Sånn gjør vi det i Trøndelag

Matens vei fra frøet i jorda eller sæden i søya og fram til at maten er fordøyd og alle prosesser med kjøp, salg, videreforedling, og markedsføring kalles matsystemet. En tredjedel av alle klimagassutslipp kan relateres til matsystemet.

Utfordringer

Klimafotavtrykket til matproduksjon kommer fra arealendringer, dyrehushold, gjødsel, maskineri, transport og emballasje. Mer ustabilt vær og nedbørsmønster er en klimarisiko for matproduksjon. Det er svært sannsynlig at importvarer øker i pris og at matproduksjonen globalt vil synke. Norge er ikke selvforsynt med matvarer, så økt matvaresikkerhet og redusert sårbarhet knyttet til import av mat er viktig.

Muligheter

Landbruket og reindriftsnæringa i Trøndelag er viktig for matvaresikkerhet, lokalsamfunn, sysselsetting, kulturlandskap og tradisjon. Vi kan øke mangfoldet og utvikle klimarobuste vekster og husdyr. Økt produksjon og forbruk av norskproduserte planter som kan brukes direkte til menneskemat har en klimaeffekt og betydning for matvaresikkerheten. Mer bruk av

kortreist mat fra lokale produsenter og utnyttelse av det som er tilgjengelig i sesong, vil redusere utslipp fra transport og lagring. Reduksjon av matsvinn i alle ledd har et stort potensial fordi det reduserer utslipp fra  matproduksjonen og fra transporten.

Ny teknologi for å redusere klimagassutslippene fra  landbruket som fossilfrie energiløsninger, elektriske maskiner og redskapsbærere, bruk av data fra sensorer, satellittbilder og GPS, reduksjon av avrenning   gjennom presisjonsgjødsling, samt presis mekanisk og kjemisk bekjempelse av ugras og skadegjørere.

Linker:

Landbrukets klimaplan

Trøndelag Europeisk Matregion

EUs FARM to FORK. Strategi bærekraftig verdikjede for matproduksjon

Det mest klimavennlige bygget er det som ikke blir bygd. Det gir et lavere klimagassutslipp å rehabillitere et eksiterende bygg enn riving og nybygg. Når vi må bygge ønsker vi å gjøre det med så lav klimabelastning som mulig. Når vi bygger og utvikler Trøndelag vil vi gjøre det på en måte som legger tilrette for at innbygerne kan leve gode og bærekraftige liv.

Utfordringer

Globalt står byggeindustrien for 40% av klimagassutslippene. Bygg- og eiendomssektoren er den største forbrukeren av materialressurser i Norge. Sektoren genererer også mye avfall; like mye som husholdninger og industri genererer hver for seg. I tett befolkede områder kan ønske om nybygg komme i konflikt med både matjord og biologisk mangfold.

Muligheter

Bygg har ulikt klimafotavtrykk avhengig av materialvalg, byggeprosess, transport til og fra bygget, oppvarming og nedkjøling i drifts- og vedlikeholdsfasen og ved eventuell ombygging eller riving. Det er gode muligheter for å redusere utslipp ved å erstatte utslippsintensive materialer som stål og betong med tre. Ved steds- og byutvikling kan det planlegges for at deleløsninger og plasseringen av tjenester kan legge til rette for lavere behov for transport i innbygernes hverdag. Bygg kan også være energihøstere, energiproduksjon og -utveksling i nabolag kan redusere behovet for utbygging av nett.

Nyttige lenker 

Bygg og Bevar

Fornybarklyngen/Renergy

Nullutslippsnabolag

Transport av mennesker og varer er en viktig livsåre i Trøndelagssamfunnet. Vi trenger å utvikle transportsektoren slik at vi i 2030 har et bærekraftig og klimanøytralt transporttilbud. Noe av det som det satses på nå er å lage løsninger som minsker behovet for transport samtidig som nødvendig transport kan gjøres utslippsfri ved hjelp av ny teknologi.

Utfordringer

I dag står transportsektoren for en betydelig andel klimagassutslipp. Disse skal vi bidra til å minimere, ved å ta i bruk og utvikle ny teknologi. Klimaendringene har ført til et økt behovfor vedlikehold av veiene våre. Store vannmengder og mildere vintere fører til at kostnaderfor vedlikehold av veinettet øker. Transportsektoren blir sterkt påvirket av politiske vedtak og reguleringer som for eksempel bompenger, nullutslippssoner, rushtidsavgift, kollektivkjørefelt osv.

Muligheter

Utslippsfri teknologi tas i økende grad i bruk i transportsektoren, av privatpersoner, det offentlige og næringslivet. Smarte informasjonssystemer i transport og planlegging, ny ladeteknologi og batterier medfører et skift i hvordan vi forflytter oss. Samtidig vil vi kunne redusere behovet for transport gjennom god tilgang til internett i hele fylket.

Linker 

Nasjonal transportplan 2018–2029

Energiomstilling NTNU

Klimaomstilling krever både teknologiske løsninger og adferdsendring. Behovet for møteplasser der aktørene lærer hverandre å kjenne gjennom å utvikle løsninger i fellesskap og bygger tillit på tvers av fagfelt og sektor, er en grunnleggende forutsetning for klimaomstilling.

Utfordringer

Global oppvarming er et gjenstridig problem, det finnes ikke en enkelt løsning. Motstridende interesser gjør at klimadebatten polariseres, selv om velgere i hele partilandskapet oppfatter klima som et viktig tema. Videre har global oppvarming ofte blitt kommunisert på en teknisk måte eller med dommedags-bilder som gjør at det er vanskelig å forstå hvorfor det er relevant i ens egen hverdag. Denne kompleksiteten kan skape en handlingslammelse.

Muligheter

I Trøndelag har vi en høy grad av tillit som legger et godt grunnlag for en offentlig samtale. Vi tregner møteplasser for både næringliv og innbyggere hvor gode lokale tiltak settes ut i livet. Møteplasser for å låne, fikse og dele kan styrke lokalsamfunnsutvikling og klimaomstilling. Kommunene i Trøndelag kan gå foran foran i atbeidet med å skape møteplasser og bidra til å sette klimaomstilling inn i en lokal kontekst.

 Nyttige lenker: 

Folkeverksted

Pådriv

Vårt forbruk av materialer og plast utarmer jordas naturressursgrunnlag. Menneskelig aktivitet har påvirkning på atmosfæren (klimagasser), havet (plastforurensning) og naturmangfoldet (arealendringer og husdyrhold).

Utfordringer

«Bruk og kast» er årsaken til noen av de største miljøproblemene menneskeheten står ovenfor. Måten vi håndterer materialer og plast på i dag fører til store utslipp og forurensning av vann, jord og luft.

Muligheter

For kommende generasjoner må vi organisere økonomien slik at vi holder oss innenfor jordens tålegrenser. Der er store muligheter til å innføre løsninger som bygger på prinsippene for sirkulærøkonomi i Trøndelag. Et tettere samarbeid mellom næringsaktører slik at ressursstrømmer som materialer eller varme blir utnyttet. Eller at avfall fra en næring kan omgjøres til råstoff i en annen. En annen mulighet er å utnytte ressurser som bygninger, kjøretøy og maskiner gjennom deling, sambruk og flerbruk.

Nyttige lenker: 

Oceanize

Sirkulært

Biokull er en mulig erstatning for fossilt kull i industrielle prosesser. Her er det nære samarbeidet mellom industri og forskningsmiljø avgjørende, og offentlige aktører kan bidra. Det finnes både aktører innenfor næringsliv og forskning på tare-produksjon i Trøndelag i dag. Tare har potensial til å bli brukt innen mat og medisiner, som fôr-ressurs, til biokjemikalier, gjødsel, plantevernmidler og bioenergi.

Linker:

Ocean GeoLoop - CO2 capture by nature | CCS | CCU