29. til 31. august 2022 ble det arrangert folkemøter i Midtre Gauldal, Holtålen og Røros. Her presenterte fylkeskommunen foreslåtte tiltak og orienterre om bomplasseringer og takster.
På møtene ble det også vist en 3d-animasjon av hvordan strekningen kan bli i framtida.
Under kan du lese noen av spørsmålene og de påfølgende svarene som ble gitt under møtene.
ÅLEN
29. august 2022
SPR: Hva skal gjøres med strekningene som ikke er tenkt regulert?
SVAR: Veldig lite i Holtålen. Svølgja og prosjektet der koster 647 millioner kroner. Såhar vi Nesvollen i tillegg som koster 110 millioner kroner. Det er det vi har foreslått i Holtålen.
SPR: Den rasfarlige delen i Svølgja er på cirka 100 meter. Hvorfor må dere ha en tunnel på 2,2 kilometer for å unngå det problemet der?
SVAR: Nesten hele strekningen er rasutsatt og det sklir ut mange ulike steder. Vi har sett på muligheten til å korte inn tunnelen, men da blir dalen så trang at vi ikke kommer inn i tunnelen. Fjellet i Svølgja ligger slik at det kan rase ned mot dagens veg.
SPR: Hvorfor er strekningen Langletet-Dragåsen utelatt. Den er jo ganske skummel når det kommer til ras og vanskelige kjøreforhold?
SVAR: Den koster veldig mye å utbedre. Innenfor de kostnadsrammene vi har kunne vi tatt bare denne strekningen. Alternativet er å gjøre mye annet. Vi får mye bra veg med de planene vi har, men det er mye som gjenstår.
SPR: Hva med syklister og andre myke trafikanter. Asfalten og rekkverk skal jo fjernes på det som blir den gamle veien. Skal myke trafikanter bruke den nye tunnelen, eller blir det umulig å sykle mellom Haltdalen og Ålen?
SVAR: Det blir en fin grusvei som det går an å gå og sykle på.
SPR: Er det vurdert å bygge nødutganger i tunnelene?
SVAR: Det er ikke krav om dette i en tunnel som blir 2,2 kilometer lang.
SPR: Levetiden på vegen (som skal bygges, red.anm.) skal være på 25 år. Hvorfor betales ikke bompengene ned på 25 år?
SVAR: Regelverket sier at vegen skal betales ned på 15 år. Ifølge Statens vegvesen sine modeller skal samfunnsnytten på vegen være 40 år. En har med andre ord god nytte av vegen i ganske mange år etter det har gått 15 år.
SPR: Er det mulig å vurdere gratis passering etter 30 passeringer per bom per måned?
SVAR: Det er bare i særskilte tilfeller en kan gå under passeringstaket på 40. Dette må det søkes om.
SPR:Stemmer det at Trøndelags fylkeskommune betaler bare sju prosent av de totale utgiftene til oppgradering av fylkesveg 30?
SVAR: Ja, i snitt så finansierer fylkeskommunen sju prosent. Det blir cirka 100 millioner kroner i dette tilfellet. Vi står også for planleggingen i dette prosjektet.
MIDTRE GAULDAL
30. august
SPR: Vi har ventet på gang- og sykkelveg siden 1970-tallet. Så er det ikke med i denne planen. Prioritering av myke trafikanter skulle stått øverst på prioriteringslista. Hvorfor gjør det ikke det?
SVAR: Det er gjort prioriteringer på strekningen der gang- og sykkelveg i sentrum av Singsås er prioritert bort. Vi kan ikke bygge gang- og sykkelveg langs hele strekningen, selv om vi forstår at behovet er stort i Singås.
På Rognes er det planlagt fortau. Samtidig vil en breddeutvidelse av vegen giøkt trafikksikkerhet for de som går eller sykler langs vegen fordi det blir større avstand til bilene samtidig som eventuelt nedfall av stein faller i en bredere grøft. Det er også vurdert gang- og sykkelveg på Moa i Singsås som må tas sammen med bakken på samme sted. Alt dette må også tas i neste trinn på grunn av høy kostnad.
SPR: Er det mulig å utvide betalingstida på bompengeprosjektet?
SVAR: I utgangspunktet er det ikke anledning til dette, men om trafikkmengden går vesentlig ned er det mulig å øke bompengeperioden med inntil fem år, eller øke satsene med inntil 20 prosent. Med det er bare i helt spesielle tilfeller. Hovedregelen er 15 års nedbetalingstid.
75-80 prosent egenfinansiering i form av bompenger er nødvendig for å få gjennomført dette prosjektet. Hvis ikke denne andelen av egenfinansiering blir vedtatt, blir dette prosjektet lagt bort.
SPR: Er det satt av penger til rassikring?
SVAR: Trøndelag er ikke på langt nær så utsatt med tanke på skred som Vestlandet og Nord-Norge. Siden Trøndelag konkurrer om penger fra den samme potten, så er det lite penger å hente. Men vi jobber for å få mer.
SPR: Kan prioriteringslista for vegstrekningene som skal utbedres på fylkesveg 30 endres?
SVAR: Alle kommuner må fatte likelydende tiltak, så det må gjøres en jobb i forkant om en skal omprioritere, men mulighetene er der fortsatt. Det er kommunestyrene og fylkestinget som skal fatte et endelig vedtak. Men alle kommunene må bli enige om hva som skal prioriteres.
SPR: Hvor mye vedlikeholdspenger kan en bruke på fylkesveg 30 for å få til en bedre og sikrere veggjennom gang- og sykkelveger?
SVAR: Vi har en lang prioriteringsliste, så en må se om en kan få til en gang- og sykkelveg etter hvert. Vi prioriterer gang- og sykkelveger, men det er 25 gang- og sykkelveger i Trøndelag som står på prioriteringslisten.
SPR: Hvorfor legges det ikke fram flere forslag til alternative traseer når det skal stemmes over en vegutbygging?
SVAR: Det er seks delstrekninger som er prioritert, og innenfor hver strekning har vi sett på ulike alternativer. Vi har hatt flere diskusjoner med kommunene om alternativer på de prioriterte strekningene.
RØROS
31. august
SPR: Hvorfor bærer ikke staten mer av kostnadene på hva det vil koste å utbedre vegen? Det blir en stor belastning i form av høye bomregninger for innbyggerne som hver dag må kjøre denne strekningen.
SVAR: Bompenger blir aldri rettferdig. I 2010 fikk fylkeskommunene ansvar for fylkesvegene. For Trøndelag sin del utgjorde dette rundt 6000 kilometer med fylkesveg. Vedlikeholdsetterslepet er nå på 5,5 mrd. kroner, og skal en utbedre fylkesveg 30 er en derfor helt avhengig av bompengefinansiering.
SPR: Har dere noen tall på hvordantrafikkbildet vil utvikle seg gitt ny veg og bompenger?
SVAR: Det blir ikke den trafikkøkningen vi har sett fram til nå der det har vært en jevn økning fra år til år.Vi regner med at flere vil gå over til kollektivtransport, vil reise sammen etc. når det kommer bommer.
SPR: Hva har en gjort den siste tiden for å få Svølgja inn på den nasjonale rassikringsslisten?
SVAR: Vi har bedt om en tredobling av rasmidler noe som blir 2 milliarder kroner per år (totalt i Norge). På Vestlandet er imidlertid behovene langt større enn i Trøndelag når det kommer til å sikre rasutsatte områder, noe som betyr at Trøndelag ikke er det mest prekære området for rasmidler.
Vi spiller uansett inn områder med ras-utfordringer,som området ved Svølgja, hvert eneste år. Det jobbes også kontinuerlig for å øke potten med nasjonale rassikringsmidler til de sju fylkeskommunene i Norge.
SPR: Bompengesatsene er like for alle. Finnes det en måte å differensiere bompengesatsene på, for eksempel gjennom skatteseddelen?
SVAR: Det finnes veldig få unntak og fritak fra regelverket. Buss i rute, moped og motorsykkel slipper å betale. Regelverket er strengt, og detbompengene beregnes ut fra bil og brikke, ikke den som kjører bilen.
SPR: Hvor stor del av det bilistene betale i bompenger forsvinner bort fra vegen, altså går til administrasjon og liknende?
SVAR: For å finansiere og bygge denne vegen inngår bompengeselskapet en finansieringsavtale med fylkeskommunen. De får ta opp lån, og på dette lånet blir det renter som er en kostnad. Så kommer det kostander til oppsetting og drift av bomstasjoner samt selve innkrevingen. Fylkeskommunene har ikke så mye penger på bok at de kan sette i gang byggingen med egne midler. De må ta opp lån, og på dette lånet løper det renter.
SPR: Hvordan sikrer dere at lakseeleva Gaula forblir skadefri gjennom vegprosjektet?
SVAR: Gaula er et verna vassdrag og i reguleringsplanene er det lagt inn tidspunkt hvor vi ikke kan gå ut i elva. Så gjenstår det å se om dette er tilstrekkelig. NVE og Statsforvalteren skal for øvrig gå igjennom planene, og om de ikke er gode nok, vil de endres.
SPR: Kan en sette tak på årlige eller månedlige bompasseringer?
SVAR: Vi har diskutert å gå ned til et tak på 30 bompasseringer med Vegdirektoratet. Dette må i så fall vedtas politisk. Det sesogså på andre muligheter for å få penger til prosjektet. I tillegg til rasmidler kan det være andre typer midler innenfor drift og vedlikehold, trafikksikkerhet og investeringspenger. Det jobbes hele tiden for å få inn midler slik at bompengetrykket blir minst mulig.