User name:

UserExtensions.GetUsername()=

Nyere tid

Første påskedag i 1537 seilte erkebiskop Olav Engelbreksson bort fra Steinvikholmen. Det var starten på den siste hovedepoka i historia: nyere tid.

Folk flest merket lite til overgangen til nyere tid. De fleste levde fortsatt i bygdesamfunn, knyttet til landbruk og fiske. Bare gradvis vokste andre næringer fram til den dominerende stillinga de har nå.

Landbrukets kulturlandskap var et åpent landskap der gardstun med innhus og uthus lå som husklynger langs kommunikasjonsårene, sjøen eller bygdevegen. Bakom var skog og beiteland. Veksten i folketallet gjorde husklyngene større gjennom 16 - og 1700-tallet, og det dukket opp stadig opp flere husmannsplasser i skogkanten eller langs sjøen. Innover i skogene og opp mot fjellet lå setergrendene der dyra beitet sommerstid. En stor del av melkeproduksjonen foregikk der.

Utmarka og fjellet delte landbruksbefolkningen, mer eller mindre konfliktfritt, med samene og reinflokkene deres. Som nomadefolk har ikke samene satt så tydelige spor etter seg som fastboende, men minnene finnes for den som evner å se dem. Ei gamme kan stå noen år etter at den er ute av bruk. Hellige fjell som Gudfjelløya i Tunnsjøen, er et kulturminne så lenge tradisjonen lever.

Gjennom de siste to hundreåra har landbruket opplevd mekanisering, effektivisering og utskifting. Trønderlåna og firkanttunet er den kulturelle markøren. Den lokale byggeskikken preger fortsatt landskapet og er en del av trøndersk identitet.

Etterspørselen etter metaller har økt gjennom hele perioden. Trøndelag har rike malmforekomster og bergverk spredt over hele landsdelen fra Røros til Røyrvik, men også Løkken, Ytterøy og Malm. Røros bergstad er på UNESCOs verdensarvliste som ett bergverkets viktigste kulturmiljø her i landet. Også Løkken og Malm har dominerende minner om gruvedrifta.

Skogen har gitt viktig råstoff til alle tider, men fra å være brensel og byggematerialer, er treet blitt råstoff for en storindustri. Norske Skog i Skogn ble et flaggskip fra midten av 1900-tallet. Spillum Dampsag & Høvleri er tatt vare på som nasjonalt kulturminne fra ei tidligere periode.

Kystfolket har hatt sine lokale fiskevær også i Trøndelag. Titran, Halten, Sør-Gjæslingan og Nordøyan tar på forskjellig vis vare på gode og vonde minner fra livet på havet. Som de siste vikinger, var de med på de store sesongfiskeriene i Lofoten og på Møre.

Trondheim har vært byen i Trøndelag i over 1000 år. Byen var, og er, sentrum for sivil og kirkelig administrasjon, utdanning og forskning, håndverk og handel. Gjennom handelen skaffet også byen kapital til råvareutvinning, foredling og transport. Verdiene som skaptes, var også grunnlaget for oppbygginga av byen med sin varierte bygningsmasse, brygger og borgerhus, kirker og paléer. Bryggene langs Nidelva, Stiftsgården og Sukkerhuset blir bare starten på omvisningen. Fra 1909 har NTH, nå NTNU og SINTEF, gjort byen til landets teknologihovedstad.

Sjøvegen førte lengst ut i verden og skip førte de største fraktene. Utskipningen var kopper, fisk og trelast, inn kom korn og kolonial. På 1700-tallet kunne det fraktes tørrfisk fra Trondheim og sørover, slaver fra koloniene i Afrika til koloniene i Karibien og sukkerråstoff tilbake til Trondheim.

Av landevegene, var vegen over Dovrefjell den viktigste. Rester av den gamle vegen er pilegrimsled med Vårstigen som høydepunkt. Fjellstuene, Drivstua og Kongsvold, er viktige minner om ferdselen i gammel tid. Veger som førte malm fra gruvene og forsyninger tilbake var også viktige, men er mindre kjent. Fra slutten av 1700-tallet forbedret vegstandarden seg. Det var kjørbart med firehjulvogn fra Trondheim til Steinkjer i 1810. I 1835 åpnet kong Karl Johan mellomriksvegen gjennom Verdal. Utviklinga gikk raskt. I 1860 var vegen fra Kongsvold til Trondheim blitt så bra at Kong Karl III og hans følge kjørte strekningen på én lang dag.

Ganske få år seinere, i 1877, åpnet jernbanen mellom Kristiania og Trondhjem over Røros. Turen tok med ett bare én dag.

Fjellstuene på Dovrefjell minner oss også om Den store nordiske krig og Armfeldts felttog i Trøndelag. For å hindre fienden i å komme over fjellet vinteren 1718 brente norske styrker ned stuene. Trøndelag har også andre minner om Armfeldts hær og den katastrofale retretten.

222 år senere kom krigen på nytt til Trøndelag. Sporene etter Andre verdenskrig er tydeligere. Hegra festning minner om kampene i 1940, Dora, Austrått, Utvorda og Falstad er påminninger om den tyske aktiviteten i landsdelen gjennom fem okkupasjonsår.

Flyplassen på Værnes går tilbake til 1912, men den tyske utbygginga under krigen la grunnlaget for at dette kunne bli landsdelens ledende flyplass. Flytårnet på Værnes er et landemerke. Sporene etter pionertida for flyet i landsdelen er få, både på Værnes og ved de andre flyplassene. Nå er Ørland under forvandling til landets nye jagerflybase.

Sist oppdatert 01.12.2017