Mange elever har behov for et tilrettelagt opplæringsløp med mindre omfattende eller andre mål enn det som beskrives i læreplanene. Disse elevene får sin egen individuelle opplæringsplan (IOP).
- Grunnkompetanse er mindre omfattende enn full yrkes- eller studiekompetanse.
- Planlagt grunnkompetanse innebærer at eleven ikke skal ha opplæring i alle kompetansemålene i læreplanen. Dersom man ikke får full yrkes- eller studiekompetanse etter videregående opplæring, får man et kompetansebevis som viser oppnådd kompetanse.
- Grunnkompetanse som mål kan velges ved skolestart eller senere i løpet. Planlagt mål om grunnkompetanse kan også endres til mål om full kompetanse. Den videregående skolen hjelper med å vurdere, planlegge og tilrettelegge ved oppstart og underveis.
- Grunnkompetanse som sluttkompetanse forutsetter et vedtak om spesialundervisning som bygger på en sakkyndig vurdering.
Alle skoler kan tilrettelegge for at elever kan ha grunnkompetanse som planlagt mål. Det kan velges kompetansemål fra læreplanene til de ulike utdanningsprogrammene eller det kan planlegges med helt individuelle mål.
Planlagt grunnkompetanse kan deles i tre hovedgrupper med tanke på sluttkompetanse:
- Målene for opplæringen tar utgangspunkt i et større utvalg av kompetansemålene i læreplanen. Etter endt videregående opplæring kan man være kvalifisert for arbeid i det ordinære arbeidslivet.
- Målene for opplæringen tar utgangspunkt i både hverdags- og arbeidslivstrening. Etter endt videregående opplæring finnes det muligheter innen varig tilrettelagt arbeid.
- Målene for opplæringen tar utgangspunkt i hverdagslivstrening. Etter endt videregående opplæring vil det være naturlig med tilbud ved et dagsenter.
Inndelingen i hovedgrupper kan brukes som retningsgivende i planleggingen av opplæringstilbudet, men det er elevens individuelle behov som er førende.
Valg av utdanningsprogram
Selv om eleven kun skal ha opplæringsmål innen hverdagslivstrening, må man i søknaden velge blant de utdanningsprogrammene som finnes på skolen. De individuelle behovene blir fanget opp ved at det søkes etter bestemte paragrafer og gjennom informasjon i vedlegg til søknad. Finnes studiespesialisering ved skolen, brukes denne koden ved søknad for de som kun skal ha helt egne mål.
Uansett hvilket utdanningsprogram man setter opp i søknaden, vil det utarbeides individuelle mål i samarbeid med skolen.
Innen yrkesfaglige utdanningsprogram deles vanligvis årene i opplæring mellom skole og bedrift. Hovedmodellen er 2 år i skole og 2 år i bedrift. Med planlagt grunnkompetanse i bedrift er man lærekandidat og får opplæring i deler av læreplanen. Dette må planlegges tidlig i skoleløpet, og det må foreligge avtaler mellom skolen, bedriften, søker og foresatte. Noen familier har selv kjennskap til aktuelle bedrifter og mange videregående skoler har kontakt med ulike bedrifter. Samtidig som man får fagopplæring er man arbeidstaker og jobber i bedriften. Dette er grunnen til at de 3 årene man har rett til videregående opplæring strekker seg over 4 år når man har opplæring i bedrift.
For elever med planlagt grunnkompetanse er det også mulig å gå alle de 3 årene på et yrkesfaglig utdanningsprogram i skole.
Organisering av opplæringa
Opplæringen til elever med planlagt grunnkompetanse kan organiseres på ulike måter, avhengig av den enkelte elevs tilretteleggingsbehov. Alle får utarbeidet en individuell opplæringsplan (IOP) som er basert på sakkyndig vurdering fra PPT og enkeltvedtak fattet av skolen.Opplæringen kan gis i klassen eller i mindre grupper. Den kan også gis i en kombinasjon av opplæring skole og bedrift.
Besøk på videreående skoler
For elever og foresatte i målgruppen kan det ofte være behov for mer informasjon om utdanningsprogram og skoler enn den orienteringen som gis til alle elever og foresatte. For å imøtekomme dette tar de videregående skolene ofte imot besøk for at elev og foresatte skal få et inntrykk av skolen og tilbudet der.