Energi

Klimaendringer og tap av naturmangfold er en av de største utfordringene i vår tid. For å nå internasjonale og nasjonale klimamål, må fossile energikilder fases ut, ny fornybar energi bygges og energi brukes mer effektivt. I tillegg må naturmangfold tas vare på, og ressurser brukes sirkulært. For å lykkes må samfunnssamtalen være inkluderende og åpen. Ulike interesser og samfunnshensyn må belyses og en energistrategi kan legge grunnlaget for å beskrive hvilke mål Trøndelagssamfunnet har for energiomstilling.

Etter et tiår med negativ kraftbalanse har Trøndelag etablert et kraftoverskudd fra og med 2020. Utbyggingen av vindkraft på land har bidratt til en positiv kraftbalanse, men har gått på bekostning av samiske interesser, friluftslivsinteresser og inngrepsfri natur. Folkevalgte og lokalsamfunn i Trøndelag har opplevd betydelige konflikter knyttet til utbygging av fornybar kraft. Selv om det er satt konkrete mål om klimakutt innen 2030, viser utslippsstatistikken liten nedgang, og vi mangler virkemidler og verktøy på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for å oppnå målene.

En energistrategi mot 2050 for Trøndelag vil måtte beskrive et fremtidsbilde. Energibehovet mot 2050 er avhengig av hvor mye energi som brukes i industri, til oppvarming eller til transport. En energistrategi bør beskrive hvordan vi sikrer kraft og nett til næring og industri, men også hvordan ressursene skal utnyttes bedre og smartere. Det er i dag knapphet på arealressurser, et stramt arbeidsmarked og anstrengte råvaremarkeder. I tillegg kommer ukjente drivere som kan påvirke hvordan energibehovet utvikler seg. Samfunnsmessige endringer og akselerasjon av teknologiutvikling vil med stor sannsynlighet øke både i omfang og hyppighet fram mot 2050.

Energistrategien må ta hensyn til at energisektoren er gjennomregulert og man er prisgitt nasjonale bestemmelser og rammebetingelser. Ambisjonen er at energistrategien skal sette retning for hvordan framtidens energisystem utvikles i Trøndelag. For å få til dette kreves det en samlet innsats fra fylkeskommunen, kommuner, næringsliv, FoU- og kompetansemiljø og interesseorganisasjoner.

• Høsten 2023: prosjektplan utarbeides og vedtas
• Våren 2024: medvirkingsprosess
• Sommeren 2024: tekstproduksjon
• Høsten 2024: forslag til energistrategi sendes ut på høring
• Vinteren 2024/25: revidering og oppdatering av strategi
• Våren 2025: energistrategien vedtas i fylkestinget

Energistrategien vil bli delt inn i fire områder. Hvert temaområde inkluderer beskrivelser av teknologier og satsninger, samt både muligheter og utfordringer innenfor området. Hvert temaområde skal resultere i delmål og prioriteringer.

Temaområde 1

Fornybar energi og effekt

Temaområde 1 vil beskrive behovet for økt fornybar energi- og effektproduksjon i Trøndelag. Dette inkluderer vurderinger knyttet til arealbruk, naturvern, verdiskapning, kraftbalanse og prisbildet framover. Temaområdet vil sette delmål og prioriteringer for hver produksjonsteknologi, ettersom disse har ulik modenhet og ulik tilgjengelighet i markedet. De ulike produksjonsteknologiene energistrategien skal omtale er:

• Vannkraft (utbygging, oppgradering og opprusting)
• Vindkraft (landbasert, nærvind og havvind)
• Solkraft (solceller og –fangere, på bygg eller bakkemontert)
• Kjernekraftverk (Gen. IV og SMR)
• Bølge- og tidevannskraft
• Varmekraft (grunnvarme, fjernvarme, kraftvarmeanlegg ved avfallsforbrenning)
• Biogass
• Gasskraft med CCS/CCU

Temaområde 2

Fra fossilt til fornybart

Temaområdet skal belyse hvordan energi og effekt brukes i dag og potensialet for energieffektivisering. Ulike transportsegmenter og potensial for bruk av alternative energibærere innen persontrafikk, tungtransport, sjøtransport og lufttransport. Temaområdet vil også beskrive bruk av fossile energikilder i næring og industri, og etterspørsel av kraft til eksisterende og ny grønn industri. Vurdering av potensial for utfasing av fossile brensler ved bruk av alternative energibærere, samt karbonfangst og - lagring. Muligheter og utfordringer knyttet til kraft- og effektbehov i industri og transport:

• Potensialet for energieffektivisering i industri, bygg og næring (bruk av overskuddsvarme og andre energibærere enn kraft til oppvarming)
• Markedsutvikling og rammevilkår for et fornybart energisystem og industrielle symbioser
• Energisamspill mellom nabolag og industri/havneområder/transport-knutepunkt
• Termisk energilagring i industri for å muliggjøre elektrifisering
• Lover og forskrifter
• Råvaretilgang
• Kraftpris

Temaområde 3

Infrastruktur

Temaområdet skal beskrive muligheter og utfordringer knyttet til framtidig nettinfrastruktur, fleksibilitet i energisystemet, muligheter for å frigjøre kapasitet i nettet og redusere behovet for utbygging av nytt nett. Med økt innslag av uregulerbar kraftproduksjon vil det være sentralt å kunne flytte forbruk gjennom gode løsninger for lagring og deling i lokale energiområder. Temaområdet vil beskrive potensialet for å forbedre og effektivisere effektforbruket, blant annet ved effektutjevning og energilagring. I tillegg kommer en vurdering av krav om eventuelle kriterier for nettilkobling. Beskrivelse av time-, døgn- og sesonglagring for å øke fleksibiliteten i energisystemet, samt energideling som et bidrag i industrielle symbioser. I tillegg skal temaområdet omtale lade- og fylleinfrastruktur for land-, sjø- og lufttransport. Beskrivelse av muligheter og utfordringer:

• Utvikling av energiområder
• Økt bruk av fjernvarme for å dekke oppvarmingsbehovene for avlastning av kraftnettet og økt fleksibilitet i kraftsystemet (elkjeler, storskala varmepumper) og termisk energilagring
• Investeringer i infrastruktur for lagring og deling av energi for utnyttelse av industriell overskuddsvarme (avfallsforbrenning, datasenter og kloakk)
• Virkemidler for energieffektivisering
• Fordeling av kostnader og risiko mellom privat og offentlig kapital og eierskap
• Utfordringer knyttet til innlåsningseffekter (stiavhengighet) ved valg av teknologier
• Prioriteringer knyttet til tilkobling til nettet
• Tiltak for å utnytte eksisterende nett bedre
• Lovverk og forskrifter (særlig Plan- og bygningsloven og Energiloven)

Energistrategien skal omfatte følgende punkter til energilagring og som alternative energibærere (også relevant under Tema 2):

• Batteri
• Hydrogen (grønn og blå)
• Termisk energilagring
• Mekanisk energilagring
• Biogass
• Metanol/ammoniakk
• Kondensator/superkondensator

Temaområde 4

Trøndelag fylkeskommune og kommunene som aktør i energisystemet

Temaområdet vil beskrive fylkeskommunen og kommunenes ulike kontaktpunkter og handlingsrom inn mot energisektoren. Dette inkluderer områder som:

• Myndighet/planlegger (areal og vannforvaltning)
• Samfunnsutvikler (strategisk retning, mobilisering, koordinering og virkemidler)
• Tjenesteyter (kollektivtransport, skolebyggeier og ladeinfrastruktur langs fylkesveier)
• Innkjøper