Har du lagt merke til de mange kunstverkene i Fylkets hus i Steinkjer? Her er en kort guide til de ulike verkene.
Malerier av Håkon Bleken, Johs. Rian og Magne Rygh. En finurlig uteskulptur med kjælenavnet «Loffen», tekstiler av Aslaug Juliussen, samisk duedtie og en keramisk skulptur av professor Torbjørn Kvasbø. Dette og mye annet finner du i fylkeshusets samling av kunst.
Kunstinnkjøp er en etablert praksisk
Det offentlige er en stor kunsteier, og den som beveger seg i offentlige bygg kan få mange fine kunstopplevelser og gjensyn med kjente kunstnernavn. Det meste av kunsten er kjøpt inn i forbindelse med byggeprosjekt, hvor det er etablert praksis med kunstinnkjøp for en fastsatt andel av byggekostnadene.
Mye av kunsten befinner seg i etasjene med arbeidsplasser, og er ikke umiddelbart tilgjengelig for publikum. Man har forsøkt å plassere de mest interessante kunstverkene i byggets offentlige rom; lobbyen i første og møteromsetasjen i andre. Her skal vi først og fremst fortelle om disse verkene.
Stakk og loff
Innenfor glassveggene ved inngangen, og godt synlig på hjørnet vendt mot byen, står Torbjørn Kvasbøs keramikk-skulptur «Stakk». Den er varmt grønn, og kombinerer på en finurlig måte abstrakt form med mulige assosiasjoner til vase, ei plante, en fontene. «Stakk» er jo ellers et ord vi forbinder med å stable opp ting, som i en høystakk. Kvasbø bor i Venabygd ved Lillehammer, og har vært professor på to svenske kunstakademi. Formen og navnet «Stakk» har vært en del av hans kunstnerskap i lang tid, blant annet på en utstilling i Kunstnerforbundet i Oslo i 2010.
Ved husets hovedinngang, i passasjen mellom fylkeshuset og jernbanestasjonen, finner vi skulpturen «The Walking Bread» av Per Kristian Nygård. Den har allerede fått kjælenavnet «Loffen», og har blitt godt mottatt. Med sin kombinasjon av føtter og et brød, er den både lavmælt, jordnær og anti-pompøs. Nygård skriver på sin hjemmeside at det er «interessant å skape elementer som ikke umiddelbart gir mening, som utfordrer betrakterens forståelse.»
Både «Stakk» og «The Walking Bread» er blant nyinnkjøpene til dette bygget. Innkjøpene omfatter også fire tresnitt av Nygård, med hint til Svartlamons historie. Kunstkonsulent Anniken Storhaug fra Trondheim har ledet arbeidet med innkjøp og montering. Hun har lang fartstid med ulike roller i Trondheims kunstverden. Hun var sist på Steinkjer som kurator for Aas/Weidemann-utstillingen som åpnet Steinkjer kulturhus i 2023.
De fire store
Huset inneholder også malerier av moderne trønderske klassikere; bilder som lenge har vært i fylkeskommunens eie.
Et stort Johs Rian-maleri har lenge hengt i resepsjonen i det gamle fylkeshuset. I nyhuset har maleriet fremdeles fått en plass i lobbyen. Bildet har blitt restaurert og har fått ny ramme i forbindelse med flytting.
Det er flere malerier av Steinkjer-maleren Magne Rygh i huset. Malerier både fra Steinkjer og fra andre steder. Rygh er kanskje den fremste by-maleren i Norge: rastløs energi med bevegelse, kaos, skarpe farger og trafikkmaskiner. Få har malt så mange trailere, rundkjøringer, bensinstasjoner og jernbaneskinner som Rygh.
Et mellomstort maleri av Håkon Bleken, datert 1990, har fått en fin, men litt bortgjemt plass i møte-etasjen.
Anne Karin Furunes, som vanligvis er kjent for billedkunst hvor hun perforerer metallplater, er representert i fylkeshuset med et verk hvor hun bruker den samme teknikken på hvitt lerret. Her blir du møtt av to øyne.
Samisk kunst i mange former
Den samiske kunstneren Britta Marakatt-Labba (f 1951) fikk et fornyet gjennombrudd med deltagelse på Documenta 14 i 2017 og separatutstilling på Nasjonalmuseet i 2024. Det har gjort henne enda mer etterspurt, og den opprinnelige planen om et større verk av henne i fylkeshuset måtte legges bort. Hun er likevel representert med to mindre litografi. Det sirkelformede «67 grader nord» henger i møteetasjen, mens «En dag» henger i 6. etasje.
«Várddus» av Aslaug Juliussen er bekledningstekstiler i bomull, broderi, tre og floss. Formspråket er røft, med en underliggende tone av samisk historie og håndverk. På mange utstillinger har disse verkene, som kan minne om rustnings-plater, hengt fritt. På fylkeshuset finner du to på veggen i andre etasje.
Meerke Vekterli fra Røyrvik er representert med tre linotrykk. Alle de samiske verkene som nevnes her er nyinnkjøp til nybygget.
Arne Nerås Joma fra Snåsa bidrar med tre gjenstander brukskunst i tre og horn. Det er former som er sentrale i samisk duedtie/duodji (kunsthåndverk / «slöjd»), men som vi sjelden ser brukt som offentlig utsmykning: en stor naehpie (melkebolle), en guksie (kopp) og en nejpie (kniv). Disse vil bli stilt ut i egne montre.
Katarina Blind fra Snåsa har laget et særegent verk som forener samisk materialbruk med et lekent uttrykk. I trappegangen mot nord henger hennes ballonger laget av tæger, skinn, horn, bark, isterhinne og andre tradisjonelle materialer. Blind finnes som tjaenieh på Instagram, og sto for innholdet i fylkeskommunens vandreutstilling om samehets i 2023: «Hvorfor er du så hjulbeint?»
Fylkeskunst-historie
Blant verkene man kan møte rundt i bygget, finnes noen som nå henger i sitt tredje fylkeshus. Eli Silseths maleri av tømmerfløtere i Follafoss ble innkjøpt i 1962 for å henge i kantina på det daværende fylkeshuset, O2-bygget. En fin sirkel av tilfeldigheter har ført til at maleriet igjen henger i fylkeshusets kantine, og kan kikke over veien til sin gamle adresse og det nye O2-huset.
Bilder av Søren Steen-Johnsen og Willi Midelfart ble også anskaffet i 1962. Det ser ut til å ha vært en plan og et program i 1962-innkjøpene at landskap fra hele fylket skulle bli gjenspeilet i utsmykningen av fylkeshuset. Et av Midelfarts to malerier er en utsikt fra Eggesåsen over Steinkjer for 60 år siden. Et tredje Midelfart-maleri fra samme periode viser landskapet rundt Mære, og henger på landbruksskolen der.
Arve Hovigs kunst, skapt i 1989-90, satte et tydelig preg på det forrige fylkeshuset. Mye av denne kunsten har blitt med inn i nyhuset – til stor glede for de mange som har etterlyst den og vært opptatt av hva som skulle skje med den. En av de store veggflatene fra lobbyen i gammelhuset er montert i møterommet nærmest kantina i det nye fylkeshuset, mens et annet verk i tre deler er plassert i 4. etasje. Hovigs kunst var imidlertid skapt for det forrige huset, og for å utnytte maksimalt de flatene og plassene som fantes der. Det har ikke vært mulig å overføre hele dette kunst-konseptet i nyhuset, og noen deler av Hovig-kunsten har derfor fått nye hjem i andre fylkeskommunale bygg: på Steinkjer og Inderøy videregående skoler.
Veven «Graset vokser ikke i steinen av seg sjøl» (1977) av den anerkjente og nylig avdøde vevkunstneren Elisabeth Haarr har fått en mer framtredende plassering. Nå henger det som blikkfang på en fondvegg i andre etasje. Teppet ble først utstilt på Høstutstillingen i Oslo 1977, og har blitt nevnt som et sentralt verk fra hennes tidlige periode.
URO underveis
Et siste, foreløpig uferdig hovedverk i bygget blir montert i desember 2025. Billedkunstnerne Erlend Leirdal og Øystein Lønnvik arbeider med en hengende skulptur i tre til atriet, det store innvendige rommet som går fra første etasje til taket. Den kommer vi tilbake til!
