Villreinfangsten i Dovrefjell, Rondane og Reinheimen

I fjellområdene Dovrefjell, Rondane og Reinheimen ligger et kulturhistorisk landskap uten sidestykke i Europa. Her kan man lese sporene etter mer enn 10 000 år med menneskelig nærvær – et sammenhengende vitnesbyrd om hvordan mennesker har levd med, av og for villreinen siden isen trakk seg tilbake.

Gjennom titusener av år har jakt og fangst på villrein formet både landskap og samfunn. I en europeisk sammenheng, der slike tradisjoner for lengst er brutt, utmerker disse fjellområdene seg med en helt ekstraordinær kontinuitet. Her finnes fortsatt levende villreinbestander – blant de genetisk reneste i Europa – side om side med et uvanlig rikt og godt bevart mangfold av fangstanlegg, bosetningsspor, gravminner og immateriell kultur knyttet til jakt og fangst. Til sammen gir dette et sjeldent helhetlig innblikk i hvordan natur, klima, trekkruter og menneskelig teknologi over tid har formet økonomi, samfunn og identitet.

Landskapet bærer tydelige spor etter et komplekst og langvarig samspill mellom menneske og villrein. Fangstanleggene er nøye tilpasset fjellenes topografi, dyrenes sesongmessige vandringer og skiftende sosiale og teknologiske forutsetninger. Variasjonen og omfanget av slike anlegg er større enn noe annet sted i verden. Samtidig vitner områdene om kontinuitet i praksis: tradisjonell jakt er fortsatt levende og utgjør en viktig del av lokal kunnskap og identitet.

Villreinen er også en nøkkelart og en økologisk indikator på intakte fjelløkosystemer. Dovrefjell, Rondane og Reinheimen fremstår derfor som et sjeldent, helhetlig kultur- og naturlandskap, der natur- og kulturverdier er uløselig vevd sammen. Det er nettopp kombinasjonen av stor tidsdybde, autentiske kulturminner, levende tradisjoner og et intakt økosystem som gjør villreinfangsten i disse fjellene til et globalt unikt eksempel på menneskets tilpasning til og bruk av naturen – og som gir området et sterkt faglig og kulturhistorisk grunnlag for oppføring på UNESCOs verdensarvliste.

En kort oppsummering av den faglige begrunnelsen er:

• Villreinfangsten i Dovrefjell, Rondane og Reinheimen har større tidsdybde, og større antall og variasjon i typer fangstanlegg enn noe annet sted i verden.
• Sør-Norge er det eneste området i verden hvor vi finner murte fangstgroper.
• I motsetning til flere andre steder, hvor en enkelt kultur står i fokus, er utgangspunktet koblingen mellom menneske og villrein, uavhengig av kulturell eller etnisk tilhørighet.
• Området dokumenterer på en unik måte, og bedre enn noe annet sted, hvordan forholdet mellom menneske og villrein endrer seg gjennom tidene som følge av skiftende sosiale, teknologiske og økonomiske tilnærminger – og også danner grunnlaget for slike endringer.
• I området utøver man fortsatt tradisjonell jakt på den samme villreinen som har vært her siden isen forsvant. Dette gjør området unikt i global sammenheng.
• Området rommer i dag den genetisk reneste bestanden av europeisk tundrarein.
• Området viser og formidler hvordan koblingen mellom menneske og villrein har skapt et unikt kultur- og jaktlandskap med spor fra alle tidsperioder etter istiden og frem til dagens jaktutøvelse – bedre enn noe annet sted i verden.

Søknaden om oppføring på Norges tentative liste for Villreinfangsten i Dovrefjell, Rondane og Reinheimen med faglig begrunnelse er oversendt til Riksantikvaren med kopi Miljødirektoratet.

Norges største gravfelt fra jernalder på Vang i Oppdal vil bli et av besøksstedene rundt villreinfjella.

Kontaktperson