Jernalderen markerer perioden da jern erstattet stein og bronse i våpen og redskaper. Samfunnet ble stadig mer lagdelt og makten blir konsolidert på færre hender.
Tidsperioden vi kaller jernalderen varer i ca. 1500 år, og har fått navnet etter introduksjonen av jernet. Vi deler jernalderen i eldre og yngre jernalder. Eldre jernalder er periodene førromersk jernalder (500 fvt. -0), romertid (0-400 evt.) og folkevandringstid (400 – 550 evt.). Yngre jernalder deler vi inn i merovingertid (550-800 evt.) og vikingtid (800-1050 evt.). Gjennom alle disse periodene var jernet viktig, både som materiale til redskaper og som handelsvare.
Som i bronsealderen dyrket menneskene jorda og holdt husdyr. Bosetningen i eldre jernalder var trolig mindre permanent med større fokus på dyrehold og beiteland, men i yngre jernalder ser det ut til at folk blir mer stedbundne. Kornproduksjonen fikk større betydning enn tidligere, og et mer intensivt jordbruk førte til permanente gårder og tydeligere eiendomsgrenser. Vi finner mange spor etter gårdene i eldre jernalder, men færre spor etter gården i yngre jernalder. Dette kan ha sammenheng med at dagens gårdstun ligger på samme sted som gårdene i yngre jernalder.
Gårdstunene besto av langhus som huset både mennesker og dyr, noen gårder hadde også mindre verkstedbygninger. Langs sjøen ble det bygd naust til langskip. I løpet av romertid ble den store hallen viktig som forsamlingslokaler og fremvisning av makt. Etablering av bygdeborger i eldre jernalder vitner om urolige tider, men også om organisert forsvar.
Senere undersøkelser, for eksempel i Tydal, har avdekket boplasser som viser samisk tilstedeværelse og bruk av området i jernalder. Samene levde hovedsakelig av jakt og fangst, og det var utstrakt kontakt med den norrøne befolkningen, blant annet gjennom handel og beskatning. Sametinget forvalter de samiske kulturminnene i Trøndelag.
Gravskikken i jernalder er svært varierende, både geografisk og gjennom perioden. I eldre jernalder var det mest vanlig med kremasjonsbegravelser, senere ble det mer vanlig med skjelettbegravelser og etter hvert bygging av store gravhauger. Noen steder ble de døde begravet i båter, og på Leka finner vi Herlaugshaugen, som trolig er Skandinavias eldste kjente skipsgrav. De døde fikk med seg gravgaver, ofte personlig utstyr som kniver, smykker, håndverksredskaper og våpen.
Vi vet ikke mye om religionen i eldre jernalder, men enkelte steder ble fortsatt bergkunsten malt eller risset på berget og gjenstander ble ofret i myrer og vann i århundrene før vår tidsregning. Store kokegropfelt kan peke på rituelle måltider og religiøse feiringer. I yngre jernalder, særlig mot vikingtid, er den norrøne mytologien gjeldende.
Makt samler seg på stadig færre hender gjennom jernalderen. I landskapet ser vi fortsatt sporene etter et samfunn hvor fremvisning av makt ble stadig viktigere. I Trøndelag finner vi noen av de største konsentrasjonene av storhauger - gravhauger med en diameter på over 30 meter. Ringformede tunanlegg kan ligge i nærheten av storhaugene, og vi setter de i sammenheng med samling til ting og politisk organisering. I vikingtiden ble også Frostatinget etablert som et overordnet lagting. Langs kysten ligger utallige kystrøyser som fungerte som både seilingsmerker, men også som symboler på makt og eierskap.
Jernalderen ender med overgangen til kristendommen, og mange regner slaget ved Stiklestad som slutten på perioden. Slaget sto 29.juli 1030, og endte med at kong Olav Haraldsson ble drept og senere kåret til helgen. Samtidig hadde kristendommen vært kjent i landet i en tid før dette, og kristningen fortsatte inn i middelalderen. Derfor er overgangen noe flytende.
GRAVFELTET VANG
Gravfeltet Vang på Oppdal er et av Nord-Europas største gravfelt fra jernalder, og består av over 900 gravhauger. En overvekt av gravene er fra vikingtid. Her er det gjort flotte funn av våpen, gjenstander fra de britiske øyene og smykker. Årsaken til rikdommen i Oppdal kan knyttes til de store fangstanleggene i områdene rundt. Salg og eksport av gevir fra reinsdyr var storindustri. Vil du vite mer om Vangfeltet, kan du lese her.
JERNVINNA
En annen type storindustri er jernfremstillingen. Trøndelag var et av Norges viktigste produksjonsområder av jern i eldre jernalder, med en produksjonstopp rundt år 200 evt. Jernframstillingen var av et slikt omfang at jernet ble eksportert nordover og sørover, og også ut av landet. I Trøndelag finner vi en unik type jernvinneovn, som kalles Trøndelagsovnen. Trøndelagsovnene kunne tømmes for slagg og gjenbrukes mange ganger.