Hør historier fra Trøndelag

Trøndelag fylkeskommune har sin egen podkast. Hver uke får du servert nye historier i lydform.

Hver tirsdag publiseres en ny episode.
Har du tips til hva vi skal lage podkast på? Send tipset til podkast@trondelagfylke.no

Hør de siste episodene her:

Nyeste episode

Bilde av Sigrid Johanne Husøy og Marit Moldjord
Opptatt av likestilling: Sigrid Johanne Husøy (t.v.) og Marit Moldjord jobber med et prosjekt som skal få flere med ulik bakgrunn inni i fylkeskommunen (Foto: Trøndelag fylkeskommune).


De fleste forbinder likestillingsarbeid med lønn og kjønn, men det er så mye mer. Likestilt arbeidsliv er for tiden en av satsningene til Trøndelag fylkeskommune. 
 

- Det er et stort og viktig organisasjonsutviklingsprosjekt, sier seniorrådgiver i Trøndelag fylkeskommune, Marit Moldjord.   

Likestilling er ikke noe som kommer av seg selv, det krever bevisst og kontinuerlig arbeid.  
- Vi liker å tro at likestillingen har kommet langt i Norge, men vi har fremdeles utfordringer å ta tak i, sier hun. 

Flere må inn i arbeidslivet 

De fleste forbinder likestillingsarbeid mest med lønn og kjønn, men dette likestilt arbeidsliv-prosjektet handler om mye mer. Det handler blant annet om minoritetsdiskriminering, transpersoner som ikke trives i norsk arbeidsliv og funksjonshemmede som har 50 prosent lavere sjanse for å bli innkalt til intervju.  
- Dette er blant noen av gruppene som står utenfor arbeidslivet, og som det må gjøres mer for å få i jobb, sier Moldjord.  
Hun får støtte av bærekraftskoordinator i Trøndelag fylkeskommune, Sigrid Johanne Husøy. 
- I iveren etter å ansette den best kvalifiserte blir vi blinde for deres kvalifikasjoner. Vi er ikke representative for befolkningen. Det er et mål vi ønsker å oppnå, sier hun. 

Gir bedre tjenester 

De fleste som jobber i Trøndelag fylkeskommune i dag er norske, har norsk morsmål og er utdannet på norske skoler. 

- Vi trenger å få inn flere med variabel bakgrunn slik at vi får inn flere perspektiver og at vi representerer befolkningen i større grad enn i dag, sier Moldjord. 

Med større bredde blant de som jobber i fylkeskommunen vil vi løse oppgavene enda bedre. Både Moldjord og Husøy er opptatt av at det å være annerledes kan være en kvalifikasjon i seg selv.  

- Dette gjør oss mer kompetente og bedre i stand til å tilby gode tjenester til innbyggerne våre, sier Moldjord. 

- Dette kan gjøre oss bedre til å løse oppgavene våre, sier Moldjord. 

 

FAKTA  

Et likestilt arbeidsliv er et arbeidsliv hvor det er plass til forskjellige folk.   

Trøndelag fylkeskommune er først ute med prosjektet likestilt arbeidsliv i Midt-Norge.   

Likestilt arbeidsliv er sertifiseringsordning som er utviklet i Agder. Det er flest Agderbedrifter som har sluttet seg til ordningen, men nå rulles den ut som en Nasjonal ordning som finansieres over statsbudsjettet. Sertifiseringsordningen gjelder for både private og offentlige virksomheter og handler om likestilling, inkludering og mangfold i vid forstand. Det er en smart og lønnsom sertifiseringsordning som skal sørge for likeverdig behandling, like rettigheter og likeverdige muligheter for alle, uavhengig av faktorer som kjønn, religion, livssyn, etnisitet, funksjonsnedsettelse, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. 

 

Tidligere episoder

Fylkespodden - historier fra Trøndelag

Episode #1, 22.10.2021

Er klare for samisk språkuke

Den samiske språkuka Gïelevåhkoe foregår fra 25. til 31. oktober 2021. Målet er å øke kunnskapen om samisk språk og kultur i samfunnet.

Historiker Håkon Hermanstrand sier samisk språkuke er et viktig virkemiddel for at fylkeskommuner og kommuner kan sette søkelys på blant annet samisk språk, men også samisk kultur, historie og samfunnsliv.

Han sier at selv om samisk har vært en del av Trøndelag i tusenvis av år, har det samiske språket hatt en smertefull vei fram mot der vi er i dag.

Bilde av Ellinor Jåma, Vanja Tørresdal, Håkon Hermanstrand og Jenny Fjellheim.
Gleder seg til samisk språkuke: Jenny Fjellheim (f.v.), Håkon Hermanstrand, Ellinor Jåma og Vanja Tørresdal deler sin kunnskap med lytterne i den aller første sendingen av podkasten Fylkespodden – historier fra Trøndelag (Foto: Håvard Zeiner, Trøndelag fylkeskommune).

 

Gjør samisk synlig

Kommunedirektør i Røyrvik, Ellinor Jåma, sier uka er viktig fordi den løfter samisk språk og kultur fram i lyset.
- Den samiske språkuka betyr mye fordi den blant annet bidrar til å synliggjøre og løfte det samiske språket også for andre, sier Jåma.

I barnehager og skoler er det spesielt betydningsfullt for de samiske elevene som blir bedre kjent med det samiske språket og kulturen.

Viktig at kunnskapen kommer inn tidlig

- Trøndelag og Norge er grunnlagt på territoriet til to folk. Det er viktig at begge de to folkene kjenner til hverandres språk og kultur, og da er det fint å begynne med barn og unge som tar ting naturlig, sier Hermanstrand.

Rådgiver ved Rørosmuseet, Jenny Fjellheim, sier det er viktig at barn også møter samisk språk utenfor hjemmet og ordinær undervisningen.

- Det har stor betydning å bli synliggjort på alle arenaer og bli inkludert i landskapet man tross alt lever i, sier Fjellheim.

Mange arrangementer

 - For å vekke interessen for samisk kultur og språk under språkuka er der viktig at kommunene tar et ansvar og legger til rette for at folk får et innblikk i det, sier Jåma.

Den samiske språkuka skal nå ut på mange arenaer og har noe for alle, uansett alder.

Hør podkastepisoden her!

Fylkespodden - historier fra Trøndelag

Episode #2, 25.10.2021

Trenger flere samiske lærere

Det er stort behov for flere lærere med god kunnskap sørsamisk språk og kultur. Lærerstudent Vanja Tørresdal er ettertraktet når hun er ferdigutdannet i 2024.

Tørresdal tar for tiden lærerutdanning med sørsamiske program på Nord Universitet i Levanger. Opprinnelig hadde hun en plan om å bli lege, men slik ble det ikke.

Bilde av deltakere i podkasten Fylkespodden - historier fra Trøndelag.
Klar for sending: Mange vet ikke hvem samene egentlig er og kjenner ikke til samenes historie. Her er lærerstudent Vanja Tørresdal (fra venstre), programleder Håvard Zeiner, historiker Håkon Hermanstrand og rådgiver Jenny Fjellheim samlet i studioet i Steinkjer i forbindelse med innspilling av podkasten Fylkespodden - historier fra Trøndelag (Foto: Arnhild Opdahl, Trøndelag fylkeskommune).

Behov for kunnskap

Hovedgrunnen til at hun valgte lærersporet var først og fremst at hun tidligere jobbet som samisk veiviser. En slik veiviser reiser rundt i hele Norge og forteller om samisk kultur og språk.

Tørresdal tar i dag tredje året på samisk grunnskoleutdanning, og er i det andre kullet som tar nettopp lærerutdanning med sørsamisk.

- Jeg fikk en lags oppvåkning da jeg reiste rundt som veiviser. Det var noe jeg trivdes med og jeg trives også jobbe med barn, sier hun.

Ifølge Tørresdal er det et stort behov for kunnskap om samene i Norge.

- Mange vet ikke hvem samene egentlig er og kjenner ikke historien. Det kan igjen føre til fordommer og hets, sier hun.

På norske premisser  

Historiker Håkon Hermanstrand er enig. Han har jobbet med samiske temaer i en årrekke og i sommer ble han slått til doktor med en avhandling om sørsamisk historie. Han sier det som foregikk i skolen var på norske premisser og med norsk språk. Det gjorde det langt fra lett for samene å kreve samiske innhold i skolen.

- Lenge var det slik at en ikke skulle slippe til det samisk, det undertrykte, sier han.

Ifølge Hermanstrand tok ikke det offentlige Norge avstand fra dette før etter 2. verdenskrig.

Reiste hjemmefra som sjuåring

Rådgiver ved Rørosmuseet, Jenny Fjellheim, oppleve selv hvordan det var å få samisk opplæring i skole. Da hun var sju år i 1974 startet hun nemlig på sameskolen i Snåsa. Selv bodde hun på Røros sammen med foreldrene.
Hun opplevede skolegangen som det naturligste i verden, men hun legger ikke skjul på at det gikk på bekostning av oppveksten i hjemmet.

- I ettertid ser jeg at det har vært en stor berikelse å ha «internatsøsken» i hele det sørsamiske området, sier hun.

Hør podkastepisoden her!

Fylkespodden - historier fra Trøndelag

Episode #3

Større aksept for de samiske


På 1800-tallet forsøkte norske myndigheter å regulere reindriften i Norge da de mente at reindriftsnæringen var en næring som var dømt til å dø. Årsak: De mente reindrift og nomadisme var primitive kulturer.

På 1800-tallet mente flere i Norge, spesielt deler av myndighetene, at reindriftsnæringen kom til å dø ut og gå under i møtet med den moderne, norske kulturen.

Stort engasjement

I dag er det heldigvis annerledes og en av dem som er stolt av å være same er Vanja Tørresdal. Hun studerer for tiden til å bli lærer på Nord universitet i Levanger. Lærerstundeten forteller om et stort engasjement blant mange unge.

- Det er mange som tar tilbake sin samiske identitet. De begynner å lære seg språket, historien og kulturen, sier hun.

I dag er hun spesielt stolt av sin samiske identitet, men da hun var liten kunne hun tvile litt på om hun skulle ta på seg gaptaen (kofta, red.anm.) eller ikke. Nå er det annerledes.

- Jeg bærer den med stolthet fordi det er jo meg, sier hun.

Flere stemmer

Rådgiver ved Rorsmuseet, Jenny Fjellheim, sier det har skjedd mye bra når det kommer til å synliggjøre samisk kultur fram til i dag. Det var ifølge Fjellheim mange som frontet samisk kultur også på 1970-tallet, men det var ikke noe «alle» kunne gjøre.

- Det at vi nå får flere stemmer som framsnakker det samiske er gledelig. På 1970-tallet var ikke det aktuelt, sier hun.

Historiker Håkon Hermanstrand mener noe av grunnen til økt samisk synlighet er at flere tar ansvar.

- Nå er det ikke lenger bare et samisk ansvar. Det går mer inn i det totale ansvaret, sier han.

Vegskilting med samiske navn er et eksempel.

- Dette er en påminnelse om at Trøndelag består av flere folk, ikke bare de med norsk morsmål, sier han.

De små, viktige tingene

Lærerstudent Vanja Tørresdal sier det i fortsettelsen blir viktig å fortsette med de små tingene. De kan ifølge henne utgjøre en stor forskjell.

- Vi må høre mer samisk i det offentlige rom og se flere samiske ord i hverdagen. Språket må vises fram. Jeg tror vi blir litt usynliggjort fordi vi ikke har vært der. Når vi først kommer fram, så synes folk det er litt rart. Men fortsetter vi å synliggjøre de små tingene i hverdagen så blir det til slutt normalt, sier hun.

Hør mer i podkasten Fylkespodden – historier fra Trøndelag 

Trøndelag trenger flere innbyggere

Fylkesordfører Tore O. Sandvik sier den største utfordringen i Trøndelag når det kommer til det grønne skiftet er kapasitetsproblemer. Kort fortalt: Trøndelag har for få innbyggere.

- Når jeg møter ordførere, kommunedirektører og sjefer fra næringslivet så er det en ting som går igjen: De mangler arbeidskraft, sier han.

Sandvik er opptatt av at Trøndelag blir en enda mer attraktiv region slik at flere studenter blir igjen i fylket.

Bilde av Tore O. Sandvik og Kjersti Bjørnevik.
Fylkesordfører Tore O. Sandvik og programleder i Fylkespodden, Kjersti Bjørnevik, i samtale i studioet i Trondheim (Foto: Øystein Grimstad, Trøndelag fylkeskommune).

- Samtidig må flere gjennom videregående skole, få lærlingeplasser, bli fagarbeidere og flere må bli sykepleiere og omsorgsarbeidere. Vi må bli flinkere til å fylle på med kompetanse, sier han.

En viktig del av det grønne skiftet handler også om å opprettholde bosetting i hele Trøndelag, skal vi tro fylkesordføreren.

Hør podkastepisoden her!

Bilde av Ketil Hustad og Ola Marius Ryan
Programleder Ketil Hustad (t.v.) og Ola Marius Ryan fra Nord Universitet (Foto: Ketil Hustad, Trøndelag fylkeskommune).


Visste du at det akkurat nå foregår en festival i hele ni kommuner i Trøndelag?

25. oktober - 15. november arrangeres nemlig kunst- og kulturfestivalen Vrimmel - både nord og sør i Trøndelag.

Med over 170 arrangementer har festivalen noe for alle og mangfoldet er stort.

Festivalsjef i Røyrvik og leder av kulturskolen i Røyrvik, Magnhill Gaarder Dahl, sier engasjementet rundt kultur er høyt i kommunen.

Røyrvik er nemlig et av stedene der festivalen skjer. Dahl sier hele 80 prosent av grunnskoleelevene i Røyrvik kommune er med på kulturskolen. Mange deltar også på Vrimmelfestivalen, og festivalsjefen sier Vrimmelfestivalen betyr ekstra mye etter en lang nedstenging.

Bilde av Magnhill Gaarder Dahl
Festivalsjef for Vrimmelfestivalen i Røyrvik, Magnhill Gaarder Dahl (Foto Ketil Hustad, Trøndelag fylkeskommune),

- Det er et stort engasjement i Røyrvik, og det betyr ekstra mye nå etter koronatida. Vi er en liten bygd og når det skjer noe så er folk med, sier Dahl.

I podkasten får du også høre en spesiallaget pandemi-rap fremført av David Brumann.

Kom i festivalstemning  og hør podkastepisoden her! 

Les mer om festivalen her.

Bilde av Ketil Hustad og Håvard Zeiner
Programlederne Ketil Hustad (t.h.) og Håvard Zeiner i Fylkespodden (Foto: Anette Bersås, Trøndelag fylkeskommune).


Har du du hørt om Den kulturelle skolesekken (DKS), Norges største kulturformidlingsordning?

Hvis du har det som programleder Håvard Zeiner, så har du kanskje lest om Den kulturelle skolesekken i barnas ukeplaner som kommer fra skolen - uten å vite at det her er snakk om Norges største kulturformidlingsordning.

Faktisk får alle mennesker mellom 6 og 19 år oppleve kunst og kultur gjennom Den kulturelle skolesekken.

Ketil Hustad jobber i Ung Kultur-teamet som har ansvar for Den kulturelle skolesekken i fylket og har jobbet i ordningen i alle de 20 årene den har eksistert. I denne podkasten forteller han om hvor viktig et kulturelt møte kan være for barn og unge. Ordningen er også hele tiden i endring, både på grunn av nye trender, pandemi og ny kunnskap om barn og unges levevilkår.

Visste du at forfatter Nina Elisabeth Grøntvedt skrev boka “Rumpa til Ivar Lykke” etter et inspirerende besøk på Trøndelag Teater? Og at boka har fått en avlegger i form av kortfilmen “Rumpa” som nå er på turné? Hør historien denne episoden av Fylkespodden.

Hør også om drosjesjåfør og politisk rådgiver Kjetil Utne og et spesielt møte under en drosjetur som førte til en lang reise med sykkel til India. Utne turnerer i Den kulturelle skolesekken for å fortelle om sine opplevelser.

I 2022 blir Trøndelag europeisk matregion. Fylkespodden vil dekke dette neste år, men i denne episoden får du en liten smakebit om hvordan Den kulturelle skolesekken planlegger for matkultur i skoletiden.

Hør podkasten her! 

Les mer om Den kulturelle skolesekken her.

Les mer om prosjektet “Rumpa” her.

Les mer om “Å sykle til India” her. 

Bilde av Are Sende Osen og Ketil Hustad
Fascinert av gamle konger: Are Sende Osen har laget to podkastsesonger om gamle norske konger. Her er han i studio sammen med programleder Ketil Hustad (Foto: Håvard Zeiner, Trøndelag fylkeskommune).

Programleder, journalist og forfatter Are Sende Osen har siden høsten 2020 hatt suksess med NRKs podcastserie “Kongerekka”. Høsten 2021 ble den andre sesongen lansert. I tillegg er Osen aktuell med “Kongerekka” i bokform.

Programledere i Fylkespodden, Ketil Hustad og Håvard Zeiner, møtte Osen på NRK Tyholt, og i sendingen får du naturlig nok servert en rekke historier om trønderske konger og gammel historie.

På spørsmål om hvordan Osen kom på ideen om å lage en podkast om tidligere norske konger, svarer han slik:

 - Da TV-serien Game of Thrones slutta fikk jeg et hull i livet mitt. Så oppdaget jeg at historiene om de gamle norske kongene har de elementene som Game of Thrones har.

Hør mer i podkasten Fylkespodden – historier fra Trøndelag!

Bilde av Per Steinar Brevik og Hildur Norum .
Jula før og nå: Arkeolog og konservator Per Steinar Brevik og museumspedagog Hildur Norum viser fram en primstav. Med en strek for hver dag samt en rekke symboler visste en alltid hva en skulle gjøre (Foto: Håvard Zeiner., Trøndelag fylkeskommune).


I Middelalderen kunne du miste gården hvis du ikke hadde nok øl før jul. Og nissen var ingen jovial fyr med skjegg.

I ukas utgave av Fylkespodden – historier fra Trøndelag snakker vi om jula. Vi har fått besøk av museumspedagog Hildur Norum og arkeolog og konservator Per Steinar Brevik. Begge jobber på Stiklestad nasjonale kultursenter.

Visste du at vi har feiret jul så lenge at vi ikke lenger vet hva ordet «jul» betyr

Overjordisk

Det som er sikkert er at de feiret jul også i jernalderen, lenge før jula ble en kristen høytid. Flere mener at jula opprinnelig var en hedensk fest som ble feiret rundt vintersolverv, altså 21. eller 22. desember.

Før var jula noe overjordisk – en tid da skillet mellom levende og døde, ble visket.

- Det er mye tro knyttet til frykt og død i jula, sier Brevik.

Samtidig lever mange av de virkelig gamle juletradisjonene i beste velgående i dag.
- Mange tenker nok ikke på at det vi gjør i jula i dag går tilbake til før-kristen tid, sier Brevik.

Lussi langnatt

Museumspedagog Hildur Norum sier hun ikke ønsker å skremme folk ved å fortelle om gamle juletradisjoner. Noen skumle fortellinger hører imidlertid med. Hun trekker blant annet fram primstaven som fortalte folk i gamle dager når de skulle gjøre hva. Lussi langnatt, natten mellom 12. og 13. desember, var en natt som var litt skumlere enn andre netter.
- Innen denne natten skulle arbeid som kjevling, maling av korn og spinning med rokken vøre ferdig. Hvis ikke kom Lussi med hele åsgårdsreia (en flokk med skumle skikkelser som red gjennom lufta på ildsprutende hester, red.anm.), sier Norum.

Grisslakting på Stiklestad

For de som er nysgjerrige på å oppleve og lære mer om både skumle og hyggelige gamle juletradisjoner, er arrangementet Jul igjen på Stiklestad en fin start på adventstiden. Dette skjer på Stiklestad nasjonale kultursenter lørdag 4. og søndag 5. desember. Da blir det blant annet grisslakting, julefortellinger, håndverk og mye god mat.

Hør mer om jula og kom i julestemning ved å høre siste episode av Fylkespodden – historier fra Trøndelag!

Bilde av Bjørnar Hafell og Elisabeth Sæther
Opptatt av tenner: Fylkestannlege i Trøndelag fylkeskommune, Bjørnar Hafell og overtannlege ved Steinkjer tannhelseklinikk, Elisabeth Sæther (Foto: Anette Bersås, Trøndelag fylkeskommune).


Puss, puss så får du en…
God tannhelse er viktig hele livet, og her kommer fylkeskommunen inn i tidlig alder.
Tannbehandling gjennom Trøndelag fylkeskommune (og forøvrig alle andre fylkeskommuner) er nemlig gratis fram til en blir 18 år.

I denne episoden av Fylkespodden – historier fra Trøndelag skal vi snakke om tannhelse, og visste du for eksempel at tannhelsetjenesten i Trøndelag fylkeskommune består av hele 53 tannklinikker?

Det er med andre ord mange tannleger og tannpleiere som vil passe på tennene våre. Men skal vi kunne si «null hull» også som gamle, må vi passe på tennene selv også.

Heldigvis blir det bare færre og færre hull blant dagens barn og unge.
Og det er én ting som mer enn noe annet bidrar til friske tenner.
Hør hva det er i denne episoden av Fylkespodden – historier fra Trøndelag! 

Fra klimaversting til utslippsfri

Visste du at dagens hurtigbåter i Trøndelag slipper ut klimagasser tilsvarende 1000 rutebusser? Men ting er på gang.

For seks år siden, i 2015, kom ideen om fremtidens hurtigbåt. En hurtigbåt uten klimagassutslipp.

Enova-støtte

Nå jobbes det for fullt med å skape en slik hurtigbåt, og i 2023 vil Trøndelag fylkeskommune ha brukt 100 millioner kroner på å kjøpe utslippsfrie hurtigbåter. Båter som i 2021 fortsatt ikke eksisterer. 
I desember 2021 bestemte også Enova seg for å støtte prosjektet med 16,8 milloner kroner. Støtten går til å etablere ladeinfrastruktur.

Bilde av Ragnhild Harsvik Ødegaard og Lars Fabricius.
Nullutslipp på sjøen: Ragnhild Harsvik Ødegaard og Lars Fabricius i Trøndelag fylkeskommune gleder seg til å få utslippsfrie hurtigbåter til Trøndelag (Foto: Kjersti Bjørnevik, Trøndelag fylkeskommune).

Vil kutte egne utslipp

Flere fylkeskommuner og næringslivsaktører jobber sammen. Blir samarbeidet en suksess, kan det påvirke hvordan vi reiser i framtida.

Et av områdene med store utslipp, er kollektivtransport. Utslippsfrie busser og biler finnes allerede, men per i dag er det ingenting som heter nullutslippsfrie hurtigbåter.
Dette ønsker Fylkeskommunen å gjøre noe med.

Kan teknologi løse klimakrisen?

Teknologi kan være et godt verktøy for å nå de målene vi har satt oss. Ved å gå over til utslippsfrie løsninger kan vi redusere klimagassutslippene våre. Samtidig bidrar vi til å opprettholde bosetningene og verdiskapningen langs kysten i Norge.  I framtida vil vi sannsynligvis også tenke annerledes om hva som er en viktig reise.

Konkurransen fortsetter

Framtidas utslippsfrie hurtigbåt er fremdeles under utvikling.
I begynnelsen av april 2022 vil inntil fire leverandører inviteres med i prosjektets neste fase for videreutvikling og modelltesting av designet. Konkurransens avsluttende fase starter ved årsskiftet 2022/2023. Her får inntil tre leverandører oppgaven med å ferdigstille fartøydokumentasjon, inkludert kostnadsramme for bygging og drift av fartøyet.

Ambisiøse mål

Totalt kan leverandører som får være med hele veien motta inntil 16,5 millioner kroner hver i utviklingsmidler.
Om halvannet år, i mai 2023, avsluttes designdelen av hurtigbåtprosjektet. Målet er da å ha utviklet nullutslippshurtigbåter med minimum 30 prosent lavere energiforbruk sammenlignet med dagens fartøy. Ambisjonen er å bruke de innovative design- og teknologiløsningene som en mal i fremtidige hurtigbåtanskaffelser.

Hør mer om det spennende hurtigbåtprosjektet i siste episode av Fylkespodden – historier fra Trøndelag

Bilde av May Britt Hansen
Trøndelag på menyen: Prosjektleder May Britt Hansen i European Region of Gastronomy ser fram til et år med store matopplevelser (Foto: Elin Solvang, Trøndelag fylkeskommune).

I 2022 har Trondheim og Trøndelag fått status som European Region of Gastronomy (ERG) i 2022. Det betyr tilgang til et europeisk nettverk, oppmerksomhet og samarbeid med andre gode matregioner.

Men det betyr også å lære mer om hva mat faktisk betyr for regionen vår, og hva som eventuelt mangler.
Gjennom ERG skal flere få muligheten til å oppdage Trøndelags kvaliteter.

- Det er mange krefter som har jobbet med å produsere, fremme og synliggjøre mat. Så har vi trøndere blitt mer og mer stolt av dette, sier prosjektleder i ERG, May Britt Hansen.

Det er organisasjonen IGCAT (Institute for Gastronomy, Culture, Art and Tourism) som står bak plattformen og utmerkelsen European Regions of Gastronomy.

I 2022 har Menorca i Spania tittelen sammen med Trondheim og Trøndelag.Sammen representerer vi en bred mat- og kulturforståelse, med både nordisk og sør-europeisk blikk.

Hør mer i siste episode av Fylkespodden - historier fra Trøndelag.

Vel bekomme!

Bilde av Anne Kathrine Nyland og Sivert Breivikås-
Gaming er sosialt: Anne Kathrine Nyland og Sivert Breivikås er med på å legge til rette for gaming i Namsos (Foto: Trøndelag fylkeskommune).


På Olav Duun videregående skole i Namsos kan du ta e-sport som valgfag. Det er flere ser på dette som en gutteromshobby, men for de som virkelig satser er det som toppidrett - du må trenge mye og målbevisst for å nå toppen.

Olav Duun videregående skole er en av 12 videregående skoler i Norge som tilbyr e-sport som valgfag. 

Lærer i e-sport-faget på Olav Duun videregående skole i Namsos, Sivert Breivikås sier elevene bruker fem timer av skoletida hver uke på å spille dataspill. Da konkurrerer de mot andre online eller som et lag.

Flere tjener også gode penger på å spille dataspill. I enkelte spill er førstepremiene på mange millioner kroner. Bjørvikås tror imidlertid ikke penger er den største motivatoren for at ungdommen velger å bli gode i dataspill

- Jeg tror mange holder på med dette fordi de er glade i det. Penger er selvsagt bra, men for mange på høyere nivå så er pengene bare en bonus, sier han.

I denne epsioden møter du også kulturskoleansvarlig i Namsos, Anne Kathrine Nyland. Hør episoden her.


Trioen som leder Fylkespodden – historier fra Trøndelag ser alle fram til alt det 2022 har å by på.

Ketil Hustad håper pandemien går over og gleder seg til å fortelle gode historier til de som sitter på hjemmekontor.

Bilde av Ketil Hustad.
Programleder i Fylkespodden, Ketil Hustad (Foto: Anette Bersås, Trøndelag fylkeskommune).

 

Kjersti Bjørnevik ser fram til å komme seg ut av hjemmekontoret og ser fram til å spise trøndersk lokalmat, spesielt nå som Trøndelag er europeisk matregion. Fylkespodden har laget en egen episode på dette temaet. Den kan du hører her. 

Bjørnevik ser også fram til å dra i gang en stor klimasatsing i regi av Trøndelag fylkeskommune tidlig i 2022.

Bilde av Kjersti Bjørnevik
Programleder i Fylkespodden, Kjersti Bjørnevik (Foto: Trøndelag fylkeskommune).

- Jeg har vært rundt i Trøndelag og jaktet på historier om godt klimavett. Jeg gleder meg til å dele disse historiene med lytterne våre, sier hun.

Hustad er glad i å reise, selv om dette har vært en aktivitet med store restriksjoner i 2021. Men det er fortsatt mulig å reise mye rundt i sin egen region.

- Jeg pleier å si at Trøndelag er like stort som Sveits. Det har vi en tendens til å glemme. Vi glemmer også at folk holder på med mye forskjellig rundt omkring, sier han.

Bilde av Håvard Zeiner
Programleder i Fylkespodden, Håvard Zeiner (Foto: Anette Bersås, Trøndelag fylkeskommune).

Håvard Zeiner lover på sin side at det blir flere saker om veg, nærmere bestemt fylkesveg i 2022. Han nevner blant annet at den nye fylkesdirektøren kommer til Fylkespodden i løpet av januar. Det kommer også en episode om tunnelsikkerhet.

Godt nytt år til alle lyterene våre!
Hør hele podkastepisoden her

Dette er episode 1 av 4 i Trøndelag fylkeskommunes klimakampanje Sunt klimavett.

Les mer om kampanjen her

I Trondheim finnes en type shoppere som du kanskje ikke har hørt om tidligere. De er klimashoppere.

Det er ikke alltid like lett å vite hvordan du skal handle klimavennlig. Da er det godt at noen har spesialisert seg på nettopp det.

Hvert år kjøper det offentlige Norge, altså kommuner, fylkeskommuner og staten, inn tjenester for svimlende 600 milliarder kroner.

Dette er episode 2 av 4 i Trøndelag fylkeskommunes klimakampanje Sunt klimavett.

Les mer om kampanjen her

Visste du at ei gjennomsnittlig norsk melkeku bruker ti dager på å fylle opp en gassflaske av typen du bruker på gassgrillen din? Nå kommer kyrne som slipper ut færre klimaskadelige gasses.

Norske melkekyr slipper ut gassen metan. Dette er kort fortalt energi på avveie. Metangass slippes ut i atmosfæren som følge av at kyr spiser fôr. Gassen fra kyrne kommer ut når dyrene raper og puster.

Dette er episode 3 av 4 i Trøndelag fylkeskommunes klimakampanje Sunt klimavett.

Les mer om kampanjen her

Å handle brukt er bra for klimaet. Bedriften Vidu på Innherred satser stort på kreativt gjenbruk.

ReWork er et av prosjektene til Vidu og dreier seg om gjenbruk. I denne episoden får du blant annet møte prosjektlederen i Vidu, Jörg Mentzen. Han har bevisst valgte bort godt betalte jobber til fordel for klimasaken.

Dette er episode 4 av 4 i Trøndelag fylkeskommunes klimakampanje Sunt klimavett.

Les mer om kampanjen her

Bergarten skifer kan brukes til langt mer enn sti opp til hytta og potensialet er stort.

Skifer produseres mange steder i Norge, men felles for all produksjon er at mesteparten blir liggende ubrukt etter skiferheller og lignende er produsert. Hele 85 prosent av skiferen blir nemlig skrotet og havner i store hauger. Inntil nå.

Litt bearbeiding er nemlig alt som skal til for at «skrotskiferen» blir et salgbart produkt.

Bilde av fylkesdirektør veg i Trøndelag fylkeskommune, Jo Bernt Brønstad
Opptatt av veg: Fylkesdirektør veg i Trøndelag fylkeskommune, Jo Bernt Brønstad, forteller om ekstremvær og andre vegutfordringer Fylkespodden - historier fra Trøndelag (Foto: Håvard Zeiner, Trøndelag fylkeskommune).

Fylkesdirektør for veg, Jo Bernt Brønstad er gjest i denne episoden av Fylkespodden - historier fra Trøndelag.

Jo Bernt Brønstad har jobbet med veg i over 30 år og har derfor god kunnskap om de over 6000 kilometerne med fylkesveg i Trøndelag.

Da han startet var værvarsler dårligere. I dag kommer de i god tid, noe som gjør at de kan forberede mannskapene på hva som kommer.

-Slik kan vi få minst mulig skade på vegnettet når vi får den nedbørsmengden vi fikk når Gyda passerte, sier han.

Mens værvarslene har blitt bedre mener imidlertid Brønstad at trafikantene har blitt mer krevende. Det har også blitt mye mer trafikk enn hva som var tilfelle da han startet å jobbe med veg.

Vegavdelingen i Trøndelag fylkeskommune består av rundt 185 ansatte som planlegger, bygger og forvalter vegnettet i hele Trøndelag.

Hør episoden med Jo Bernt Brønstad her!

Bilde av Vegard Sem som er leder Ungdommens fylkesutvalg i Trøndelag
Leder Ungdommens fylkesutvalg: Vegard Sem (17) leder Ungdommens fylkesutvalg i Trøndelag (Foto: Trøndelag fylkeskommune).


Har du meninger om kultur- eller utdanningstilbudet for ungdom? Da kan det godt være at Vegard Sem (17) og hans kolleger i Ungdommens fylkesutvalg (UFU) kan hjelpe deg.

Hvis du er en samfunnsbevisst ungdom som fortsatt ikke har stemmerett, kan det være lurt å høre på denne episoden av Fylkespodden – historier fra Trøndelag. Selv om du ikke har stemmerett kan du faktisk påvirke politikerne. Det sørger Ungdommens fylkesting (UFT) og UFU for.

Møt Vegard Sem fra Skaun. Han er 17 år og leder for et utvalg på 17 ungdommer som sitter i Ungdommens fylkesutvalg i Trøndelag. Vi har spurt Vegard om hvem disse ungdommene er, hva de gjør og hvordan de jobber opp mot politikerne i Fylkestinget.

Har du meninger om kulturtilbud for ungdom? Eller om utdannings- og transporttilbudet til ungdom? Da kan det godt være at Vegard og hans kolleger i UFU kan hjelpe deg. Eller kanskje du har startet opp en ungdomsbedrift? Vegard forteller gode historier om hvordan UFU har hjulpet unge gründere og ung tiltakslyst.

I Trøndelagsplanen 2019-2030 står det mange fine ting om hvordan vi vil at Trøndelag skal bli framtiden. Sem sier at det da kan det være lurt å høre på hva ungdommen i dag mener om framtida.

Ta deg tid til å høre på en engasjert ung UFU-leder!

Bilde av Audun Støren i Viggja Voices
Audun Støren i aksjon sammen med Viggja Voices. (Foto: Kjetil Groven)

Viggja er ei lita bygd i Skaun kommune som har mange gode sangere og musikere. Noen av dem finner vi i vokalensemblet «Viggja Voices» - en gruppe som tør å satse på store prosjekt. 6. februar skal de urframføre verket «De åtte årstider» samtidig som de viser fram en kunstutstilling.

Vi har tatt oss en prat med Audun Støren, sanger i Viggja Voices. Hvordan kan det ha seg at så mye spennende skjer i Skaun? Er det noe med kostholdet i Børsa og Viggja? Hør mer om hvem Viggja Voices er, hvordan de jobber og hva slags tanker de har om kvalitet og det å tørre å bevege seg inn på ukjent terreng.

Viggja Voices har eksistert i 7 år og består i dag av Anne Karin Støren (kunstnerisk leder), Tine Bernhartsen Nordvåg , Gunnhild Breiem (adm leder), Halvor Lund, Audun Støren og Arne Martin Aurlien.

Framføringen og produksjonen av «De åtte årstider» har fått prosjektstøtte av Trøndelag fylkeskommune fordi Viggja Voices her skaper ny kunst og kultur med høy kvalitet som gjøres tilgjengelig for befolkningen i Trøndelag.

Hvis du ønsker å få med deg urframføringen av «De åtte årstider» med Viggja Voices, så dra til Bautaen Kulturhus i Børsa søndag 6. feburar. Finn billetter her.

Bilde av Jonna Dunfjeld-Mølnvik
Viktig dag: Jonna Dunfjeld-Mølnvik sier det viktigste med samenes nasjonaldag 6. februar er anerkjennelsen av selve dagen (Foto: Privat).


For 105 år siden, mellom 6. og 9. februar i 1917, ble det aller første samiske landsmøtet arrangert i Trondheim. Hit kom samer fra Norge og Sverige. Dette er grunnen til at samenes nasjonaldag er på nettopp datoen 6. februar.

Det var imidlertid en kvinne som sto på for samenes rettigheter og bidro sterkt til at samene skulle få sin egen nasjonaldag. Hun het Elsa Laula Renberg, og mange ser på henne som nasjonaldagens mor.
Renberg kjempet en stor og viktig kamp for samenes rettigheter og var også initiativtaker og arrangør for det første samiske landsmøtet, altså møtet som ble arrangert i Trondheim i 1917.

Som 17. mai uten barnetog

-For meg er 6. februar en festdag. Det er en dag der en samles og feirer litt som på 17. mai, bare at en ikke går i barnetog. Vi pynter oss, spiser god mat og er sammen med familie og venner, sier Jonna Dunfjeld-Mølnvik (19).
Hun kommer opprinnelig fra Snåsa, men bor nå i Trondheim. For tiden er hun ansatt i NRK der hun er med i NRK Sapmìs talentprogram. Det er et program for å få unge mennesker til å velge journalistyrket.

Viktig dag

Mølnvik tror nordmenn generelt vet lite om hvorfor vi feirer samenes nasjonaldag. For hennes egen del er anerkjennelsen av at Norge er et land med flere folkegrupper det aller viktigste med dagen.

-Norge har, som veldig mange andre land, behandlet sine urfolk veldig dårlig. At en har en nasjonaldag og at denne blir anerkjent synes jeg er veldig viktig, sier hun.

Hør mer i siste episode av Fylkespodden - historier fra Trøndelag.

I oktober 2021 lagde Fylkespodden tre episoder i forbindelse med samisk språkuke. Disse episodene kan du lese mer om og høre her:

Fylkespodden - historier fra Trøndelag

Episode #1, 22.10.2021

Er klare for samisk språkuke

Den samiske språkuka Gïelevåhkoe foregår fra 25. til 31. oktober 2021. Målet er å øke kunnskapen om samisk språk og kultur i samfunnet.

Historiker Håkon Hermanstrand sier samisk språkuke er et viktig virkemiddel for at fylkeskommuner og kommuner kan sette søkelys på blant annet samisk språk, men også samisk kultur, historie og samfunnsliv.

Han sier at selv om samisk har vært en del av Trøndelag i tusenvis av år, har det samiske språket hatt en smertefull vei fram mot der vi er i dag.

Bilde av Ellinor Jåma, Vanja Tørresdal, Håkon Hermanstrand og Jenny Fjellheim.
Gleder seg til samisk språkuke: Jenny Fjellheim (f.v.), Håkon Hermanstrand, Ellinor Jåma og Vanja Tørresdal deler sin kunnskap med lytterne i den aller første sendingen av podkasten Fylkespodden – historier fra Trøndelag (Foto: Håvard Zeiner, Trøndelag fylkeskommune).

 

Gjør samisk synlig

Kommunedirektør i Røyrvik, Ellinor Jåma, sier uka er viktig fordi den løfter samisk språk og kultur fram i lyset.
- Den samiske språkuka betyr mye fordi den blant annet bidrar til å synliggjøre og løfte det samiske språket også for andre, sier Jåma.

I barnehager og skoler er det spesielt betydningsfullt for de samiske elevene som blir bedre kjent med det samiske språket og kulturen.

Viktig at kunnskapen kommer inn tidlig

- Trøndelag og Norge er grunnlagt på territoriet til to folk. Det er viktig at begge de to folkene kjenner til hverandres språk og kultur, og da er det fint å begynne med barn og unge som tar ting naturlig, sier Hermanstrand.

Rådgiver ved Rørosmuseet, Jenny Fjellheim, sier det er viktig at barn også møter samisk språk utenfor hjemmet og ordinær undervisningen.

- Det har stor betydning å bli synliggjort på alle arenaer og bli inkludert i landskapet man tross alt lever i, sier Fjellheim.

Mange arrangementer

 - For å vekke interessen for samisk kultur og språk under språkuka er der viktig at kommunene tar et ansvar og legger til rette for at folk får et innblikk i det, sier Jåma.

Den samiske språkuka skal nå ut på mange arenaer og har noe for alle, uansett alder.

Hør podkastepisoden her!

Fylkespodden - historier fra Trøndelag

Episode #2, 25.10.2021

Trenger flere samiske lærere

Det er stort behov for flere lærere med god kunnskap sørsamisk språk og kultur. Lærerstudent Vanja Tørresdal er ettertraktet når hun er ferdigutdannet i 2024.

Tørresdal tar for tiden lærerutdanning med sørsamiske program på Nord Universitet i Levanger. Opprinnelig hadde hun en plan om å bli lege, men slik ble det ikke.

Bilde av deltakere i podkasten Fylkespodden - historier fra Trøndelag.
Klar for sending: Mange vet ikke hvem samene egentlig er og kjenner ikke til samenes historie. Her er lærerstudent Vanja Tørresdal (fra venstre), programleder Håvard Zeiner, historiker Håkon Hermanstrand og rådgiver Jenny Fjellheim samlet i studioet i Steinkjer i forbindelse med innspilling av podkasten Fylkespodden - historier fra Trøndelag (Foto: Arnhild Opdahl, Trøndelag fylkeskommune).

Behov for kunnskap

Hovedgrunnen til at hun valgte lærersporet var først og fremst at hun tidligere jobbet som samisk veiviser. En slik veiviser reiser rundt i hele Norge og forteller om samisk kultur og språk.

Tørresdal tar i dag tredje året på samisk grunnskoleutdanning, og er i det andre kullet som tar nettopp lærerutdanning med sørsamisk.

- Jeg fikk en lags oppvåkning da jeg reiste rundt som veiviser. Det var noe jeg trivdes med og jeg trives også jobbe med barn, sier hun.

Ifølge Tørresdal er det et stort behov for kunnskap om samene i Norge.

- Mange vet ikke hvem samene egentlig er og kjenner ikke historien. Det kan igjen føre til fordommer og hets, sier hun.

På norske premisser  

Historiker Håkon Hermanstrand er enig. Han har jobbet med samiske temaer i en årrekke og i sommer ble han slått til doktor med en avhandling om sørsamisk historie. Han sier det som foregikk i skolen var på norske premisser og med norsk språk. Det gjorde det langt fra lett for samene å kreve samiske innhold i skolen.

- Lenge var det slik at en ikke skulle slippe til det samisk, det undertrykte, sier han.

Ifølge Hermanstrand tok ikke det offentlige Norge avstand fra dette før etter 2. verdenskrig.

Reiste hjemmefra som sjuåring

Rådgiver ved Rørosmuseet, Jenny Fjellheim, oppleve selv hvordan det var å få samisk opplæring i skole. Da hun var sju år i 1974 startet hun nemlig på sameskolen i Snåsa. Selv bodde hun på Røros sammen med foreldrene.
Hun opplevede skolegangen som det naturligste i verden, men hun legger ikke skjul på at det gikk på bekostning av oppveksten i hjemmet.

- I ettertid ser jeg at det har vært en stor berikelse å ha «internatsøsken» i hele det sørsamiske området, sier hun.

Hør podkastepisoden her!

Fylkespodden - historier fra Trøndelag

Episode #3

Større aksept for de samiske


På 1800-tallet forsøkte norske myndigheter å regulere reindriften i Norge da de mente at reindriftsnæringen var en næring som var dømt til å dø. Årsak: De mente reindrift og nomadisme var primitive kulturer.

På 1800-tallet mente flere i Norge, spesielt deler av myndighetene, at reindriftsnæringen kom til å dø ut og gå under i møtet med den moderne, norske kulturen.

Stort engasjement

I dag er det heldigvis annerledes og en av dem som er stolt av å være same er Vanja Tørresdal. Hun studerer for tiden til å bli lærer på Nord universitet i Levanger. Lærerstundeten forteller om et stort engasjement blant mange unge.

- Det er mange som tar tilbake sin samiske identitet. De begynner å lære seg språket, historien og kulturen, sier hun.

I dag er hun spesielt stolt av sin samiske identitet, men da hun var liten kunne hun tvile litt på om hun skulle ta på seg gaptaen (kofta, red.anm.) eller ikke. Nå er det annerledes.

- Jeg bærer den med stolthet fordi det er jo meg, sier hun.

Flere stemmer

Rådgiver ved Rorsmuseet, Jenny Fjellheim, sier det har skjedd mye bra når det kommer til å synliggjøre samisk kultur fram til i dag. Det var ifølge Fjellheim mange som frontet samisk kultur også på 1970-tallet, men det var ikke noe «alle» kunne gjøre.

- Det at vi nå får flere stemmer som framsnakker det samiske er gledelig. På 1970-tallet var ikke det aktuelt, sier hun.

Historiker Håkon Hermanstrand mener noe av grunnen til økt samisk synlighet er at flere tar ansvar.

- Nå er det ikke lenger bare et samisk ansvar. Det går mer inn i det totale ansvaret, sier han.

Vegskilting med samiske navn er et eksempel.

- Dette er en påminnelse om at Trøndelag består av flere folk, ikke bare de med norsk morsmål, sier han.

De små, viktige tingene

Lærerstudent Vanja Tørresdal sier det i fortsettelsen blir viktig å fortsette med de små tingene. De kan ifølge henne utgjøre en stor forskjell.

- Vi må høre mer samisk i det offentlige rom og se flere samiske ord i hverdagen. Språket må vises fram. Jeg tror vi blir litt usynliggjort fordi vi ikke har vært der. Når vi først kommer fram, så synes folk det er litt rart. Men fortsetter vi å synliggjøre de små tingene i hverdagen så blir det til slutt normalt, sier hun.

Hør mer i podkasten Fylkespodden – historier fra Trøndelag 

Bilde fra innspillingen av podkastepisoden NM i klima
Fra innspillingen av podkastepisoden NM i klima (Foto: Privat).

Denne episoden av Fylkespodden - historier fra Trøndelag er laget av elever fra Tiller videregående skole. De deltar for tiden i NM i klima. Dette er er en konkurranse hvor videregående elever over hele landet konkurrerer om å leve mest mulig bærekraftig. Rundt 40 000 elever deltar.

I to uker, fra 1. til til 15. februar, loggfører elevene klimapositive aktiviteter. De konkurrerer også i å kutte mest mulig av sitt eget klimagassutslipp.

Elevene på Tiller videregående skole føler selv på et behov av å gå fra ord til handling, men hva er egentlig bærekraftig?

Handling skaper holdninger og vaner som kan vare over tid, men er det tilstrekkelig at enkeltindivider får gode klimavaner?

Eleven som har laget denne episoden heter Karolina Hudjakov, Frøya Schei Spjøtvold, Mary-Ann Bjerke Menne og Kim Erik Buvik Nikolaisen. De går alle førsteåret på medier og kommunikasjon på Tiller videregående skole.

Hør podkasten og lær mer om konkurransen!

NM i klima kan du lese mer om her.

Bilde av Bjørn Fjeldvær.
Bjørn Fjeldvær framfører European Region of Gastronomy-sangen på toget fra Trondheim til Namsskogan fredag 11. februar 2022 (Foto: Trøndelag fylkeskommune).

Synes du det er kjedelig å ta toget? Da må du prøve en tur med egen kokk og trubadur.

I disse episodene av Fylkespodden – historier fra Trøndelag har vi satt oss på Nordlandsbanen. Ikke for å reise noe spesielt sted, men for å oppleve Trøndelag gjennom god mat.

I 2022 er nemlig Trøndelag European Region of Gastronomy (ERG). Dette betyr en rekke ulike arrangementer der trøndersk mat er hovedingrediensen. 

Tidlig om morgenen den 11. februar kjørte derfor Nordlandsbanen ut fra Trondheim stasjon i retning Bodø.

Mens rettene ble servert på løpende bånd fikk gjestene oppleve det trønderske landskapet akkompagnert av levende musikk. Det er sannsynligvis første gang en slik togtur har blitt arrangert i Trøndelag.

Siste stopp for turen var Namsskogan. Her ble der servert prisbelønt ost før turen gikk sørover.

En lignende togtur blir arrangert til høsten, da på Rørosbanen.

Hør episoden her!

Bilde av Lars Erik Westerdahl, Jenny Domås og Carlos Helguera
Stolte: Disse tre mener Trøndelag har svært mye å by på når det kommer til kulinariske skatter. Fra venstre mot høyre: Lars Erik Westerdahl, Jenny Domås og Carlos Helguera (Foto: Trøndelag fylkeskommune).


Dette er episode 2 av vår kulinariske togtur fra Trondheim til Namsskogan. Reisen går på Nordlandsbanen, og i denne episoden får du blant annet møte kokken på toget, Lars Erik Westerdahl. 

Vel framme i Namsskogan tar vi en prat med den prisbelønte ostemakeren Carlos Helguera. Du får også møte Jenny Domås som baker brød i Grong. 

I 2022 har Trøndelag fått tittelen European Region of Gastronomy (ERG). Dette betyr en rekke ulike arrangementer der trøndersk mat er hovedingrediensen.  

Togturen med matopplevelser i fleng er kanskje den aller første av sitt slag i Trøndelag. 

Om du har lyst til å oppleve en lignende togtur kan du bli med til høsten. Da skal en lignende tur settes opp på Rørosbanen. 

Hør episoden her

Bilde av Thomas Ryjord på fjellet
Thomas Ryjord leder Trondheim Calling og har flyttet til Røros, blant annet for å drive det nystartede Røros Konserter og eventselskapet "Bjuda På" (Foto: Privat).

 

Fylkespodden er denne gangen litt bekymret for hva som har skjedd med kulturlivet i regionen etter 2 år med pandemi. Hvordan står det egentlig til?

 Vi har spurt Thomas Ryjord, mangeårig leder for bransjefestivalen for Trondheim Calling og kultur-selskapet Bjuda På. Og som rett for pandemien flyttet fra Trondheim til Røros for å etablere Røros Konserter AS.

 Thomas kommer med noen kraftige bekymringsmeldinger og rapporterer om en bransje som trenger stor omsorg etter to tøffe år. Kulturbransjen trenger publikum og støttespillere av mange slag.  Vår digitale virkelighet gir mange muligheter for publisering og utgivelse, men hvordan skal unge kunstnere finne sitt publikum og overleve?

 Få med deg noen bandhistorier - som f.eks. den om trondheimsbandet  Combos  som ga ut sin debutskive i mai 2020(!) og allikevel overlevde.

Thomas mener det er lurt av oss å være litt nysgjerrige på det som skjer på trønderske scener. Visste du f.eks. at selveste Billy Eilish(!) spilte på By:larm Festivalen for et par år siden? Thomas snakker varmt om alle fine opplevelser vi kan få bare vi tør å ta sjansen på artister som virker lovende, men som fortsatt er ukjente. Kanskje "din" artist blir din følgesvenn resten av livet og kanskje til og med blir et stort navn? Muligheten for et mangfold av spennende opplevelser er der  - rett foran nesetippen vår. Det er bare å møte opp!

Hør episoden her!

Bilde av Guro Angell Gimse og Hanne Moe Bjørnbet
Guro Angell Gimse (t.v.) og Hanne Moe Bjørnbet er opptatt av kvinners rettigheter (Foto: Trøndelag fylkeskommune).


Er kvinnedagen fremdeles aktuell i Norge og gir det i det mening å prate om det når millioner av kvinner og barn er drevet på flukt fra krigen i Ukraina? 

Ble "Arne"

Fylkespolitikerne Hanne Mo Bjørnbet (Ap) og Guro Angell Gimse (H) skyr ikke en real debatt. På kvinnedagen møter de Fylkespodden til samtale om hvorfor vi fortsatt trenger kvinnedagen. 

Vi får vite hvorfor Guro har byttet navn til Arne på LinkedIn og hvilke paroler våre gjester har valgt seg til kvinnedagen. Vi er innom både kvinnehelse, kjønnsdelt arbeidsmarked og Ukraina, i tillegg til flere andre aktuelle saker. 

Mer personlig med årene

Gimse og Bjørnet snakker om kvinnedagen i et samfunnsperspektiv, samtidig som de deler av egne erfaringer. Kvinnedagen har blitt mer personlig for de med årene.

– For min del har kvinnedagen blitt mer personlig som voksen fordi jeg har fått barn, og derfor må kombinere jobb og familieliv. Alt det som handler om svangerskap, fødsel og barseltid. Dette er ting jeg har kjent på kroppen, sier Hanne Bjørnbet.

Gimse har gjort se liknende erfaringer fra arbeidslivet.
– Jeg vokste opp veldig likestilt og trodde alle hadde like muligheter. Men da jeg begynte i politiet, så forstod jeg første gang at det ikke var tilfellet. Jeg ble blant annet plassert i et kott for å føre opplysninger i et datasystem da jeg var gravid. Du får noen erfaringer etter hvert som gjør deg mer engasjert. Jeg trodde faktisk det var likestilling helt til jeg gjorde meg egne erfaringer om at det ikke var det, sier Guro Angell Gimse.

Hør episoden her!

Bilde av Helene Roli Kristiansen og Pål Ranes
Søk nå: Helene Roli Kristiansen og Pål Ranes oppfordrer trønderske kommuner om å søke sommerjobbstøtte slik at flest mulig ungdommer får sommerjobb sommeren 2022 (Foto: Trøndelag fylkeskommune).


Helene Roli Kristiansen (20) er glad hun fikk sommerjobb i fjor. I år som i fjor bidrar Trøndelag fylkeskommune til at flere ungdommer får jobbe i sommerferien. 

Søk før 30. april 

Trøndelag fylkeskommune gir som tidligere år kommuner i Trøndelag muligheten til å søke økonomisk støtte for å få ungdom ut i sommerjobb. 

Kommunene kan søke på vegne av lokale bedrifter eller egne etater og det er mulig å søke på totalt 250 ukelønner à 7000 kroner. Søknadsfristen er 30. april 2022. 

God erfaring 

En av dem som hadde sommerjobb i 2021 var Helene Roli Kristiansen fra Malm. Hun jobbet tre uker på gjenvinningsstasjonen i Malm i Steinkjer kommune og sier dette var en veldig fin erfaring. Etter sommerjobbperioden fikk hun også et fast vikariat på gjenvinningsstasjonen og den tilhørende bruktbutikken. 

- Det er en fin erfaring å ha med seg slik at en både kan en både kan finne ut hva en vil bli eller utelukke hva en ikke vil bli, sier hun. 

Til ungdommer som skal søke sommerjobb i år har Kristiansen følgende råd: 

- Vær tidlig ute, møt opp personlig ta med alt av papirer og vis interesse, sier hun. 

Karriereveiledning i praksis 

Ordningen med å gi sommerjobbstøtte har så langt vært en suksess. Men det handler ikke bare om å gi ungdommene sommerjobb, sier Pål Ranes i Trøndelag fylkeskommune. 

- Det handler ikke bare om at ungdommene skal ha noe å gjøre om sommeren og tjene seg penger. Det handler også om å bli kjent med hva du passer til i arbeidslivet selv og hjelpe ungdommene med hvilken utdanning de skal ta og hva de skal bli, sier han. 

Ranes regner med at det blir enda flere kommuner som søker om sommerjobbtilskudd i år enn i fjor. Sommeren 2021 søkte 29 av 38 kommuner. 

- I år var vi ute med søknadsskjemaet allerede i februar, så vi regner med enda større pågang, sier Ranes.  

FAKTA 

Trøndelag fylkeskommune og sommerjobbstøtte 

Trøndelag fylkeskommune gir kommuner i Trøndelag muligheten til å søke økonomisk støtte for å få ungdom ut i sommerjobb. 

Kommunene kan søke på vegne av lokale bedrifter eller egne etater. Søknadsfrist er 30. april 2022. 

Det lyses det ut 250 ukelønner til sommerjobber for ungdom sommeren 2022. Det er 50 ukelønner mer enn i 2021 da det ble delt ut 200 ukelønner.  

Hver ukelønn er verdsatt til 7000 kroner som er en god tarifflønn for ungdom i alderen 17-18 år. 

Arbeidsgiver må naturlig nok også ha alt på stell når det kommer til kontrakter, feriepenger og lignende.  Det kreves også at ungdommene skal ha sommerjobb i minst tre uker.  

Hør episoden her!

Bilde av skimesterskap
I 2025 blir det Ski VM i Trondheim. Men vi ønsker oss også mange andre mesterskap! Foto: Kovop58/Adobe Stock.

Vi er etter hvert blitt vant til store arrangement og mesterskap i Trøndelag, men ikke alle av oss er klar over det omfattende arbeidet som gjøres i forkant av disse arrangementene. For de kommer ikke til Trøndelag av seg selv. Noen aktører må ha visjoner og må bruke sitt nettverk og sin kompetanse for at Trøndelag skal få nasjonale og internasjonale kultur- og idrettsarrangement. En av disse aktørene er Per Lund, mangeårig rådgiver i Fylkeskommunen og en sentral skikkelse i Trøndersk skiidrett i en årrekke. 

Per Lund
Rådgiver Per Lund i Trøndelag fylkeskommune. Foto: Ketil Hustad

I denne episoden av Fylkespodden snakker vi med Per om hvordan Oppdal kanskje kan bli en permanent worldcup-arrangør. Vi er innom begrepet destinasjonsselskap, og vi snakker hvordan et arrangement fort kan bli større og mer omfattende enn selve arrangementet. Og så snakker vi om VM på ski i 2025. Det kan virke lenge til, men mye må og bør skje i løpet av de tre årene fram mot mesterskapet. Stikkord: kompetanseoppbygging, oppbygging av frivilligheten, involvering av de videregående skolene.

Per gir oss en fascinerende bilde av et Trøndelag fullt av muligheter - både som reiselivsdestinasjon, som matregion og som attraktiv region for arrangement og mesterskap.

Hør episoden om mesterskap her

Bilde av mobilkamera som spiller inn Bør Børson-episode i lokalene til Turnéteatret i Verdal
Fra innspilling av Bør Børson-episode i lokalene til Turnéteatret i Verdal i mars 2022 (Foto: Trøndelag fylkeskommune).


Torsdag 31. mars 2022 er det premiere på Bør Børson Jr. i Trøndelag.
Fylkespodden har møtt hovedrolleinnehaver John Brungot og flere andre som er sentrale i den store oppsetningen.
 

27 skuespillere, sangere og musikere fra hele fylket skal nemlig besøke en rekke scener, fra Røros i sør til Leka i nord.  

Musikalen er produsert av Turneteatret i Trøndelag, Opera Trøndelag og fylkesmusikerne i Trøndelag. 

Brungot sier at han hadde lovt seg selv, tre barn, kone og bikkje at han ikke skulle drive med teater fordi det er for tidkrevende. Men da muligheten til å spille selveste Bør Børson Jr. dukket opp kunne han ikke si nei. 

Det er once in a lifetime, det er bucket list! Så nå har vi flydd inn svigermødre og hundepassere for å få dette til å gå opp, sier han. 

I tillegg til John Brungot, får du møte regissør Ivar Tindberg, operasjef Lars Eggen og teatersjef Nora Evensen. 

Gled deg til flotte skuespillerprestasjoner, mye latter og god musikk framover. Siste forestilling er i Olavshallen i Trondheim 23. mai. 

Hør episoden her!

Programleder Ketil Hustad i samtale med ordfører Arve Hitteldal og 10 gamle 4H-er Tiril Johanne Lund Haugen
Tiril Johanne Lund Haugen fra Ivrig 4H - Haltdalen og ordfører Arve Hitterdal i samtale med programleder Ketil Hustad. Foto: Pål Ranes

Hvordan er det å bo og vokse opp i Haltdalen og Aunegrenda? Og hvem er Ivrig 4H og Holtålen kommune? I denne utgaven av Fylkespodden har du sjansen til å bli litt bedre kjent med begge deler.

 17. mars tok 21 ungdommer fra Ivrig 4H Haltdalen turen til Trondheim for å lære om Fylkeskommunen og hvordan vi jobber med samfunnsutvikling. 4H-erne hadde med seg seks ulike tema fra Haltdalen og Holtålen som de skulle jobbe med i løpet av besøket:

  • Spisested i Haltdalen
  • Bedre busstilbud i kommunen
  • Bedre møteplass for unge
  • Turnhall i Haltdalen
  • Kantine på skolen
  • Badeplass med hoppemuligheter

Med seg hadde de både Holtålens ordfører Arve Hitterdal  og ansatte i  Holtålen kommune. Som en start på dagen ble denne podcast-episoden spiltt inn - med både gjester og vertskap tilstede i salen. Så dette er podcasting gjort "live" - uten redigeringer!

 I Trøndelags kulturstrategi Balansekunst står det blant annet følgende hovedstrategi for feltet "Ung i Trøndelag": "Gi barn og unge muligheten til å engasjere seg, og sørge for at deres stemme blir hørt på alle samfunnsarenaer".

 Spesialrådgiver Tove Lofthus hadde ansvaret for besøket fra Holtålen kommune og forteller at besøket var en gjenvisitt etter at hun og kollega Marit Bakken hadde besøkt Ivrig 4H for å bli litt bedre kjent med Haltdalen og Holtålen. Og også spurt 4H-erne om hva som var bra med bostedet deres, og hva som kunne vært smart å gjøre for stedet. 

I podcasten hører du: 
Tove Lofthus og Marit Bakken fra fylkeskommunen, Adrian Winsnes (15 år), Benjamin Gundersen (12 år) og Ole Yseth (13 år) - tre kompiser som går i 4H,  enhetsleder Siri Hegseth og ordfører Arve Hitterdal fra Holtålen kommune,  og 4H-medlem Tiril Johanne Lund Haugen (10 år).
Programleder: Ketil Hustad

Hør episoden her!


Programleder Ketil Hustad skal nyte pulk og pasjon i påska, mens Håvard Zeiner skal til Storlien. I tillegg får du høre litt om planene til Fylkespodden framover. Vi forteller også litt om tekniske utfordringer med å gjøre opptak på steder uten strøm for eksempel på Nordlandsbanen.

Vi ønsker alle våre lyttere en riktig god påske!

Hør episoden her

Bilde av fagkoordinator i folkehelse i Trøndelag fylkeskommune, Kyrre Kvistad.
Mer enn bare sykkel: Fagkoordinator i folkehelse i Trøndelag fylkeskommune, Kyrre Kvistad, sier Sykle til jobben-aksjonen er langt mer enn bare sykling (Foto: Trøndelag fylkeskommune).


19. april 2022 startet Sykle til jobben-aksjonen. Dette er sannsynligvis Norges største aktivitetskampanje. Så langt har over 18.000 personer meldt seg på landet rundt.

Vi har invitert fagkoordinator i i folkehelse i Trøndelag fylkeskommune, Kyrre Kvistad, for å fortelle oss mer om konkurransen. Visste du eksempelvis at du ikke trenger å ha sykkel for å være med? All aktivitet teller, og målet er å få flest mulig i aktivitet.

I Trøndelag fylkeskommune er antall deltagere omtrent likt fordelt mellom Steinkjer og Trondheim. Det kan derfor bli kniving om å bli den sprekeste lokasjonen.

- Det ligger jo noen konkurransemomenter her med antall deltagere og scorede poeng, sier Kvistad.

Han tror aksjonen som går til 17. juni er virkningsfull med tanke på å få folk i aktivitet.

- Hadde sykle til jobben hadde vart hele året, så hadde det nok dabbet av og det hadde ikke vært så lett å mobilisere . Men når det er hver vår, år etter år, tror jeg mange mobiliserer til dette, sier han.

Hør episoden her!

Bilde av fagkoordinator i folkehelse i Trøndelag fylkeskommune, Kyrre Kvistad.
Mer enn bare sykkel: Fagkoordinator i folkehelse i Trøndelag fylkeskommune, Kyrre Kvistad, sier Sykle til jobben-aksjonen er langt mer enn bare sykling (Foto: Trøndelag fylkeskommune).

For mange er folkehelse et stort begrep om alt fra å gå en tur, dra på  konsert, eller lese undersøkelser og statistikk med folkehelse.

Fagkoordinator for folkehelse i Trøndelag fylkekommune, Kyrre Kvistad, sier 

folkehelse kort fortalt handler om helsetilstanden i befolkningen, og hvordan denne fordeler seg i befolkningen.

- Folkehelse er langt mer enn fysisk aktivitet. Dette er en liten flik av folkehelsebegrepet, sier han.

Selv om vi bor i et land med gode velferdsordningen, har også Norge utfordringer på folkehelseområdet.

Hør mer om dette i podkasten!

Overhalla kommune satser stort på klima. Kommunen med 3800 innbyggere er store på jordbruk, men har også en rekke bedrifter innenfor mange ulike sektorer.

55 bedrifter

Felles for alle bedriftene er at de alle oppfyller strenge klimakrav. Skogmo industripark ble startet i 2006 målet er at alle de 55 bedriftene skal være klimanøytrale innen 2030.

Utgangspunktet for industriparken var primærnæringene. Det startet med sagbruk, så har det utviklet seg videre til nye bedrifter innenfor en rekke andre fagområder med bygg og anlegg som den største sektoren.

- Vi omtaler oss som flokken: det er alltid noen som går i front. Gjerne de større som har kommet lengst med utvikling og som har slått igjennom, sier leder av Skogmo industripark, Ole Joar Flaat.

Men de fleste som holder til i industriparken er små og mellomstore bedrifter.

- De må vi også ha med oss. Halvparten av de ansatte og omsetningen på Skogmo industripark tilhører de store bedriftene. Resten er små og mellomstore bedrifter. Begge er like viktige, sier han.

Fordel å være liten

Både Flaat og Stenvik er enige om det er både fordeler og ulemper med å drive klimaomstilling i en liten kommune. En av de største fordelene i en liten kommune som Overhalla er at det er kort vei fra tanke til handling.

- Det er kort vei mellom de ulike aktørene, og sånn sett kort vei mellom næringsliv og kommune. Vi har opplevd at det er en fordel å være liten. Det er fort å hive seg rundt og sette i gang noe en har tro på, sier kommunedirektør Trond Stenvik. 

Hør hele episoden her!

Bilde av Hanne Mork Hamre, Knut Hølås, Simon Blomli og Stine Braa
Hanne Mork Hamre (f.v), Knut Hølås, Simon Blomli og Stine Braa har jobbet tett sammen i gjenbruksprosjektet som resulterte i et nytt drivhus lagd med gamle vinduer (Foto:Trøndelag fylkeskommune).


Byggematerialer blir stadig dyrere og overforbruk av ressurser utgjør en trussel for planeten, så hvorfor ikke bygge med
gjenbruksmaterialer?
 

Hanne Mork Hamre fra organisasjonen Fremtiden i våre hender er egentlig utdannet lærer, men jobber i dag på spreng for at videregående elever skal få jobbe med gjenbruksprosjekter. 

Det hele starter med at Hamre fant 500 fint fungerende vinduer som skulle kastes. For å redde vinduene tok hun kontakt med bygglinja på Skjetlein vgs. for å høre om de ville være med på et prosjekt hvor de lagde noe med de gamle vinduene. 

Snart var også elever ved Skjetlein videregående skole med i prosjektet, og snart skulle et drivhus reise seg. Stine Braa og Simon Blomli har sammen med læreren sin, Knut Hølås bare gode erfaringer fra prosjektet. 

Prosjektet på Skjetlein vgs. viste seg å være en suksess både blant elever og lærere. Spørsmålet er nå om flere elever får muligheten til å gjøre det samme. 

Bilde av drivhus
Nytt liv til gamle vinduer: Slik ble det ferdige drivhuset seende ut (Foto: Privat).

 

Bilde av drivhus
Nytt liv til gamle vinduer: Slik ble det ferdige drivhuset seende ut (Foto: Privat).

 

Bilde av programlederne i Fylkespodden
17. mai-podkast: Programlederne Bodil Nilsen, Kjersti Bjørnevik og Håvard Zeiner byr på en sending proppfull av god 17. mai-stemning (Foto: Trøndelag fylkeskommune).


Hurra for 17. mai!

Vi i Fylkespodden gleder oss stort til å feire den store dagen. Programleder Bodil Nilsen forteller om sine korpsopplevelser som begrenser seg til å plassere treflisa i klarinetten. Håvard Zeiner tok notekurs som barn, men korpskarrieren ble avsluttet lenge før det ble snakk om faktisk å blåse i trompeten og marsjere i tog.

Kjersti Bjørnevik har aldri spilt i korps, men er en kløpper på å vaske og stryke bunadsskjorte. Dette og mer til får du høre om i denne festutgaven av Fylkespodden - historier fra Trøndelag.

Hør episoden her!

 

Sist oppdatert 24.05.2022