Forsterket norskopplæring i videregående opplæring for voksne

Formålet med særskilt språkopplæring er at voksne deltakere skal lære seg norsk så raskt som mulig slik at de kan følge den ordinære opplæringen. Målet på sikt er å sette de i stand til å gjennomføre og bestå videregående opplæring for voksne. Gode norskkunnskaper er også viktig for å orientere seg og delta i samfunnet.

Målgruppen er deltakere med et annet morsmål enn norsk eller samisk. 

 

 

 

§ 19-8 Særskild språkopplæring for vaksne deltakarar

 

"Deltakarar i den vidaregåande opplæringa for vaksne har rett til forsterka opplæring i norsk etter § 6-5 første ledd første punktum".

Voksne som tar videregående opplæring har rett til å styrke ferdighetene sine i norsk. Målgruppen for rettigheten er voksne med et annet morsmål enn norsk og samisk, frem til de behersker norsk godt nok til å følge vanlige opplæringen.

I motsetning til ungdom, har voksne i videregående opplæring ikke rett til morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring. Fylkeskommunen kan velge å tilby dette, jf. lovens forarbeid Prop. 57 L (2022-2023).

Retten til særskilt språkopplæring er en individuell rettighet

Retten til særskilt språkopplæring er en individuell rettighet. Det har flere viktige forvaltningsmessige konsekvenser:

• Det må fattes et enkeltvedtak for hver enkelt deltaker som skal ha særskilt språkopplæring
• Forvaltningslovens utgreiingsplikt (§ 17) krever at saken (enkeltvedtaket) er godt opplyst før skolen fatter vedtaket. I prakis betyr dette at:
  • skolen må kartlegge norskferdigheter hos deltakeren før vedtak om særskilt språkopplæring
• En individuell rettighet betyr ikke at skolen må organisere opplæringen individuelt 

 

Vedaket om særskild språkopplæring kan påvirke valget av læreplan:

• Dersom deltakeren skal følge læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid, må det foreligge et vedtak om særskilt språkopplæring.
• Dette vedtaket må gjelde frem til eksamen er gjennomført.

Dette kravet kommer fra forskrift til opplæringsloven (§ 14-7):

Det stilles ingen særskilte vilkår for å bruke MFY-læreplanen i norsk og samfunnsfag. Skolen vurderer selv hva som er best egnet for den enkelte deltaker.

Udir omtaler dette her:

"Formålet med læreplanen er å sørge for at deltakeren tilegner seg kompetansen i norsk og samfunnskunnskap som trengs for å jobbe som fagarbeider i norsk arbeidsliv, og å delta som medborger i samfunnet. Modulen tilbys i to varianter, hvor én variant er utviklet for språklige minoriteter. Den voksne skal kun ha opplæring i én av disse. Det stilles ingen vilkår for å tilby opplæringen etter læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for språklige minoriteter. Det betyr at fylkeskommunen kan velge selv hvilken læreplan som passer den aktuelle voksne deltakeren. "

Modulstrukturert opplæring for voksne i videregående | udir.no

 

Opplæringslovens §19-8 har noen formuleringer som vi må tolkes skjønnsmessig. Et sentralt spørsmål er:

• Hva betyr det at en deltaker har "godt nok norsk" til å følge vanlig opplæring?

Etter vårt skjønn er Det europeiske rammeverket for språk (CRFR) et godt utgangspunkt og standard for å definere konkrete nivåer og mål for norskferdigheter i VOV. Se egen lenke for mer informasjon om rammeverket.

Der europeiske rammeverket for språk
Anbefalt nivå: B-1 i alle ferdigheter

Vi anbefaler at deltakerere har B1-nivå i alle ferdigheter - det vil si lytting,lesing. muntlig- og skriftlig produksjon -  for følge ordinær opplæring i VOV.

Dette nivået er også et godt utgangspunkt for å kunne delta aktivt i samfunnet.

HK-dir beskriver B1-nivået slik:

"B1-nivået er det første av to nivåer i kategorien «selvstendig språkbruker» og har blitt kalt «terskelnivået». Språkbrukerne på dette nivået kan forstå klart og relativt enkelt språk og uttrykke seg forståelig og sammenhengende om emner knyttet til egen livs-, opplærings- og arbeidssituasjon, kjente samfunnsaktuelle temaer og temaer av personlig interesse. Deltakeren kan delta uforberedt i de fleste samhandlingssituasjoner dersom samhandlingspartnerne uttrykker seg tydelig"

Viktige nyanser

• B1-nivå er en anbefaling, ikke et krav. Det er viktig å bruke skjønn og vurdere hver deltaker individuelt.
• Språkutvikling etter oppnådd B1-nivå. Mange deltakere vil fortsatt ha behov for språklig støtte og tilrettelegging i opplæringen etter oppnådd B1-nivå.
• Skriftlige ferdigheter tar ofte lengre tid å utvikle enn muntlige, men dette varierer fra person til person.

  Vi ønsker dialog

Dette er anbefalingen vår per nå, men vi åpne for å justere målet dersom det ikke fungerer godt i praksis. Vi ønsker dialog og erfaringsdeling med skolene om hvordan dette fungerer i møte med deltagerenes behov.

 

​1. Informasjon og dialog

Denne fasen starter når deltakeren begynner å hente inn informasjon om VOV, og varer frem til tidlig oppstart av opplæringen. Det er en fase for både informasjon og identifisering – for både deltaker og skole.

Skolens ansvar:

• Informere om hvilke tilbud som finnes for å styrke norskferdigheter i VOV.
• Skoler må starte å identifisere potensielle deltakere med rett til forsterket norskopplæring.

Deltakerens behov:

• Få informasjon om mulighetene for å styrke norskferdighetene sine.

Merk! Alle deltakere med et annet morsmål er potensielle deltaker til forsterket norsopplæring. Denne informasjonen er tilgjengelig i VIGO.

2. Kartlegging

Etter at potensielle deltakere er identifisert, må skolen innhente informasjon for å vurdere:

• Om det er behov for forsterket norskopplæring.
• Hvilken type opplæring og tilrettelegging som er hensiktsmessig.

Anbefalt metode

Kartlegging betyr ikke nødvendigvis testing. Det er flere måter det er mulig å få informasjon om deltageres språkferdigheter i norsk. Eksempelvis:

• Gjennomføre en forenklet oppstartssamtale for å kartlegge
  • Norskferdigheter
  • Språkressurser
  • Ferdighetsnivå i andre fag
  • Interesser og behov

UDIR sitt kartleggingsvertøy kan brukes til dette formålet. Verktøyet er gratis og har en egen modul for oppstartssamtale. 

Andre informasjonskilder:

• Dokumentasjon fra FOV (f.eks. vedtak om særskilt språkopplæring)
• Norskopplæring i kommunal regi
• Resultater fra norskprøver og kartleggingsprøver

NB! Be deltakerne om å ta med relevant dokumentasjon til kartleggingsasamtalen.

Testing

• Ved behov kan en enkel innplasseringstest brukes, f.eks. Migranorsk.
• Husk: Migranorsk kartlegger ikke muntlige ferdigheter – dette må vurderes separat.
• Det er en kostnad per test dere bruker 

Ta kontakt med Gunvor Thomassen for tilgang til Migranorsk.

3. Vedtak eller avslag

Når kartleggingen er gjennomført, skal skolen fatte et enkeltvedtak.

Vedtaket skal inneholde:

• Bakgrunnsinformasjon: Hvilken informasjon er lagt til grunn for vedtaket/avslaget?
• Vurdering av språkferdigheter (tale, lytte, lese, skrive) etter det europeiske språkrammeverket (CEFR).
• Begrunnelse for innvilgelse eller avslag.
• Beskrivelse av tiltak.
• Valg av læreplan i norsk.
• Varighet på vedtaket.

Maler for enkeltvedtak

Mal for enkeltvedtak (innvilgelse)

Mal for enketvedtak (avslag)

Valg av læreplan i norsk

Valg av læreplan kan påvirke vedtaket indirekte:

• Dersom deltakeren skal følge læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid, må det foreligge et vedtak om særskilt språkopplæring.
• Dette vedtaket må gjelde frem til eksamen er gjennomført.

Det stilles ingen særskilte vilkår for å bruke MFY-læreplanen i norsk og samfunnsfag. Skolen vurderer selv hva som er best egnet

4. Oppstart og underveiskartlegging

Når tiltakene starter, bør underveiskartlegging også igangsettes for å følge språkutviklingen.

Anbefalinger:

• Bruk lærere med spisskompetanse i språkkartlegging.
  • De kan fortløpende vurdere ferdigheter i ordinære muntlige og skriftlige læringsaktiviteteter
  • Vurderingene må dokumenteres for å brukes systematisk.
• Bruk gjerne Migranorsk for å måle progresjon, men huske at dette verktøyet ikke måler muntlige ferdigheter. Det er også en kostnad per test som brukes.
• UDIRs kartleggingsverktøy er faglig solid, men ressurskrevende og krever høy kompetanse i andrespråkspedagogikk. Verktøyet er gratis. 

5. Endring av vedtaket

Retten til særskilt språkopplæring gjelder frem til deltakeren:

• Kan godt nok norsk til å følge den ordinære opplæringen.

Vurderingsgrunnlag

• Minimumsnivå: B1 i alle ferdigheter (tale, lytte, lese, skrive).
• Når dette er oppnådd, kan vedtaket endres

MEN HUSK!

• B1-nivå betyr ikke at behovet for språklig støtte er borte.
• Dersom deltakeren følger læreplanen for kort botid, må vedtaket opprettholdes til eksamen er bestått.

Målet med forsterket norskopplæring er enkelt: å styrke deltakeres ferdigheter i norsk slik at de kan mestre opplæring, praksis, læretid og delta aktivt i samfunnet. Men, hvordan kan og bør skoler planlegge innhold, tiltak og organisering? Dette krever både faglig innsikt og kunnskap om praktisk tilrettelegging.

En definisjon

I forarbeidene til ny opplæringslov finner vi følgende formulering:

"Forsterka opplæring i norsk inneber ei tilrettelagd norskopplæring med eit andrespråksperspektiv»

Dette er en kompakt og faglig rik formulering, men den gir lite konkret veiledning for praksis. Nedenfor forsøker vi å "pakke ut" innholdet og gi eksempler.

Hva er et andrespråksperspektiv?

Dette er et faglig spørsmål med flere ulike perspektiver. NAFO har forsøkt å fange de viktigste andrespråksperspektiver i noen sentrale prinsipper. Andrespråkspedagogiske prinsipper gjelder både for voksne, ungdommer og barn, men du må selvsagt tilpasse aktivitetene slik at de passer for voksne.   

NAFO sine prinsipper for god andrespråklæring.

Eksempler fra praksis

I veilederen har vi en egen del som viser eksempler på god pedagogisk praksis og viser det teoretiske fundamentet som disse praksisen er basert på. 

Eksempler fra praksisfeltet

Kompetanse er nøkkelen

For skolen handler dette i stor grad om kompetanse. Det beste rådet vi kan gi er

• Bygg og styrk andrespråkspedagogisk kompetanse ved skolen

Trøndelag fylkeskommune har hatt fokus på dette gjennom DEKOM siden 2021. 

Ta kontakt med Rune Gjerdevik () eller Gunvor Thomassen (), dersom skolen ønsker kompetanseutvikling eller vurderer DEKOM-deltakelse.

 

Bakgrunn

Videregående opplæring for voksne i Trøndelag er organisert som et komprimert opplæringstilbud. Dette gir noen særlige rammer for hvordan særskilt språkopplæring kan organiseres. Erfaringer og modeller fra ungdomsopplæringen har begrenset overføringsverdi.

Følgende premisser bør vurderes før man planlegger organiseringen:

• Det finnes ikke et organisert overgangstilbud for voksne innvandrere, slik det gjør for nyankomne ungdommer.
• Om lag 80 % av deltakerne i VOV har innvandrerbakgrunn, noe som muliggjør kollektive løsninger.
• Språknivået kan varieree fra A1 til C1, noe som krever fleksible og differensierte tiltak.

Erfaringer fra ungdomsopplæringen

Erfaringer fra særskilt språkopplæring i ungdomsopplæringen viser at tiltak som kun består av noen få enkeltimer i uka, ofte gir liten språkutvikling. En vanlig erfaring et at få ungdommer stiller opp på disse timene og at opplegget blir faglig fragmentert og lite systematisk.  

Forslag til organisering av forsterket norskopplæring

For å møte behovene til voksne deltakere med svake norskferdigheter, foreslås følgende modeller:

1. Integrert språk og fagopplæring

• Norskopplæring integreres i alle fag og faglærere involveres aktivt i språkarbeidet.
• Krever god kollektive kompetanse i andrespråkspedagogikk.
• Det kan være behov å styrke det obligatoriske timetallet for hele gruppen.
• Språkasssistenter kan brukes for å styrke opplæringen.
• Om deltakere følger læreplan for språklige minoriteter kan de samles i en felles gruppe. 

2. Ekstratimer i ordinær skoletid 

• Styrking av norskopplæring kan gis som ekstratimer i små eller hele grupper i tillegg til ordinær opplæring.
• Vær oppmerksom på når på dagen man legger disse ekstratimene, og hvordan dette er tenkt i sammenheng med tilrettelegging i andre fag.
• Erfaringer med ikke-obligatoriske timer er at deltakere ikke stiller opp.

3. Intensive forkurs

• For deltakere med svakt norsknivå  (A1–A2).
• Varighet 2–3 måneders 
• Bør være obligatorisk og tett knyttet til videre opplæring.
• Kan kobles på et integrert språk og fagopplæringstilbud etter hvert.
• Kan bli gitt lokalt - fysiske deltagelse
• Kan bli gitt digitalt - regional organisering

Eksempler på ulike vedtak

Eksempel 1 - relativt gode norskferdigheter
Eksempel 2 - mellomnivå norskferdigheter
Eksempel 3 - svake norskferdigheter

For å sikre at skolene forvalter særskilt språkopplæring i tråd med opplæringslovens intensjon, har skoleeier etablert et enkelt rapporteringssystem. Systemet bygger på erfaringer fra ungdomsopplæringen og gir grunnlag for stikkprøvekontroll og kvalitetsoppfølging.

Rapporteringsrutine for skolene

Skolene skal følge denne prosessen:

1. Vedtak lagres i deltakermappen i 360.
2. Gå til TEAMS-rommet:

"Voksenopplæring vgs/utd"

• Naviger til: Filer → Rutiner → Forsterket norskopplæring.
• Åpne Excel-filen: Særskilt språkopplæring VOV.
• Finn skolens arkfane og registrer:

• • Saksnummer fra vedtaket
  • Kort informasjon om vedtaket (innvilget/avslag)
• Skoleeier oppsummerer rapportert informasjon i en egen arkfane.
• Skoleeier gjennomfører stikkprøver av vedtakene for å kontrollere innhold og praksis.

Formål med kontrollen

Stikkprøvene skal bidra til:

• Å sikre at vedtakene er faglig begrunnet og dokumentert
• Å følge med på hvordan skolene tilrettelegger for deltakere med behov for forsterket norskopplæring
• Å identifisere behov for veiledning, kompetanseutvikling eller justering av praksis

Skoleeier vil gi tilbakemelding til skolene basert på funn fra stikkprøvene, og følge opp eventuelle avvik eller forbedringsområder.

Sammendrag for ledere: Veileder for særskilt språkopplæring i VOV

Denne veilederen gir retningslinjer for hvordan skoler skal sikre at voksne med annet morsmål enn norsk eller samisk får oppfylt sin rett til forsterket norskopplæring i videregående opplæring for voksne (VOV).

Lederens ansvar og nøkkeloppgaver:

• Sikre etterlevelse av § 19-8 i opplæringsloven: Deltakere har individuell rett til forsterket norskopplæring.
• Organisere kartlegging og vedtaksprosess: Skolen må kartlegge deltakernes norskferdigheter før det fattes enkeltvedtak.
• Velge riktig læreplan: Valg av læreplan i norsk påvirker vedtaket og varigheten av retten til særskilt språkopplæring.
• Følge opp progresjon: Sørge for systematisk underveiskartlegging og dokumentasjon av språkferdigheter.
• Rapportere til skoleeier: Bruke etablert rapporteringssystem i Teams og sikre at vedtak lagres i 360.
• Faglig forankring: Forsterket norskopplæring skal være tilrettelagt med andrespråksperspektiv, i tråd med NAFOs prinsipper.

Anbefalt språknivå: B1 i alle ferdigheter (tale, lytte, lese, skrive) er satt som mål for å kunne følge ordinær opplæring.