Viltforvaltning

Hva kan fylkeskommunen hjelpe deg med innen viltforvaltning?

• Gi støtte til prosjekter og ta initiativ til egne prosjekter som bidrar med kunnskap til viltforvaltningen. Dette kan være elgbeitetakster, merkeprosjekter, viltkartlegginger blant annet.
• Etablere møteplasser for nettverksbygging og formidling av kunnskap innen viltforvaltning.
• Samarbeide med kommunene og jobbe for bestandsforvaltning over administrative grenser.
• Løfte og drøfte regionale utfordringer med nasjonale myndigheter.
• Samarbeide med samferdsel for å redusere viltulykker og å sikre rutiner for håndtering av fallvilt.
• Jobbe for å øke rekrutteringen av jegere, og tilgjengeligheten av jakt.
• Bidra til at jakten er bredt akseptert i samfunnet som forvaltningsverktøy, friluftslivsaktivitet og næringsvei.

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskuddordningen skal medvirke til et høstingsverdig overskudd av viltet. Målgruppe for ordningen er frivillige organisasjoner, institusjoner, kommuner og enkeltpersoner.

Tiltak som kan få tilskudd er:

• Tilrettelegging for og rekruttering til jakt.
• Informasjon om jakt og jaktmuligheter.
• Kartlegging av viltressursene og viltet sine leveområder og viltinteresser i kommuner og regioner.
• Innarbeiding av viltet sine leveområder og viltinteresser i kommunale planer etter plan- og bygningsloven.
• Oppretting og drift av lokale samarbeidsråd.
• Deltagelse i rettshaverne sitt driftsplanarbeider.

Søknader om tilskudd til tiltak som inngår som del av en plan vil bli prioriterte.

Hvor skal søknaden sendes og krav til innhold i søknaden

Søknad om tilskudd skal sendes Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Søknader om høsttbare viltarter, unntatt villrein, grågås og kortnebbgås, skal adresseres til fylkeskommunen i det fylket hvor tiltaket skal gjennomføres. Søknader om ikke høstbare viltarter og villrein, grågås og kortnebbgås skal adresseres til Statsforvalteren i det fylket hvor tiltaket skal gjennomføres. Søknader fra sentralorgan i landsdekkende organisasjoner skal adresseres til Miljødirektoratet.

Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter

Rett utfylling i søknadssentret oppfyller kravet til innhold i søknaden. Om søknaden inneholder flere prosjekt, må hver av disse spesifiseres.

Søknadsfrist og saksbehandling

Søknadsfristen er 15. januar og søknadene behandles fortløpende etter dette.

Trøndelag fylkeskommune gir tilskudd til vegetasjonsrydding langs fylkesveier i Trøndelag for å bedre trafikksikkerheten med hensyn til vilt.

Mål for ordningen og målgruppe

Målet med vegetasjonsrydding er å gjøre strekninger som er utsatte for viltpåkjørsler mer oversiktlige for bilister samtidig som mat og skjul for viltet fjernes i nærheten av vei.

Kommunene i Trøndelag som lokal viltmyndighet kan søke tilskudd.

Hvor skal søknaden sendes og krav til innhold i søknaden

Søknad om tilskudd skal sendes til Trøndelag fylkeskommune: postmottak@trondelagfylke.no

Søknaden må inneholde informasjon om hvilken fylkesvei det er planlagt tiltak for og hvilket år strekningen eventuelt sist ble ryddet. Hvor mange meter av veien som planlegges ryddet og om det skal ryddes en eller begge sider av veien.

Søknadsfrist og saksbehandling

Informasjon om søknadsfrist og saksbehandling opplyses om i utlysningsbrevet som sendes kommunene hvert år. Normalt lyses midlene ut på senvinter/vår slik at ryddingen kan gjennomføres i sommerhalvåret.

De mange viltulykkene i trafikken fører til store dyrelidelser, materielle skader, frykt blant trafikantene og forsinkelser og oppryddingsarbeid langs jernbanen. Dessuten er det dårlig viltforvaltning. Det er et mål for alle å redusere antallet kollisjoner mellom vilt og trafikk på vei og bane.

Farten avgjør skadeomfanget

Jo større dyret er, jo større blir de materielle skadene og faren for personskader, som heldigvis er relativt sjeldne. Bilenes fart har også stor betydning for om det blir kollisjon, og skadens omfang ved kollisjon. Det er få påkjørsler når bilene har en fart på under 60 km/t. De mest alvorlige ulykkene på veiene med vilt innblandet skjer om sommeren, til tross for at det er lysere så viltet er lettere å oppdage og det er færre vilt som krysser veiene. Dette forklares med høy fart.

Ekstra innsats i Trøndelag

Både i Nord- og Sør-Trøndelag har det i en årrekke vært gjort en betydelig innsats med såkalt viltrydding langs vei og jernbane. Da ryddes en sone på minimum 10 meter til hver side helt eller delvis snau på de mest ulykkesbelastede strekningene. Dette for at det skal bli lite skjul og beite for hjortevilt, og for at dyrene skal bli lettere å oppdage for trafikantene. Det er deretter viktig å følge opp disse strekningene og holde vegetasjonen nede. Dette arbeidet ønsker vi å videreføre i hele Trøndelag, blant annet ved etablering av en egen styringsgruppe for vilt/rein-trafikk i Trøndelag.

Antallet dyr må reguleres

Det er en klar sammenheng mellom bestandsstørrelsen av hjortevilt og antall viltulykker. Så i tillegg til tiltak langs vei og jernbane, vil en justering i bestandene ha stor betydning. Det er i denne sammenhengen først og fremst elg det er fokus på, ettersom det er denne bestanden vi har mest styring på. Det kan være relativt utfordrende å diskutere bestandsregulering knyttet til trafikkproblematikk, fordi det er et betydelig trekk av elg i deler av fylket. Dette er forhold det må sees mer på i årene som kommer.

Fylkeskommunen er delegert myndigheten til å innskrenke jakttiden for elg og hjort der det er konflikter knyttet til jaktutøvelse. Fylkeskommunen kan også utvide jakttiden på kanadagås og stripegås der dette er formålstjenlig, slik det er beskrevet i forskrift om jakt- og fangsttider §3, pkt. 2. 

Lenke til forskrift om jakt- og fangsttider