Hør historier fra Trøndelag

Trøndelag fylkeskommune har sin egen podkast. Hver uke får du servert nye historier i lydform.

Hver tirsdag publiseres en ny episode.
Har du tips til hva vi skal lage podkast på? Send tipset til podkast@trondelagfylke.no

Hør siste episode ved å trykke på Spotify-linken under!

Nyeste episode


Tidligere episoder

Fylkespodden - historier fra Trøndelag

Episode #1, 22.10.2021

Er klare for samisk språkuke

Den samiske språkuka Gïelevåhkoe foregår fra 25. til 31. oktober 2021. Målet er å øke kunnskapen om samisk språk og kultur i samfunnet.

Historiker Håkon Hermanstrand sier samisk språkuke er et viktig virkemiddel for at fylkeskommuner og kommuner kan sette søkelys på blant annet samisk språk, men også samisk kultur, historie og samfunnsliv.

Han sier at selv om samisk har vært en del av Trøndelag i tusenvis av år, har det samiske språket hatt en smertefull vei fram mot der vi er i dag.

Bilde av Ellinor Jåma, Vanja Tørresdal, Håkon Hermanstrand og Jenny Fjellheim.
Gleder seg til samisk språkuke: Jenny Fjellheim (f.v.), Håkon Hermanstrand, Ellinor Jåma og Vanja Tørresdal deler sin kunnskap med lytterne i den aller første sendingen av podkasten Fylkespodden – historier fra Trøndelag (Foto: Håvard Zeiner, Trøndelag fylkeskommune).

 

Gjør samisk synlig

Kommunedirektør i Røyrvik, Ellinor Jåma, sier uka er viktig fordi den løfter samisk språk og kultur fram i lyset.
- Den samiske språkuka betyr mye fordi den blant annet bidrar til å synliggjøre og løfte det samiske språket også for andre, sier Jåma.

I barnehager og skoler er det spesielt betydningsfullt for de samiske elevene som blir bedre kjent med det samiske språket og kulturen.

Viktig at kunnskapen kommer inn tidlig

- Trøndelag og Norge er grunnlagt på territoriet til to folk. Det er viktig at begge de to folkene kjenner til hverandres språk og kultur, og da er det fint å begynne med barn og unge som tar ting naturlig, sier Hermanstrand.

Rådgiver ved Rørosmuseet, Jenny Fjellheim, sier det er viktig at barn også møter samisk språk utenfor hjemmet og ordinær undervisningen.

- Det har stor betydning å bli synliggjort på alle arenaer og bli inkludert i landskapet man tross alt lever i, sier Fjellheim.

Mange arrangementer

 - For å vekke interessen for samisk kultur og språk under språkuka er der viktig at kommunene tar et ansvar og legger til rette for at folk får et innblikk i det, sier Jåma.

Den samiske språkuka skal nå ut på mange arenaer og har noe for alle, uansett alder.

Hør podkastepisoden her!

Fylkespodden - historier fra Trøndelag

Episode #2, 25.10.2021

Trenger flere samiske lærere

Det er stort behov for flere lærere med god kunnskap sørsamisk språk og kultur. Lærerstudent Vanja Tørresdal er ettertraktet når hun er ferdigutdannet i 2024.

Tørresdal tar for tiden lærerutdanning med sørsamiske program på Nord Universitet i Levanger. Opprinnelig hadde hun en plan om å bli lege, men slik ble det ikke.

Bilde av deltakere i podkasten Fylkespodden - historier fra Trøndelag.
Klar for sending: Mange vet ikke hvem samene egentlig er og kjenner ikke til samenes historie. Her er lærerstudent Vanja Tørresdal (fra venstre), programleder Håvard Zeiner, historiker Håkon Hermanstrand og rådgiver Jenny Fjellheim samlet i studioet i Steinkjer i forbindelse med innspilling av podkasten Fylkespodden - historier fra Trøndelag (Foto: Arnhild Opdahl, Trøndelag fylkeskommune).

Behov for kunnskap

Hovedgrunnen til at hun valgte lærersporet var først og fremst at hun tidligere jobbet som samisk veiviser. En slik veiviser reiser rundt i hele Norge og forteller om samisk kultur og språk.

Tørresdal tar i dag tredje året på samisk grunnskoleutdanning, og er i det andre kullet som tar nettopp lærerutdanning med sørsamisk.

- Jeg fikk en lags oppvåkning da jeg reiste rundt som veiviser. Det var noe jeg trivdes med og jeg trives også jobbe med barn, sier hun.

Ifølge Tørresdal er det et stort behov for kunnskap om samene i Norge.

- Mange vet ikke hvem samene egentlig er og kjenner ikke historien. Det kan igjen føre til fordommer og hets, sier hun.

På norske premisser  

Historiker Håkon Hermanstrand er enig. Han har jobbet med samiske temaer i en årrekke og i sommer ble han slått til doktor med en avhandling om sørsamisk historie. Han sier det som foregikk i skolen var på norske premisser og med norsk språk. Det gjorde det langt fra lett for samene å kreve samiske innhold i skolen.

- Lenge var det slik at en ikke skulle slippe til det samisk, det undertrykte, sier han.

Ifølge Hermanstrand tok ikke det offentlige Norge avstand fra dette før etter 2. verdenskrig.

Reiste hjemmefra som sjuåring

Rådgiver ved Rørosmuseet, Jenny Fjellheim, oppleve selv hvordan det var å få samisk opplæring i skole. Da hun var sju år i 1974 startet hun nemlig på sameskolen i Snåsa. Selv bodde hun på Røros sammen med foreldrene.
Hun opplevede skolegangen som det naturligste i verden, men hun legger ikke skjul på at det gikk på bekostning av oppveksten i hjemmet.

- I ettertid ser jeg at det har vært en stor berikelse å ha «internatsøsken» i hele det sørsamiske området, sier hun.

Hør podkastepisoden her!

Fylkespodden - historier fra Trøndelag

Episode #3

Større aksept for de samiske


På 1800-tallet forsøkte norske myndigheter å regulere reindriften i Norge da de mente at reindriftsnæringen var en næring som var dømt til å dø. Årsak: De mente reindrift og nomadisme var primitive kulturer.

På 1800-tallet mente flere i Norge, spesielt deler av myndighetene, at reindriftsnæringen kom til å dø ut og gå under i møtet med den moderne, norske kulturen.

Stort engasjement

I dag er det heldigvis annerledes og en av dem som er stolt av å være same er Vanja Tørresdal. Hun studerer for tiden til å bli lærer på Nord universitet i Levanger. Lærerstundeten forteller om et stort engasjement blant mange unge.

- Det er mange som tar tilbake sin samiske identitet. De begynner å lære seg språket, historien og kulturen, sier hun.

I dag er hun spesielt stolt av sin samiske identitet, men da hun var liten kunne hun tvile litt på om hun skulle ta på seg gaptaen (kofta, red.anm.) eller ikke. Nå er det annerledes.

- Jeg bærer den med stolthet fordi det er jo meg, sier hun.

Flere stemmer

Rådgiver ved Rorsmuseet, Jenny Fjellheim, sier det har skjedd mye bra når det kommer til å synliggjøre samisk kultur fram til i dag. Det var ifølge Fjellheim mange som frontet samisk kultur også på 1970-tallet, men det var ikke noe «alle» kunne gjøre.

- Det at vi nå får flere stemmer som framsnakker det samiske er gledelig. På 1970-tallet var ikke det aktuelt, sier hun.

Historiker Håkon Hermanstrand mener noe av grunnen til økt samisk synlighet er at flere tar ansvar.

- Nå er det ikke lenger bare et samisk ansvar. Det går mer inn i det totale ansvaret, sier han.

Vegskilting med samiske navn er et eksempel.

- Dette er en påminnelse om at Trøndelag består av flere folk, ikke bare de med norsk morsmål, sier han.

De små, viktige tingene

Lærerstudent Vanja Tørresdal sier det i fortsettelsen blir viktig å fortsette med de små tingene. De kan ifølge henne utgjøre en stor forskjell.

- Vi må høre mer samisk i det offentlige rom og se flere samiske ord i hverdagen. Språket må vises fram. Jeg tror vi blir litt usynliggjort fordi vi ikke har vært der. Når vi først kommer fram, så synes folk det er litt rart. Men fortsetter vi å synliggjøre de små tingene i hverdagen så blir det til slutt normalt, sier hun.

Hør mer i podkasten Fylkespodden – historier fra Trøndelag 

Trøndelag trenger flere innbyggere

Fylkesordfører Tore O. Sandvik sier den største utfordringen i Trøndelag når det kommer til det grønne skiftet er kapasitetsproblemer. Kort fortalt: Trøndelag har for få innbyggere.

- Når jeg møter ordførere, kommunedirektører og sjefer fra næringslivet så er det en ting som går igjen: De mangler arbeidskraft, sier han.

Sandvik er opptatt av at Trøndelag blir en enda mer attraktiv region slik at flere studenter blir igjen i fylket.

Bilde av Tore O. Sandvik og Kjersti Bjørnevik.
Fylkesordfører Tore O. Sandvik og programleder i Fylkespodden, Kjersti Bjørnevik, i samtale i studioet i Trondheim (Foto: Øystein Grimstad, Trøndelag fylkeskommune).

- Samtidig må flere gjennom videregående skole, få lærlingeplasser, bli fagarbeidere og flere må bli sykepleiere og omsorgsarbeidere. Vi må bli flinkere til å fylle på med kompetanse, sier han.

En viktig del av det grønne skiftet handler også om å opprettholde bosetting i hele Trøndelag, skal vi tro fylkesordføreren.

Hør podkastepisoden her!

Bilde av Ketil Hustad og Ola Marius Ryan
Programleder Ketil Hustad (t.v.) og Ola Marius Ryan fra Nord Universitet (Foto: Ketil Hustad, Trøndelag fylkeskommune).


Visste du at det akkurat nå foregår en festival i hele ni kommuner i Trøndelag?

25. oktober - 15. november arrangeres nemlig kunst- og kulturfestivalen Vrimmel - både nord og sør i Trøndelag.

Med over 170 arrangementer har festivalen noe for alle og mangfoldet er stort.

Festivalsjef i Røyrvik og leder av kulturskolen i Røyrvik, Magnhill Gaarder Dahl, sier engasjementet rundt kultur er høyt i kommunen.

Røyrvik er nemlig et av stedene der festivalen skjer. Dahl sier hele 80 prosent av grunnskoleelevene i Røyrvik kommune er med på kulturskolen. Mange deltar også på Vrimmelfestivalen, og festivalsjefen sier Vrimmelfestivalen betyr ekstra mye etter en lang nedstenging.

Bilde av Magnhill Gaarder Dahl
Festivalsjef for Vrimmelfestivalen i Røyrvik, Magnhill Gaarder Dahl (Foto Ketil Hustad, Trøndelag fylkeskommune),

- Det er et stort engasjement i Røyrvik, og det betyr ekstra mye nå etter koronatida. Vi er en liten bygd og når det skjer noe så er folk med, sier Dahl.

I podkasten får du også høre en spesiallaget pandemi-rap fremført av David Brumann.

Kom i festivalstemning  og hør podkastepisoden her! 

Les mer om festivalen her.

Bilde av Ketil Hustad og Håvard Zeiner
Programlederne Ketil Hustad (t.h.) og Håvard Zeiner i Fylkespodden (Foto: Anette Bersås, Trøndelag fylkeskommune).


Har du du hørt om Den kulturelle skolesekken (DKS), Norges største kulturformidlingsordning?

Hvis du har det som programleder Håvard Zeiner, så har du kanskje lest om Den kulturelle skolesekken i barnas ukeplaner som kommer fra skolen - uten å vite at det her er snakk om Norges største kulturformidlingsordning.

Faktisk får alle mennesker mellom 6 og 19 år oppleve kunst og kultur gjennom Den kulturelle skolesekken.

Ketil Hustad jobber i Ung Kultur-teamet som har ansvar for Den kulturelle skolesekken i fylket og har jobbet i ordningen i alle de 20 årene den har eksistert. I denne podkasten forteller han om hvor viktig et kulturelt møte kan være for barn og unge. Ordningen er også hele tiden i endring, både på grunn av nye trender, pandemi og ny kunnskap om barn og unges levevilkår.

Visste du at forfatter Nina Elisabeth Grøntvedt skrev boka “Rumpa til Ivar Lykke” etter et inspirerende besøk på Trøndelag Teater? Og at boka har fått en avlegger i form av kortfilmen “Rumpa” som nå er på turné? Hør historien denne episoden av Fylkespodden.

Hør også om drosjesjåfør og politisk rådgiver Kjetil Utne og et spesielt møte under en drosjetur som førte til en lang reise med sykkel til India. Utne turnerer i Den kulturelle skolesekken for å fortelle om sine opplevelser.

I 2022 blir Trøndelag europeisk matregion. Fylkespodden vil dekke dette neste år, men i denne episoden får du en liten smakebit om hvordan Den kulturelle skolesekken planlegger for matkultur i skoletiden.

Hør podkasten her! 

Les mer om Den kulturelle skolesekken her.

Les mer om prosjektet “Rumpa” her.

Les mer om “Å sykle til India” her. 

Bilde av Are Sende Osen og Ketil Hustad
Fascinert av gamle konger: Are Sende Osen har laget to podkastsesonger om gamle norske konger. Her er han i studio sammen med programleder Ketil Hustad (Foto: Håvard Zeiner, Trøndelag fylkeskommune).

Programleder, journalist og forfatter Are Sende Osen har siden høsten 2020 hatt suksess med NRKs podcastserie “Kongerekka”. Høsten 2021 ble den andre sesongen lansert. I tillegg er Osen aktuell med “Kongerekka” i bokform.

Programledere i Fylkespodden, Ketil Hustad og Håvard Zeiner, møtte Osen på NRK Tyholt, og i sendingen får du naturlig nok servert en rekke historier om trønderske konger og gammel historie.

På spørsmål om hvordan Osen kom på ideen om å lage en podkast om tidligere norske konger, svarer han slik:

 - Da TV-serien Game of Thrones slutta fikk jeg et hull i livet mitt. Så oppdaget jeg at historiene om de gamle norske kongene har de elementene som Game of Thrones har.

Hør mer i podkasten Fylkespodden – historier fra Trøndelag!

Bilde av Per Steinar Brevik og Hildur Norum .
Jula før og nå: Arkeolog og konservator Per Steinar Brevik og museumspedagog Hildur Norum viser fram en primstav. Med en strek for hver dag samt en rekke symboler visste en alltid hva en skulle gjøre (Foto: Håvard Zeiner., Trøndelag fylkeskommune).


I Middelalderen kunne du miste gården hvis du ikke hadde nok øl før jul. Og nissen var ingen jovial fyr med skjegg.

I ukas utgave av Fylkespodden – historier fra Trøndelag snakker vi om jula. Vi har fått besøk av museumspedagog Hildur Norum og arkeolog og konservator Per Steinar Brevik. Begge jobber på Stiklestad nasjonale kultursenter.

Visste du at vi har feiret jul så lenge at vi ikke lenger vet hva ordet «jul» betyr

Overjordisk

Det som er sikkert er at de feiret jul også i jernalderen, lenge før jula ble en kristen høytid. Flere mener at jula opprinnelig var en hedensk fest som ble feiret rundt vintersolverv, altså 21. eller 22. desember.

Før var jula noe overjordisk – en tid da skillet mellom levende og døde, ble visket.

- Det er mye tro knyttet til frykt og død i jula, sier Brevik.

Samtidig lever mange av de virkelig gamle juletradisjonene i beste velgående i dag.
- Mange tenker nok ikke på at det vi gjør i jula i dag går tilbake til før-kristen tid, sier Brevik.

Lussi langnatt

Museumspedagog Hildur Norum sier hun ikke ønsker å skremme folk ved å fortelle om gamle juletradisjoner. Noen skumle fortellinger hører imidlertid med. Hun trekker blant annet fram primstaven som fortalte folk i gamle dager når de skulle gjøre hva. Lussi langnatt, natten mellom 12. og 13. desember, var en natt som var litt skumlere enn andre netter.
- Innen denne natten skulle arbeid som kjevling, maling av korn og spinning med rokken vøre ferdig. Hvis ikke kom Lussi med hele åsgårdsreia (en flokk med skumle skikkelser som red gjennom lufta på ildsprutende hester, red.anm.), sier Norum.

Grisslakting på Stiklestad

For de som er nysgjerrige på å oppleve og lære mer om både skumle og hyggelige gamle juletradisjoner, er arrangementet Jul igjen på Stiklestad en fin start på adventstiden. Dette skjer på Stiklestad nasjonale kultursenter lørdag 4. og søndag 5. desember. Da blir det blant annet grisslakting, julefortellinger, håndverk og mye god mat.

Hør mer om jula og kom i julestemning ved å høre siste episode av Fylkespodden – historier fra Trøndelag!

Bilde av Bjørnar Hafell og Elisabeth Sæther
Opptatt av tenner: Fylkestannlege i Trøndelag fylkeskommune, Bjørnar Hafell og overtannlege ved Steinkjer tannhelseklinikk, Elisabeth Sæther (Foto: Anette Bersås, Trøndelag fylkeskommune).


Puss, puss så får du en…
God tannhelse er viktig hele livet, og her kommer fylkeskommunen inn i tidlig alder.
Tannbehandling gjennom Trøndelag fylkeskommune (og forøvrig alle andre fylkeskommuner) er nemlig gratis fram til en blir 18 år.

I denne episoden av Fylkespodden – historier fra Trøndelag skal vi snakke om tannhelse, og visste du for eksempel at tannhelsetjenesten i Trøndelag fylkeskommune består av hele 53 tannklinikker?

Det er med andre ord mange tannleger og tannpleiere som vil passe på tennene våre. Men skal vi kunne si «null hull» også som gamle, må vi passe på tennene selv også.

Heldigvis blir det bare færre og færre hull blant dagens barn og unge.
Og det er én ting som mer enn noe annet bidrar til friske tenner.
Hør hva det er i denne episoden av Fylkespodden – historier fra Trøndelag! 

Fra klimaversting til utslippsfri

Visste du at dagens hurtigbåter i Trøndelag slipper ut klimagasser tilsvarende 1000 rutebusser? Men ting er på gang.

For seks år siden, i 2015, kom ideen om fremtidens hurtigbåt. En hurtigbåt uten klimagassutslipp.

Enova-støtte

Nå jobbes det for fullt med å skape en slik hurtigbåt, og i 2023 vil Trøndelag fylkeskommune ha brukt 100 millioner kroner på å kjøpe utslippsfrie hurtigbåter. Båter som i 2021 fortsatt ikke eksisterer. 
I desember 2021 bestemte også Enova seg for å støtte prosjektet med 16,8 milloner kroner. Støtten går til å etablere ladeinfrastruktur.

Bilde av Ragnhild Harsvik Ødegaard og Lars Fabricius.
Nullutslipp på sjøen: Ragnhild Harsvik Ødegaard og Lars Fabricius i Trøndelag fylkeskommune gleder seg til å få utslippsfrie hurtigbåter til Trøndelag (Foto: Kjersti Bjørnevik, Trøndelag fylkeskommune).

Vil kutte egne utslipp

Flere fylkeskommuner og næringslivsaktører jobber sammen. Blir samarbeidet en suksess, kan det påvirke hvordan vi reiser i framtida.

Et av områdene med store utslipp, er kollektivtransport. Utslippsfrie busser og biler finnes allerede, men per i dag er det ingenting som heter nullutslippsfrie hurtigbåter.
Dette ønsker Fylkeskommunen å gjøre noe med.

Kan teknologi løse klimakrisen?

Teknologi kan være et godt verktøy for å nå de målene vi har satt oss. Ved å gå over til utslippsfrie løsninger kan vi redusere klimagassutslippene våre. Samtidig bidrar vi til å opprettholde bosetningene og verdiskapningen langs kysten i Norge.  I framtida vil vi sannsynligvis også tenke annerledes om hva som er en viktig reise.

Konkurransen fortsetter

Framtidas utslippsfrie hurtigbåt er fremdeles under utvikling.
I begynnelsen av april 2022 vil inntil fire leverandører inviteres med i prosjektets neste fase for videreutvikling og modelltesting av designet. Konkurransens avsluttende fase starter ved årsskiftet 2022/2023. Her får inntil tre leverandører oppgaven med å ferdigstille fartøydokumentasjon, inkludert kostnadsramme for bygging og drift av fartøyet.

Ambisiøse mål

Totalt kan leverandører som får være med hele veien motta inntil 16,5 millioner kroner hver i utviklingsmidler.
Om halvannet år, i mai 2023, avsluttes designdelen av hurtigbåtprosjektet. Målet er da å ha utviklet nullutslippshurtigbåter med minimum 30 prosent lavere energiforbruk sammenlignet med dagens fartøy. Ambisjonen er å bruke de innovative design- og teknologiløsningene som en mal i fremtidige hurtigbåtanskaffelser.

Hør mer om det spennende hurtigbåtprosjektet i siste episode av Fylkespodden – historier fra Trøndelag

Bilde av May Britt Hansen
Trøndelag på menyen: Prosjektleder May Britt Hansen i European Region of Gastronomy ser fram til et år med store matopplevelser (Foto: Elin Solvang, Trøndelag fylkeskommune).

I 2022 har Trondheim og Trøndelag fått status som European Region of Gastronomy (ERG) i 2022. Det betyr tilgang til et europeisk nettverk, oppmerksomhet og samarbeid med andre gode matregioner.

Men det betyr også å lære mer om hva mat faktisk betyr for regionen vår, og hva som eventuelt mangler.
Gjennom ERG skal flere få muligheten til å oppdage Trøndelags kvaliteter.

- Det er mange krefter som har jobbet med å produsere, fremme og synliggjøre mat. Så har vi trøndere blitt mer og mer stolt av dette, sier prosjektleder i ERG, May Britt Hansen.

Det er organisasjonen IGCAT (Institute for Gastronomy, Culture, Art and Tourism) som står bak plattformen og utmerkelsen European Regions of Gastronomy.

I 2022 har Menorca i Spania tittelen sammen med Trondheim og Trøndelag.Sammen representerer vi en bred mat- og kulturforståelse, med både nordisk og sør-europeisk blikk.

Hør mer i siste episode av Fylkespodden - historier fra Trøndelag.

Vel bekomme!

Bilde av Anne Kathrine Nyland og Sivert Breivikås-
Gaming er sosialt: Anne Kathrine Nyland og Sivert Breivikås er med på å legge til rette for gaming i Namsos (Foto: Trøndelag fylkeskommune).


På Olav Duun videregående skole i Namsos kan du ta e-sport som valgfag. Det er flere ser på dette som en gutteromshobby, men for de som virkelig satser er det som toppidrett - du må trenge mye og målbevisst for å nå toppen.

Olav Duun videregående skole er en av 12 videregående skoler i Norge som tilbyr e-sport som valgfag. 

Lærer i e-sport-faget på Olav Duun videregående skole i Namsos, Sivert Breivikås sier elevene bruker fem timer av skoletida hver uke på å spille dataspill. Da konkurrerer de mot andre online eller som et lag.

Flere tjener også gode penger på å spille dataspill. I enkelte spill er førstepremiene på mange millioner kroner. Bjørvikås tror imidlertid ikke penger er den største motivatoren for at ungdommen velger å bli gode i dataspill

- Jeg tror mange holder på med dette fordi de er glade i det. Penger er selvsagt bra, men for mange på høyere nivå så er pengene bare en bonus, sier han.

I denne epsioden møter du også kulturskoleansvarlig i Namsos, Anne Kathrine Nyland. Hør episoden her.


Trioen som leder Fylkespodden – historier fra Trøndelag ser alle fram til alt det 2022 har å by på.

Ketil Hustad håper pandemien går over og gleder seg til å fortelle gode historier til de som sitter på hjemmekontor.

Bilde av Ketil Hustad.
Programleder i Fylkespodden, Ketil Hustad (Foto: Anette Bersås, Trøndelag fylkeskommune).

 

Kjersti Bjørnevik ser fram til å komme seg ut av hjemmekontoret og ser fram til å spise trøndersk lokalmat, spesielt nå som Trøndelag er europeisk matregion. Fylkespodden har laget en egen episode på dette temaet. Den kan du hører her. 

Bjørnevik ser også fram til å dra i gang en stor klimasatsing i regi av Trøndelag fylkeskommune tidlig i 2022.

Bilde av Kjersti Bjørnevik
Programleder i Fylkespodden, Kjersti Bjørnevik (Foto: Trøndelag fylkeskommune).

- Jeg har vært rundt i Trøndelag og jaktet på historier om godt klimavett. Jeg gleder meg til å dele disse historiene med lytterne våre, sier hun.

Hustad er glad i å reise, selv om dette har vært en aktivitet med store restriksjoner i 2021. Men det er fortsatt mulig å reise mye rundt i sin egen region.

- Jeg pleier å si at Trøndelag er like stort som Sveits. Det har vi en tendens til å glemme. Vi glemmer også at folk holder på med mye forskjellig rundt omkring, sier han.

Bilde av Håvard Zeiner
Programleder i Fylkespodden, Håvard Zeiner (Foto: Anette Bersås, Trøndelag fylkeskommune).

Håvard Zeiner lover på sin side at det blir flere saker om veg, nærmere bestemt fylkesveg i 2022. Han nevner blant annet at den nye fylkesdirektøren kommer til Fylkespodden i løpet av januar. Det kommer også en episode om tunnelsikkerhet.

Godt nytt år til alle lyterene våre!
Hør hele podkastepisoden her

Sist oppdatert 10.01.2022