User name:

UserExtensions.GetUsername()=

Vilt

klima miljø energi vilt (Foto:Elin Solvang)

Trøndelag fylkeskommune har ansvar for forvaltning av høstbare, ikke-truede arter av vilt i fylket. På denne nettsiden vil du finne mer informasjon om vår forvaltning, samt linker til gjeldende lovverk og nyhetssaker.

Prioriterte oppgaver i vårt forvaltningsarbeid er jakttider, veiledning i viltsaker og hjorteviltregisteret. I tillegg har vi fokus på utvikling av jakt og fiske som en del av friluftslivet, dets betydning for folkehelse og som en del av opplevelsesnæringen.

Arbeid og prioriteringer som skal utføres på området viltforvaltning skal også sees i sammenheng med fylkeskommunens øvrige oppgaver og rolle som regional planleggings- og utviklingsaktør.

De viktigste virkemidlene ovenfor befolkningen innen fagfeltet vil imidlertid ligge på kommunalt nivå.

VILTSEMINAR FOR KOMMUNALE VILTFORVALTERE I TRØNDELAG 2018 - 18-19. april 

Fylkesmannen i Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune arrangerer felles viltsamling på Stiklestad i Verdal kommune. Dag en vil bli viet rovviltforvaltning der også fellingsledere for kommunale og interkommunale skadefellingslag vil bli invitert. Dag to blir viet annen viltforvaltning med blant annet fokus på hjorteviltregionene, ulovlig jakt, skrantesyke med mere.

For påmelding og mer informasjon - klikk her

Fylkeskommunale midler til jakt, fiske og friluftslivsformål

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til engasjement, rekruttering, mangfold og kvalitet innen jakt, fiske og friluftsliv. Målsettinger for denne tilskuddsordnigen er blant annet rekruttering til aktiviteter innen jakt, fiske, friluftsliv, bedre tilgang på råvarer fra jakt, fiske og fangst, økt verdiskaping, regionale forvaltningsplaner for høstbare arter, utviklingsarbeid knyttet til rettighetshavere og økt samarbeid mellom relevante aktører.

Søknadene i søknadsrunde november 2017 er ferdig behandlet i fylkesutvalget Sør-Trøndelag (sak 234/17, 19.12.2017) og av fylkesrådmannen (STFK fagsjefmøte 11.12.2017). Til sammen er kr 875.550,- fordelt.

Se fordelingen av tilskudd i linken under. Der finner du også en kort beskrivelse av søknadene.

Status per 14.02.2018:
- Alle søkerne har fått tilsendt tilsagnsbrev eller avslag per epost. Dersom du ikke har mottatt svar på din søknad, ta kontakt med rådgiver Tomas Lillehagen.
- Tilskuddsordningen for jakt-, fiske- og friluftslivstiltak er for 2018 slått sammen med en annen ordning for friluftsliv og vil ligge under seksjon for folkehelse, idrett og frivillighet. Temaene jakt og fiske skal fortsatt være en del av ordningen.

Tilskuddsordningen kommer i tillegg til tilskudd til vilttiltak/viltfondsmidler.

Tilskudd til viltformål

Tilskot til viltformål (Kap. 1425 post 71)

Mål for ordninga og målgruppe i 2018

Tilskotsordninga skal medverke til eit haustingsverdig overskot av viltet. Målgruppe for ordninga er frivillige organisasjonar, institusjonar, kommunar og einskildpersonar. Kva for tiltak kan få tilskot

Tiltak som kan få tilskot er:

  • Tilrettelegging for og rekruttering til jakt.
  • Informasjon om jakt og jaktmoglegheiter.
  • Kartlegging av viltressursane og viltet sine leveområde og viltinteresser i kommunar og regionar.
  • Innarbeiding av viltet sine leveområde og viltinteressar i kommunale planar etter plan- og bygningslova.
  • Oppretting og drift av lokale samarbeidsråd.
  • Deltaking i rettshavarane sitt driftsplanarbeid.

Søknader om tilskot til tiltak som inngår som del av ein plan vil bli prioriterte.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Søknader om haustbare viltarter, unnateke villrein, grågås og kortnebbgås, skal adresserast til fylkeskommunen i det fylket der tiltaket skal gjennomførast. Søknader om ikkje haustbare viltarter og villrein, grågås og kortnebbgås skal adresserast til Fylkesmannen i det fylket der tiltaket skal gjennomførast. Søknader frå sentralorgan i landsdekkande organisasjonar skal adresserast til Miljødirektoratet.

Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter

Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller kravet til innhald i søknaden. Om søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart av desse spesifiserast.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar.

 

Historikk

Under finner du oversikter over tidligere fordelinger.

STFK

 

NTFK

Fylkeskommunale forskrifter

Trøndelag fylkeskommune kan vedta egne forskrifter knyttet til viltforvaltningen. Mer informasjon om dette kommer.

Skuddpremie

Kommunene i Trøndelag er delegert myndighet til å fastsette skuddpremie etter ”Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven)”, § 51, gjeldende fra 15.03.2018 og inntil det blir opphevet eller endret, såfremt det er hjemmel for reglene og bestemmelsene etter viltloven. Se brev til kommunene av 15.03.2018. 

Grunneierlag og rettighetshavere som ønsker å innføre ordninger for skuddpremie bes ta kontakt med viltforvaltningen i sin kommune.

Innføring av skuddpremie er regulert i viltlovens § 51, som setter to vilkår for å tillate skuddpremie. For det første må arten det opprettes skuddpremieordning på ha jakttid. Hvilke arter som har jakttid og jakttidens begynnelse og slutt følger av forskrift av 1. mars 2012 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017. Viltlovens § 51 har i tillegg et krav om at arten må gjøre skade. Først og fremst har lovgiver her tenkt på arter som forvolder skade av økonomisk art og særlig skade på næringsvirksomhet. Ut over dette bør det kunne utøve et skjønn med hensyn til hva som ligger i skadebegrepet.

Miljøverndirektoratets uttalelse

I brev av 13.01.2014 til kommuner og fylkeskommuner, skriver Miljødirektoratet: «Sett i lys av de siste års forskning på sammenhengen mellom bestandsstatus og predasjonstrykk for våre vanligste småviltarter, og da særlig på hønsefuglartene, er det grunn til å moderere tidligere års krav om forsiktighet. Særlig gjelder dette for introduserte og uønskede arter som mink. Det må derfor i dag anses som relativt kurant for fylkeskommunen eller kommunen å gi tillatelse til skuddpremie på smårovvilt med jakttid som for eksempel rødrev og mink».

Det er viktig å huske på at skuddpremieordningen må fastsettes innenfor naturmangfoldlovens krav om bærekraftig forvaltning av viltarter. Det må derfor alltid vurderes om de arter det søkes om skuddpremie på vil tåle en økt beskatning. Gjør de ikke det skal søknaden avslås selv om arten utvilsom gjør skade. «Unntak fra dette vil være skuddpremie på introduserte uønskede arter», sier Miljødirektoratet. Miljødirektoratet understreker at statlige midler ikke skal benyttes til skuddpremie. Dette gjelder også for kommunens viltfondsmidler.

Vedtak om skuddpremie er et enkeltvedtak og ikke en forskrift, noe som har vært diskutert. Viltlovens § 51 gir mulighet til å gi en rett for en organisasjon eller grunneier til å betale ut skuddpremie.

 

Småvilt

Gåsejakt

Stripegås og kanadagås er av Miljødirektoratet listet som fremmede og introduserte arter i Norge, og er derav arter som ønskes minimert. Målet med den utvidete jakten er å holde bestanden under kontroll, samt å redusere faren for beiteskader i landbruket.

Bever

I forbindelse med ny forskrift om forvaltning av bever, som trådte i kraft 15. mai 2017, skal kommunene fastsette mål for utvikling av bestandene i samsvar med forvaltningsmål for arter (naturmangfoldlovens § 5) og formålsparagrafen i forskriften. Nabokommuner med felles vassdrag med bever bør samarbeide og koordinere sin forvaltning. Kartlegging og overvåking av bestanden gir et viktig kunnskapsgrunnlag, som er en forutsetning å ha kjennskap til for å fastsette mål for bestanden og evt. regulere bestanden.

Kommunal forvaltning av bever bør bestå i tallfestede mål for antall familiegrupper, enkeltindivider, utviklingsmål for bestanden og rammer for fastsetting uttak ved jakt.

Vi oppfordrer kommunene til å pålegge jegere god jaktrapportering med kjønn, aldersklasse og vekt. Rapportering må skje til kommunen. SSB sin årlige statistikk for småvilt omhandler kun antall skutt bever og gir ingen tilleggsinformasjon.

Kunnskapsgrunnlaget for bever bør holdes oppdatert ved å jevnlig gjennomføre kartlegging av bestandene. Gjerne hvert 5. år og i samarbeid med nabokommuner. Regional kartlegging av bever kan gis støtte fra fylkeskommunale viltfondsmidler. Søknadsfrist 15.januar.

Hjortevilt

Trøndelag er delt opp i hjorteviltregioner. Deltagerne i disse regionene er kommunene og representanter for grunneierorganisasjonene. Intensjonen med disse regionene er at forvaltningen og rettighetshaverne skal ha et treffpunkt mot de omkringliggende områdene slik at bestandene av hjortevilt skal kunne forvaltes best mulig.

Regionutvalgene har henstillingsmyndighet overfor kommunen.

Regionene er delt opp slik:

Hjorteviltregion 1
Frosta, Levanger, Meråker, Stjørdal, Verdal

Hjorteviltregion 2
Leksvik

Hjorteviltregion 3
Flatanger, Inderøy, Namdalseid, Steinkjer, Verran

Hjorteviltregion 4
Leka (Gutvik), Fosnes, Høylandet, Namsos, Nærøy, Overhalla, Vikna

Hjorteviltregion 5
Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa

Hjorteviltregion 1S - Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord, Roan og Osen

Hjorteviltregion 2S - Agdenes, Aure, Frøya, Halsa, Hemne, Hitra, Orkdal, Smøla og Snillfjord

Hjorteviltregion 3S - Oppdal, Rennebu, Meldal, Orkdal, Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen og Rindal

Hjorteviltregion 4S - Melhus, Trondheim, Klæbu, Selbu og Tydal

NØRE - Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset

Rapportering av sett og skutt hjortevilt

Valdansvarlig representant skal levere fellingsrapporten til kommunen 14 dager etter jaktas utløp. Kommunen skal rapportere fellingsresultatet til SSB 30 dager etter siste jaktdag (§ 25 i Forskrift om forvalting av hjortevilt). Fra 2014 kan kommuner som har registrert sett elg og/eller sett hjort overføre felte dyr fra sett dyr skjemaet til fellingsrapporten. Det er mulig å redigere fellingsrapportene etter at de er opprettet.

Statistikk for hjortevilt, bever, fallvilt m.m. finner du på hjorteviltregisteret.no

Bever

Høsten 2017 ble beverbestanden i Orkladalføret kartlagt. Arbeidet ble utført av Håvard Rønning ved Oppdal Bygdealmenning. Prosjektet mottok støtte fra fylkeskommunen for gjennomføring. Det ble registrert 34 aktive beverlokaliteter i prosjektkommunene høsten 2017. Bestandsstørrelsen er beregnet til totalt 102 dyr i de tre kommunene høsten 2017. I 2005 var det registrert 30 aktive lokaliteter og beregnet 113 dyr i bestanden (Bonvik og Rønning 2006).

Alle beverlokaliteter som er undersøkt i dette prosjektet er registrert med stedfesting og estimert antall dyr på www.artsobservasjoner.no.

For å lese rapporten - klikk på lenke kartlegging av bever i Rennebu, Meldal og Orkdal 2017 (pdf, 3,41 Mb)

De mange viltulykkene i trafikken fører til store dyrelidelser, materielle skader, frykt blant trafikantene og forsinkelser og oppryddingsarbeid langs jernbanen. Dessuten er det dårlig viltforvaltning. Det er et mål for alle å redusere antallet kollisjoner mellom vilt og trafikk på vei og bane.

Farten avgjør skadeomfanget

Jo større dyret er, jo større blir de materielle skadene og faren for personskader, som heldigvis er relativt sjeldne. Bilenes fart har også stor betydning for om det blir kollisjon, og skadens omfang ved kollisjon. Det er få påkjørsler når bilene har en fart på under 60 km/t. De mest alvorlige ulykkene på veiene med vilt innblandet skjer om sommeren, til tross for at det er lysere så viltet er lettere å oppdage og det er færre vilt som krysser veiene. Dette forklares med høy fart.

Ekstra innsats i Trøndelag

I Nord-Trøndelag har det i en årrekke vært gjort en betydelig innsats med såkalt viltrydding langs vei og jernbane. Da ryddes en sone på 10 meter til hver side helt eller delvis snau på de mest ulykkesbelastede strekningene. Dette for at det skal bli lite skjul og beite for rein og vilt, og for at dyrene skal bli lettere å oppdage for trafikantene. Det er deretter viktig å følge opp disse strekningene og holde vegetasjonen nede. Dette arbeidet ønsker vi å videreføre i hele Trøndelag, blant annet ved etablering av en egen styringsgruppe for vilt/rein-trafikk i Trøndelag.

Antallet dyr må reguleres

Det er en klar sammenheng mellom bestandsstørrelsen av hjortevilt og antall viltulykker. Så i tillegg til tiltak langs vei og jernbane, vil en justering i bestandene ha stor betydning. Det er i denne sammenhengen først og fremst elg det er fokus på, ettersom det er denne bestanden vi har mest styring på. Det kan være relativt utfordrende å diskutere bestandsregulering knyttet til trafikkproblematikk, fordi det er et betydelig trekk av elg i deler av fylket. Dette er forhold det må sees mer på i årene som kommer.

20.03.2018 ble det publisert foreløpige tall på antall felte dyr under elg og hjortejakten i jakt sesongen 2017/2018. 
Her er SSBs nyhetssak om hjorten og elgjakten:
https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/rekordstor-hjortejakt

Steinkjer er den kommunen i landet hvor det er felt flest elg, med 889 felte dyr.  6 av de 10 kommunen i Norge hvor det felles flest elg er i Trøndelag



I Trøndelag ble det felt 8 690 elger i sesongen 2017/2018. Dette er 434 (5,3 %) flere enn i 2016/2017 sesongen.   Steinkjer (889), Stjørdal (470) og Lierne (435) er de kommune i Trøndelag hvor det ble felt flest elg.

I Trøndelag ble det felt 4 514 hjort i sesongen 2017/2018. Dette er 321 (7,7 %) flere enn i 2016/2017 sesongen.   Antall felte hjort i Trøndelag har mer enn 4 doblet seg siden 1990.  Hitra (1 027, Snillfjord (591) og Hemne (577) er kommunen i Trøndelag hvor det ble felt flest hjort.

Vi presiserer at dette er foreløpige tall. Tallene kan derfor bli endret.

Hvilke kommuner i Trøndelag har flest registrerte jegere (både hjorte- og småvilt) per innbygger? 

Disse tallene er litt eldre (sesongen 2016/2017). Ikke overaskende så er det kommunene i Indre Namdal som har størst jeger tetthet. I Lierne så er det 225 registrerte jegere per 1 000 innbyggere, mens Snåsa, Namsskogan og Røyrvik har henholdsvis 170, 155 og 148 jegere per innbygger. I den sørlige delen av fylke så er det Holtålen som har den høyeste jeger tettheten med 155 jegere per 1 000 innbyggere. Lavest andel jegere er det på Frøya og i Trondheim med henholdsvis 18 og 23 jegere per 1 000 innbyggere.

 

Kontaktperson - viltforvaltning: rådgiver Tomas Lillehagen - tlf. 74175227 / 48997659 epost

Sist oppdatert 09.11.2017