User name:

UserExtensions.GetUsername()=

Freda, verna, verneverdig

Freda - Fredninger etter kulturminneloven (kml)

Kulturminneloven er det sterkeste virkemidlet i arbeidet med å ta vare på kulturminnene. Målet er å sikre varig vern av et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer. Kulturminne som er fredet skal ha nasjonal verdi.

Noen av kulturminnene er automatisk freda uten at det er fattet eget vedtak. Dette er:

  • Alle arkeologiske kulturminner eldre enn 1537. Blant dem er for eksempel gravhauger, helleristninger, spor etter boplasser, middelaldersk bygrunn og bygninger
  • Stående byggverk fra perioden 1537-1650
  • Samiske kulturminner eldre enn 100 år
  • Skip under vann eldre enn 100 år

Gjenstander med tilsvarende strengt vern i kulturminneloven er:

  • Gjenstander fra før 1537
  • Samiske gjenstander eldre enn 100 år
  • Mynter fra før 1650

Kulturminner som er yngre enn 1537 er ikke fredet med mindre Riksantikvaren har fattet et vedtak om fredning med hjemmel i kulturminneloven. Dette er i hovedsak bygninger og anlegg.

Her finner du de freda kulturminnene i Trøndelag - www.kulturminnesok.no

Verna kulturminne

Et verna kulturminne er vernet ved lov eller andre virkemidler. De viktigste lovene er kulturminneloven, plan- og bygningsloven, kirkeloven, og naturmangfoldloven. Andre virkemidler for vern er statlige verneplaner, kirkerundskrivet, avtaler, listeføring, tilskuddsordninger med mer.

Kulturminner som ikke er fredet, kan få et formelt vern gjennom plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven avklarer arealbruksinteressene våre. Det er kommunen som er planmyndighet, og som fatter vedtak om vern.

Kulturminner, kulturmiljøer og landskap kan sikres i kommune(del)plan og reguleringsplan på følgende måter:

Kommuneplan

  • Hensynssoner med bestemmelser eller retningslinjer, jf. pbl. § 11-8
  • Bestemmelser til arealformål, jf. pbl. §§ 11-10 og 11-11
  • Generelle bestemmelser, jf. § 11- 9, se kap. 6.9

Reguleringsplan

  • Arealformål LNFR med underformål vern av kulturminner og kulturmiljø, jf. pbl. § 12- 5.5
  • Hensynssoner med bestemmelser, jf pbl. § 12-6
  • Bestemmelser til arealformål, jf. pbl. § 12-7

Kommunen kan vedta retningslinjer og bestemmelser for hvilke kulturminner som skal tas vare på og hvordan i planen. I kommuneplanens arealdel kan det knyttes generelle bestemmelser til verneverdige kulturminner og kulturmiljø eller for eksempel SEFRAK-bygninger.

For mer informasjon – se: • Eksempelsamling – Bestemmelser i arealplaner https://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Forvaltningsnytt/Revidert-versjon-aveksempelsamling-med-foeresegner-til-arealplanar • Veileder i planlegging etter plan- og bygningsloven https://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Forvaltningsnytt/Ny-utgave-av-veileder-iplanlegging-etter-plan-og-bygningsloven • Riksantikvarens nettsider om arealplanlegging https://www.riksantikvaren.no/Tema/Arealplanlegging • Nettstedet Miljøkommune.no - http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Kulturminner-og-kulturmiljo/Kulturminneri-arealplanlegging-/ •

Verneverdig

Selv om et kulturminne eller kulturmiljø ikke er fredet eller verna, kan det være verneverdig og bør tas vare på. Det er derfor viktig at kommunen og fylkeskommunen/Sametinget vurderer verneverdien til disse kulturminnene i forbindelse med plan- og byggesaker.

Alle kulturminner kan ikke tas vare på. De kulturminnene som vi ønsker å ta vare på, tillegger vi verdier og vi sier de er verneverdige og at kulturminnet har kulturminneverdi.

Forvaltningen, organisasjoner, eiere, brukere eller andre kan vurdere kulturminnets verdi på ulike måter. Verdivurderingen kan endres over tid.

Kulturminneforvaltningen knytter verdiene til gjennomgang av tre forhold:

  • Kunnskap, opplevelse og bruk
  • Vesentlige egenskaper, som blant annet alder og autentisitet
  • Sammenligning med den øvrige kulturminnebestanden, særlig knyttet til begrepene sjeldenhet og representativitet

For mer informasjon om vurdering av verneverdi og vekting – se Riksantikvarens veileder Håndbok for lokal registrering.

Sist oppdatert 01.12.2017