Kongevegen over Dovrefjell, mellom Dovre og Oppdal, er et viktig kulturminne med en rik historie.
De fysiske sporene etter ferdselsrutene over fjellplatået som skiller det Søndenfjeldske og Nordenfjeldske kan spores tilbake til sagatiden og er over 1000 år gamle. Dovrefjell var ikke bare et farlig område som skulle passeres av pilegrimer og andre reisende, men også et område med store ressurser og muligheter. Villreinen ble fanget i omfattende fangstsystemer og vegetasjonen gav grunnlag for utmarksbeite og setring.
På 16- og 1700 tallet ble det behov for mer effektiv samferdsel. Det kom kongelige forordninger om bygging av bedre veger mellom landsdelene. Tunge bører ble lagt på bøndene med vedlikeholds- og skyssplikt. Det er i dette bildet at Kongevegene i Norge trer frem. Kongevegen mellom Dovre og Oppdal ble antakelig landets største og viktigste. Den ble bygget etter datidens krav med oppbygget veglegeme, planbestemt kurvatur og stigning, varder og stikkrenner. Etablering og reetablering av de fire fjellstuene på 1600- tallet forteller oss om et betydelig volum.
I grunnlagsdokumentet til Nasjonal transportplan for 2018-2029 er Kongevegen over Dovrefjell spesielt nevnt som ryggrad i reiselivsprosjekt. Vegen er av stor kulturhistorisk verdi og skal så langt det er mulig sikres for fremtiden. Det er et overordnet mål at vegen skal bevares som bruksressurs og kilde til kunnskap, opplevelse og verdiskaping. I 2016 ble det etablert et forprosjekt og samarbeid mellom Statens Vegvesen, Oppland fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune, Dovre og Oppdal kommuner, Norsk vegmuseum, Dovrefjell og Rondane-Dovre nasjonalparkstyrer, Gudbrandsdalsmusea og Pilegrimssenter Dovrefjell. Forprosjektet kartla veiens trase og status og muligheter og utfordringer knyttet til istandsetting, vern, bruk og næringsutvikling.
Våren 2018 igangsettes et stort hovedprosjekt med en tidsramme på 2018-2021. Visjonen er å utbedre, istandsette og tilrettelegge Kongevegen mellom Dovre og Oppdal slik at denne tas i bruk som en sammenhengende vandrervei hvor autentiske strekninger skal istandsettes etter antikvariske prinsipper, som ikonet Vårstigen i Drivdalen, Oppdal kommune. Tilretteleggingen skal fremme fysisk aktivitet og næringsutvikling og inngå i reiselivssatsingen på begge sider av fjellet. Natur- og kulturhistorie vil formidles med skilting og ved bruk av digital formidling (Kulmin) ved utvalgte kulturminner og steder langs den tilrettelagte veien.