at slike situasjoner kan oppstå. 

Humor og politisk nøytralitet:

Humor og politisk nøytralitet er utfordrende for kunstig intelligens. ChatGPT og andre prateroboter kan generere vitser, men de er ikke alltid morsomme. Vitsene kan også ha implisitte politiske holdninger, uten at det var hensikten. Prateroboter forstår hvordan vitser er bygget opp, men de kjenner ikke alle nyansene som trengs for at de skal være morsomme. De tar heller ikke stilling til alle tolkningsmulighetene en vits kan ha. Humor er noe veldig menneskelig, og det er noe av det som er vanskelig å få kunstig intelligens til å mestre.

Flere retningslinjer

For ansatte i fylkeskommunen: Flere retningslinjer finnes i:Fylkeskommunens retningslinjer for bruk av kunstig intelligens.

Råd om kunstig intelligens i skolen (UDIR)

Kilder: 

  1. Rogaland fylkeskommune - Kunstig intelligens (KI) i skolen
  2. Møre og Romsdal fylkeskommune - Kunstig intelligens i skolen
  3. Store norske leksikon - Språkmodell
  4. Store norske leksikon – Kunstig intelligens
  5. Utdanningsdirektoratet - Språkutvikling
  6. Helsedirektoratet - Ettertrening og helsefagleg rettleiing av språkmodellar

 

Sist oppdatert 07.06.2024