Fylkeskommunale forskrifter
Trøndelag fylkeskommune kan vedta egne forskrifter knyttet til viltforvaltningen. Fylkeskommunen har myndighet til å innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida for kanadagås og stripegås.
Skuddpremie
Kommunene i Trøndelag er delegert myndighet til å fastsette skuddpremie etter ”Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven)”, § 51, gjeldende fra 15.03.2018 og inntil det blir opphevet eller endret, såfremt det er hjemmel for reglene og bestemmelsene etter viltloven. Se brev til kommunene av 15.03.2018.
Grunneierlag og rettighetshavere som ønsker å innføre ordninger for skuddpremie bes ta kontakt med viltforvaltningen i sin kommune.
Innføring av skuddpremie er regulert i viltlovens § 51, som setter to vilkår for å tillate skuddpremie. For det første må arten det opprettes skuddpremieordning på ha jakttid. Hvilke arter som har jakttid og jakttidens begynnelse og slutt følger av forskrift av 1. mars 2012 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017. Viltlovens § 51 har i tillegg et krav om at arten må gjøre skade. Først og fremst har lovgiver her tenkt på arter som forvolder skade av økonomisk art og særlig skade på næringsvirksomhet. Ut over dette bør det kunne utøve et skjønn med hensyn til hva som ligger i skadebegrepet.
Miljødirektoratets uttalelse
I brev av 13.01.2014 til kommuner og fylkeskommuner, skriver Miljødirektoratet: «Sett i lys av de siste års forskning på sammenhengen mellom bestandsstatus og predasjonstrykk for våre vanligste småviltarter, og da særlig på hønsefuglartene, er det grunn til å moderere tidligere års krav om forsiktighet. Særlig gjelder dette for introduserte og uønskede arter som mink. Det må derfor i dag anses som relativt kurant for fylkeskommunen eller kommunen å gi tillatelse til skuddpremie på smårovvilt med jakttid som for eksempel rødrev og mink».
Det er viktig å huske på at skuddpremieordningen må fastsettes innenfor naturmangfoldlovens krav om bærekraftig forvaltning av viltarter. Det må derfor alltid vurderes om de arter det søkes om skuddpremie på vil tåle en økt beskatning. Gjør de ikke det skal søknaden avslås selv om arten utvilsom gjør skade. «Unntak fra dette vil være skuddpremie på introduserte uønskede arter», sier Miljødirektoratet. Miljødirektoratet understreker at statlige midler ikke skal benyttes til skuddpremie. Dette gjelder også for kommunens viltfondsmidler.
Vedtak om skuddpremie er et enkeltvedtak og ikke en forskrift, noe som har vært diskutert. Viltlovens § 51 gir mulighet til å gi en rett for en organisasjon eller grunneier til å betale ut skuddpremie.
Småvilt
Gåsejakt
Stripegås og kanadagås er av Miljødirektoratet listet som fremmede og introduserte arter i Norge, og er derav arter som ønskes minimert. Målet med den utvidete jakten er å holde bestanden under kontroll, samt å redusere faren for beiteskader i landbruket.
Bever
I forbindelse med ny forskrift om forvaltning av bever, som trådte i kraft 15. mai 2017, skal kommunene fastsette mål for utvikling av bestandene i samsvar med forvaltningsmål for arter (naturmangfoldlovens § 5) og formålsparagrafen i forskriften. Nabokommuner med felles vassdrag med bever bør samarbeide og koordinere sin forvaltning. Kartlegging og overvåking av bestanden gir et viktig kunnskapsgrunnlag, som er en forutsetning å ha kjennskap til for å fastsette mål for bestanden og evt. regulere bestanden.
Kommunal forvaltning av bever bør bestå i tallfestede mål for antall familiegrupper, enkeltindivider, utviklingsmål for bestanden og rammer for fastsetting uttak ved jakt.
Vi oppfordrer kommunene til å pålegge jegere god jaktrapportering med kjønn, aldersklasse og vekt. Rapportering må skje til kommunen. SSB sin årlige statistikk for småvilt omhandler kun antall skutt bever og gir ingen tilleggsinformasjon.
Kunnskapsgrunnlaget for bever bør holdes oppdatert ved å jevnlig gjennomføre kartlegging av bestandene. Gjerne hvert 5. år og i samarbeid med nabokommuner. Regional kartlegging av bever kan gis støtte fra fylkeskommunale viltfondsmidler. Søknadsfrist 15.januar.
Hjortevilt
Trøndelag er delt opp i hjorteviltregioner. Deltagerne i disse regionene er kommunene og representanter for grunneierorganisasjonene. Intensjonen med disse regionene er at forvaltningen og rettighetshaverne skal ha et treffpunkt mot de omkringliggende områdene slik at bestandene av hjortevilt skal kunne forvaltes best mulig.
Regionutvalgene har henstillingsmyndighet overfor kommunen.
