Bygg

Globalt står byggenæringen for 40 % av klimagassutslippene. Bygg har ulikt klimafotavtrykk avhengig av materialvalg, byggeprosess, transport til og fra bygget, oppvarming og nedkjøling i drifts- og vedlikeholdsfasen og ved eventuell ombygging eller riving.

Bygg- og eiendomssektoren er den største forbrukeren av materialressurser i Norge. Sektoren genererer også mye avfall; like mye som husholdninger og industri genererer hver for seg. Avfallet er jevnt fordelt fra nybyggaktivitet, rehabilitering og riving. Det er et betydelig potensial for økt materialgjenvinning, spesielt av trevirke.

I de mest befolkningstette områdene langs Trondheimsfjorden ligger den beste matjorda og utbyggingspresset er stort. By- og stedsutvikling må i fremtiden i mye større grad skje gjennom fortetning for å ivareta evne til matproduksjon, stoppe tap av biologisk mangfold og redusere klimagassutslipp knyttet til transport.

Bygg er utsatt for fysisk klimarisiko i form av havnivåstigning og økt fare for flom og skred. Våtere og villere vær påvirker levetiden til bygget. Overgangsrisiko for byggenæringen er knyttet til knapphet på råvarer og økte priser på CO₂ intensive byggematerialer.

Steds- og byutvikling kan planlegge og tilrettelegge for klimaomstilling for eksempel ved samlokalisering av viktige funksjoner. Dette gir redusert behov for transport eller tilpasning til klimaendringer. Åpning av bekker, for å dempe flomfare og ta imot store nedbørsmengder, kan også være rekreasjonsområder og grønne lunger. Dette er tiltak som også ivaretar naturmangfold og folkehelse.

Rehabilitering av bygg gir mindre utslipp enn rivning og nybygging, når indirekte utslipp knyttet til produksjon og transport av nye materialer beregnes. Kommuner er en viktig eier og drifter av bygg, og har derfor gode muligheter for å bruke sin innkjøpsmakt til å ta i bruk miljøvennlige løsninger.

Økt bruk av tre i bygg kan erstatte utslippsintensive byggematerialer som stål og betong. De senere år har det vært omfattende teknologiutvikling på feltet og det er nå mulig å bygge med tre på måter som oppfyller krav til brannsikkerhet, lyd og evnen til å motstå råteskader. Samtidig må materialvalg tas ut fra en helhetsvurdering knyttet til robusthet og behov for fleksibilitet. 

Bygg kan være en energihøster. Det betyr at bygningsmassen blir integrert som aktiv medspiller i energisystemet med lokal energiproduksjon fra solceller, solfangere, varmepumper, ved-, flisfyring og annen bioenergi. Energiproduksjon og -utveksling i nabolag kan redusere behovet for utbygging av nett. Smart nett-teknologi, energilagring, utvikling av desentraliserte systemer og nye teknologier i husholdningene skaper nye markeder for teknologibedrifter, byggenæring og leverandørindustri.

• Stiller krav om klimaregnskap og fossilfri teknologi og vektlegge dette ved bygg, veg og anleggsplasser.
• Stiller krav om bruk av materialer med lavest klimafotavtrykk og/eller som egner seg for gjenbruk og reparasjon.
• Sikrer en mangfoldig boligstruktur og gode bomiljø ved fortetting i byer og tettsteder.
• Tar i bruk offentlige bygg til energihøsting.
• Tester og utvikler forretningsmodeller for bygg som energihøster og produsent.
• Reduserer energibruk i bygg gjennom systematisk og målrettet energisparing.
• Bruker kunnskap fra lokal byggeskikk og håndverkstradisjon for å bygge med kortreiste materialer og i henhold til klimatiske betingelser og terreng.
• Videreutvikler digitale plattformer for høyverdig gjenbruk og ombruk av byggemateriale og interiør.