Gå til søknadsskjema

 

Krav om løyve 

Krav om drosjeløyve gjelder for alle som vil drive persontransport mot vederlag utenfor rute med motorvogn registrert for inntil 9 personer. Det gjelder også de som tilbyr drosjetjenester via digitale plattformer. Det er fylkeskommunen som er løyvemyndighet.

Det er ingen behovsprøving av løyvene. Hver løyvehaver kan søke om så mange løyver de vil, men hvert løyve koster 3.700,- kroner, og kan bare brukes i drosjebiler. Det står mer om krav til bilen lenger ned på siden.

Løyvet varer til fylte 75 år, men må fornyes hvert tiende år.

Krav om bankgaranti

Kravet til bankgaranti er gjeninnført 1. juni 2023. 

Driveplikten 

Kjøreplikten ble opphevet 1. nov. 2020. Løyvehaverne kan selv velge når de vil drive løyvet. Drosjesentraler og andre kontrakter kan stille egne krav om når løyvet skal være i drift.

Tilknytning til drosjesentral

Løyvemyndigheten kan ikke pålegge noen å være tilknyttet drosjesentral, eller kreve endringer i sentralens reglement eller kjørelister. Det betyr at drosjeeiere som vil være tilknyttet drosjesentral må selv ordne en avtale med sentralen.

Løyvedistrikt 

I utgangspunktet kan drosjene nå kjøre hvor de vil i hele Norge. Det finnes ikke lenger løyvedistrikter eller stasjoneringssteder.

Men det finnes noen unntak:

Unntak 1: Fylkeskommunen kan innføre eneretter

Fylkeskommunen kan tildele eneretter i enkelte kommuner eller områder. Enerettene fungerer omtrent som de gamle løyvedistriktene, og beskytter de som har eneretter mot konkurranse. Når det er innført enerett et sted kan ikke andre enn den som har eneretten utføre drosjetransport i form av praiing, oppstilling på holdeplass, eller bestilling av enkeltturer i det området eneretten gjelder for.

Eneretter påvirker ikke kontraktmarkedet, som for eksempel skoleskyss eller pasienttransport.

Fylkeskommunen bestemmer hvilke områder som skal være enerettsområder i forskrift. Enerettene lyses ut på anbud. Hvor det er innført eneretter og hvem som har enerettene blir annonsert på vår nettside.

Unntak 2: Fylkeskommunen kan innføre miljøkrav

Løyvemyndigheten kan fastsette forskrift om øvre grense for miljøskadelig utslipp for drosjekjøring. Den øvre grensen kan variere fra kommune til kommune. Hva som er grensen for hver enkelt kommune, vil annonseres på nettsiden vår, og det vil være minst fire års frist for å oppfylle miljøkravene.

Kjøring i enerettskommuner og kommuner med miljøkrav

Løyvehaver kan utføre oppdrag fra et sted utenfor kommunen til et sted innenfor kommunen. I forbindelse med en slik tur er det tillatt å ta med passasjerer på oppdrag ut av kommunen. Tomkjøring inn i kommunen for å utføre oppdrag ut av kommunen er bare tillatt for bestilte turer.

Maksimalprisforskriften

Maksimalprisforskriften er gjeldende i alle kommuner i Trøndelag, unntatt Trondheim kommune. Dvs at alle turer som starter utenom Trondheim kommune skal kjøres etter maksimalprisforskriftens regler og takster. 

Utstyr i drosjen

Bilen må være registrert som drosje

Det er krav om at bilen er registrert i motorvognregisteret som drosje. Drosjer må til EU-kontroll (periodisk kjøretøykontroll) hvert år.

Det er krav om taksameter, og alle turer må logges

Kravet til taksameter er som før. Kontakt Justervesenet for mer informasjon om krav til taksameter. I tillegg innføres det krav om loggføring av den geografiske posisjonen til drosjen, som markerer start- og sluttpunkt for hver tur. Opplysningene skal lagres i 60 dager.

Krav til merking av drosjen

Det innføres følgende krav til merking av drosjen:

• Drosjer skal være merket på begge sidedørene med fylkesbokstav og løyvenummer.
• Om løyvenummeret begynner med en eller flere nuller er det ikke nødvendig å ta med disse. Eksempelvis løyvenummer 50 03 00700 merkes «TR 700».
• Merkingen skal være minst 10 cm høy og i en farge som står i kontrast til fargen på bilen.
• Taklampe skal merkes «TAXI» i tillegg til fylkesbokstav og løyvenummer.

Hvem kan kjøre drosjen?

Det er fortsatt krav om kjøreseddel, og sjåføren må ta sjåføreksamen hos Statens vegvesen.

For å få kjøreseddel må sjåføren bevise faglig kompetanse. Sjåføren må også ha hatt førerkort uten avbrudd i minst to år. Kravet om kjentmannsprøve er fjernet, slik at kjøreseddelen er gyldig i hele landet.

Hvis du har gyldig yrkessjåførkompetanse for persontransport, trenger du ikke ta drosjesjåføreksamen.

Kontakt Statens vegvesen for nærmere informasjon om sjåføreksamen og politiet for nærmere info om kjøreseddel

Andre typer løyver

Reserveløyver

Opphevet 1. nov. 2020. Alle reserveløyver er drosjeløyver på lik linje med hovedløyver.

Selskapsvognløyver og handikapløyver med liten bil

Opphevet 1. nov. 2022. Kun drosjeløyve kan utføre persontransport for inntil 9 passasjerer.

Maxitaxi og handikapløyver med stor bil

Drosjeløyver tilknyttet bil med 10–17 sitteplasser (inkludert fører) og løyver for transport for funksjonshemmede tilknyttet bil med 10–17 sitteplasser (inkludert fører) gjelder til 1. november 2025. Etter det må det søkes om turvognløyve fra Statens vegvesen for å fortsette virksomheten.

Bestyrerordning, oppsigelse og tilbakekalling

Bestyrerordningen opphører

Da det ikke lenger er krav om å holde drosjeløyvet i kontinuerlig drift, er det heller ikke behov for en bestyrerordning. Det er ikke mulig å bortbestyre løyver etter 1. november 2020.

Oppsigelse må fortsatt sendes til fylkeskommunen

Den som vil si opp drosjeløyvet sitt må fortsatt gi beskjed til løyvemyndigheten og levere tilbake løyvedokumentet. Det er ikke lenger nødvendig å melde fra til fylkeskommunen tre måneder i forveien, men det kan være at avtaler mellom løyvehaveren og sentralen stiller slike krav.

Fylkeskommunen kan fortsatt tilbakekalle løyver

Løyvemyndigheten kan fortsatt kalle tilbake løyvet når løyvehaveren ikke fyller krav og vilkår til å ha løyve, eller ikke retter seg etter forskrifter og vilkår for å drive løyvet. Ved dødsfall eller konkurs kan løyvemyndigheten kalle tilbake løyvet uten varsel. Dersom etterlatte vil fortsette virksomheten kan løyvet kalles tilbake etter seks måneder, ikke tre år som tidligere.

Endring av selskapsform eller organisasjonsnummer

I forbindelse med endring av selskapsform eller organisasjonsnummer, gjør vi oppmerksom på at det etter Yrkestransportloven §28, ikke er mulig for en løyvehaver å overlate løyvet sitt til andre uten samtykke fra løyvemyndigheten. 

Vi understreker at et løyvedokument er juridisk knyttet til organisasjonsnummer og ikke til person/eier.

Endring av selskapsform fra enkeltpersonforetak til heleid aksjeselskap

Dette falt bort ved innføring av nytt drosjeregelverk. Nå må det søkes om nye løyver i det selskapet man vil ha løyver i.

Når nye løyvedokumenter mottas, sier du/foretaket opp gamle løyvedokumenter og disse returneres til løyvemyndigheten sammen med oppsigelsen. Det er ikke oppsigelsestid lenger ovenfor løyvemyndigheten, men det kan være sentraler som har regler for oppsigelser som du må forholde deg til.

Fusjon mellom selskaper / sletting av selskap

Det er ikke lenger mulig å overføre løyver fra overdratt selskap til overtakende selskap. (Det nye nasjonale løyveregisteret genererer fortløpende nye løyvenummer, og gjenbruk av nummer er ikke mulig.) Dersom man ønsker å beholde det antall løyver som det overdratte selskapet var innehaver av, må man søke om nye løyver i det overtakende selskapet. Man må søke på vanlig måte. Det vil si at alle påkrevde attester for daglig leder og foretaket må sendes inn sammen med søknadsskjemaet.

Vi gjør oppmerksom på at det i en slik situasjon vil være lurt å søke om nye løyver før fusjon er gjennomført, da løyvemyndigheten vil få varsel fra Brønnøysundregistrene om at foretaket er sletta. Løyvemyndigheten vil da fatte vedtak om endelig tilbakekalling av løyver som er registrert på det sletta foretaket, noe som medfører at disse løyvene tas ut av drift, før nye er på plass.

Start i god tid, det kan fort ta rundt 2 måneder før all nødvendig dokumentasjon er på plass.

Etter at man har mottatt nye løyvedokumenter utstedt på overtakende selskap, kan man fullføre prosessen rundt fusjonen og avvikling av overdratt selskap.

Hva skjer dersom man har avviklet et foretak og har tenkt at man kan ta med seg løyvedokument registrert på gammelt foretak inn i nytt foretak?

 Løyvemyndigheten vil få varsel fra Brønnøysundregistrene om at foretaket er sletta. Løyvemyndigheten vil da fatte vedtak om endelig tilbakekalling av løyver som er registrert på det sletta foretaket. Som tidligere sagt er løyver knyttet til organisasjonsnummer og ikke til person. Dette gjelder selv om tanken har vært å videreføre løyvepliktig drift i nytt selskap.

Dette betyr at foretaket fra dato for sletting i Brønnøysundregistrene ikke lenger kan drive med løyvepliktig transport. I vedtaket fra løyvemyndigheten vil man få informasjon om bakgrunn og om prosessen videre for å skaffe seg nytt løyvedokument på det nye foretaket. Erfaringsmessig er dette en prosess som kan ta tid (nye attester m.m.). 

Man kan klage på dette vedtaket, men regelverket er klart, og det skal gode grunner til for at klagen blir tatt til følge.

Hva må et foretak gjøre i en slik situasjon?

Den ansvarlige i foretaket må kontakte løyvemyndigheten så raskt som mulig for å gi informasjon og for å få informasjon og rettledning.

Konsekvensen dersom det blir avdekket at man driver løyvepliktig transport med ugyldig løyve

For å kunne drive transport mot vederlag må foretaket være innehaver av gyldig løyve. Dersom man gjennomfører løyvepliktig transport og benytter løyvedokument til et selskap som er avviklet vil man kunne oppleve å bli ilagt en eller flere sanksjoner ved en kontroll. Foretaket må stanse all løyvepliktig transport fram til man har fått på plass nye gyldige løyvedokument i foretaket. Å drive transport mot vederlag uten løyve er straffbart