Den trondhjemske postvei

Den trondhjemske postvei ble bygd mellom 1700-tallets to største byer i Norge: Bergen og Trondheim. Som en del av det offentlige hovedvegnettet skulle postvegen binde landsdelene sammen og sikre trygg og effektiv framføring av post, varer og mennesker.

Gjennom hele 1700‑tallet ble vegen gradvis bygd ut og forbedret slik at postførere kunne ri, gå eller kjøre med vogn langs veien. Etter hvert som trafikken økte, ble kravene til vegbygging strengere. I 1794 fastsatte generalveimester Christopher Johannes Hammer en egen veinorm for post- og kongeveier, som la grunnlaget for mer ensartet og solid vegbygging.

Da posten bandt landet sammen

Postvegens historie henger tett sammen med utviklingen av postvesenet i Norge. Et organisert postvesen ble innført i 1647, og på 1780‑tallet etablerte staten en fast, ukentlig postrute mellom Bergen og Trondheim. Langs vegen ble det opprettet skysstasjoner med gjestgiveri og postbetjening. Ansvar og tjenester ble fordelt mellom gårder som lå strategisk til og hadde plass. Med sin om lag 700 kilometer lange trasé blir Den trondhjemske postvei med rette omtalt som Norges lengste kulturminne.

Reisa nordover – på land og over fjord

Rundt år 1800 var postvegen i hovedsak ferdig utbygd. Ruten besto av både landtransport og fem fjordkryssinger med båt. Fra Bergen gikk vegen langs kysten og over land til Sognefjorden, med båttransport over fjordene. I Møre og Romsdal kom postveien inn via Hornindal i Volda, videre til Stranda, Ørskog og Vestnes. Herfra ble posten fraktet med båt til Molde. Fra Molde gikk veien over Osmarka i Gjemnes, før neste båttur til Tingvoll på Nordmøre. Derfra fortsatte postveien gjennom Surnadal og Rindal, og inn i Trøndelag. I Trøndelag går vegen gjennom dalfører og frodig jordbrukslandskap i Rindal og Orkland, før den møter Trondheimsfjorden i Skaun. Videre krysser den Gaula ved Øysand i Melhus, går over Fjøsvollan og Byåsen, og ender til slutt i Trondheim.

Bygd for hest og vogn

Postvegen ble bygget for hest og vogn og hadde en kjørebredde på rundt 3,7 meter. Den ble anlagt etter datidens offentlige vegbyggingsinstruks, og alt arbeid ble utført for hånd. Det var lokale bønder som sto for byggingen, ofte som pliktarbeid for staten.

Nasjonalt postveiprosjekt - Et levende kulturminne i dag

Nasjonalt postveiprosjekt er et samarbeid mellom Møre og Romsdal, Trøndelag og Vestland fylkeskommuner og Statens vegvesen. Postveiprosjektet mottar støtte fra Riksantikvarens verdiskapingsprogram. Målet er å ta vare på postveien og samtidig gjøre den mer tilgjengelig og attraktiv som turvei. Gjennom samarbeid med postveikommuner, frivillige lag, organisasjoner og næringsliv langs traseen, arbeider prosjektet for å skape nye aktiviteter for både lokalbefolkning og reisende. Hovedambisjonen er å blåse nytt liv i postveien som nasjonalt kulturminne – utviklet med og for lokalsamfunnene langs veien. Samskapingen skal bidra til både bevaring, lokal verdiskaping og økt bruk, i tråd med lokale behov og utviklingsstrategier.

Du kan lese mer om Den trondhjemske postveien og det nasjonale postveiprosjektet på prosjektets egen nettside www.postvei.no

Kontaktperson er