Trønderske kommuner er fremoverlente i arbeidet med bærekraftige løsninger. Her er suksesshistoriene.
Trøndelag fylkeskommune ønsker å få mer innsikt i hvordan vi jobber med bærekraft i fylket. I samarbeid med Bærekraftsnettverket i Trøndelag har vi derfor fått utarbeidet en bærekraftsrapport. Rapporten inneholder suksesshistorier fra 29 kommuner, i tillegg til andre analyser.
– Det gjøres mye godt bærekraftarbeid i Trøndelag. Det skal vi være stolte av. Ved å vise frem det gode arbeidet som gjøres, håper jeg at vi kan inspirere hverandre, på tvers av fag og sektorer til å ta gode valg for fremtiden, sier fylkesdirektør Carl-Jakob Midttun.
Bærekraftsrapporten gir et overblikk over nåsituasjonen i fylket, og er et viktig kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med bærekraft i fylket vårt.
Rapporten inneholder blant annet:
- Tallmateriale fra «Trøndelag i tall»
- Suksesshistorier fra 29 kommuner
- Ståstedsanalyse knyttet til FNs bærekraftsmål
- Innbyggerundersøkelse
Deler av bærekraftsrapporten var klar høsten 2023 og ble omtalt da:
Innbyggerundersøkelsen viser at trønderne ønsker å bidra til et mer bærekraftig Trøndelag.
Oppsummering av hvordan det går med de 16 bærekraftsmålene i Trøndelag.
Suksesshistorier fra kommunene
Regjeringen peker på kommunene som en av de viktigste aktørene i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål. Kommunene i Trøndelag kan også vise til flere vellykkede prosjekter. Under får du en kort oppsummering av noen av dem.
Sentralkjøkkenet ved Namsos helsehus har gjennom et innovativt prosjekt klart å redusere matsvinn og klimagassutslipp betydelig. Med fokus på bærekraft og effektiv ressursbruk har kommunen spart både penger og miljøet, og forbedret ernæringen og helsen til kommunens innbyggere.
Sentralkjøkkenet leverer mat til sykehjemmet, flere bo- og velferdssenter og til hjemmeboende. Ansatte la merke til overfylte kjøleskap, at leveransene av mat ikke sto i samsvar til antall beboere og deres energibehov, og flere var fortvilte over mengden mat som ble kastet.
Gjennom en rekke tiltak, inkludert opprettelse av arbeidsgrupper, innføring av mat-kort og investering i IT-løsninger for bedre lagerstyring, har sentralkjøkkenet klart å redusere matsvinnet med nesten 6 tonn per år. Dette tilsvarer 110 kg per uke, og nesten 400 kg CO2-ekvivalenter redusert utslipp per uke. Endringene har også resultert i betydelige kostnadsbesparelser på matinnkjøp.
Etter sammenslåingen av kommunene Leksvik og Rissa til Indre Fosen kommune, øktebilkjøringen blant de ansatte i kommunen, både innad i kommunen, til nye administrasjonssteder i Trøndelag og til andre kommuner på Fosen.
Kommunen opplevde samtidig at mangel på teknisk opplæring var til hinder for at det ble gjennomført digitale møter. Det var lettere for ansatte å velge bilkjøring fremfor å overkomme de tekniske hindringene, særlig for møter på Fosen med korte kjøreavstander.
Kommunen så et klart behov for å redusere bruken av fossildrevne biler betydelig. Dette førte til oppstarten av et prosjekt i 2019, hvor målet var å redusere utslippene fra kommunens administrasjon med 30% det første året og ytterligere 50% på lengre sikt.
Kommunen hadde to hovedstrategier:
1) God opplæring i Teams og tilkobling av utstyr, i tillegg til oppgradering av utstyr der det var behov for det. Det ble lagt vekt på brukervennlighet.
2) Tilgjengelige elbiler som det var enkelt å booke, og som det var enkelt å få tak i nøkkel til.
Prosjektet har oppnådd betydelige reduksjoner i kjørelengde og klimagassutslipp, og antallet elbiler økte fra 4 til 14 i løpet av prosjektperioden. Dette gir en estimert klimagassreduksjon på 88 tonn CO2-ekvivalenter.
Oppdal kommune har jobbet målrettet for å bedre integreringen av flyktninger. Gjennom en omorganisering og samarbeid med ulike aktører har kommunen oppnådd en markant økning i antallet flyktninger som går over til arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram.
Oppdal hadde frem til 2015 en utfordring med å få flyktninger over i jobb eller utdanning.Overgangen lå på under 10 prosent, langt under det nasjonale målet.
I 2015 ansatte Oppdal kommune en felles leder for flyktningetjenesten, voksenopplæringen og kommunens Introduksjonsprogram. Disse tjenestene ble samlet under en felles avdeling som fikk navnet Innvandrertjenesten.Satsningen ble også styrket ved å ansette to personer til.
Noen eksempler på tiltak de innførte:
-
Jobbmatch: Et samarbeid mellom Innvandrertjenesten, NAV Oppdal og Rennebu og lokalt næringsliv. Bedrifter med kortsiktig eller langsiktig rekrutteringsbehov inviteres til en jobbmesse hvor elever fra voksenopplæringen samt voksne elever fra videregående skole deltar. Bedriftene presenterer seg først i plenum før de får utdelt hver sin stand. Elevene går deretter rundt på de stands de mener er aktuelle for sin kompetanse.
-
Voksenklasse Oppdal videregående skole: Som følge av mange deltakere i kommunens introduksjonsprogram, samt et antatt stort behov for ansatte innen helse i årene fremover, ble det siste skoleår startet en voksenklasse innen Helse & Oppvekst ved Oppdal videregående skole (Trøndelag fylkeskommune). Samme tiltak ble gjort noen år tilbake. Av disse elevene er det nå mange som har tatt fagbrev og er i fast jobb.
Selbu kommune har gjennomført omfattende investeringsprosjekter de siste årene, med fokus på bærekraft og økt trivsel for innbyggerne. Nybygg som sykehjem, ungdomsskole og omsorgsboliger er nå klare til bruk, med moderne teknologi og miljøvennlige løsninger.
Bygningsmassen i kommunen var preget av høy alder og ikke lengre tilpasset dagens behov og krav. Med en ambisjon om å skape fremtidsrettede og bærekraftige bygg, har Selbu kommune investert i nye anlegg som tar i bruk moderne teknologi og energieffektive løsninger. Gjennom en grundig prosess med tidlig involvering av brukere, ansatte og interessenter, har kommunen sikret gode løsninger som møter samfunnets behov.
Et av de vellykkede prosjektene er byggingen av Selbu sykehjem og Nestatunet, hvor det gamle sykehjemmet ble ombygd til omsorgsboliger. Ved å bygge det nye sykehjemmet i forlengelse av det gamle, ble det mulig å samle ulike tjenester under samme tak og redusere transportbehovet. Moderne teknologi med geovarme som oppvarmingskilde og ett varmeanlegg som betjener hele bygningsmassen, bidrar til å redusere energiforbruket.
I tillegg til omsorgstjenester har kommunen etablert fellesarealer for aktiviteter og servering, samt arealer for frisør og fotpleie, noe som skaper et mer levende og inkluderende felleskap.
Resultatet av investeringsprosjektene er en mer bærekraftig og funksjonell bygningsmasse som møter dagens behov og legger til rette for en triveligere hverdag for innbyggerne i Selbu.
Stjørdal kommune satte høye standarder for miljø og bærekraft da Fosslia omsorgssenter i Stjørdal skulle utvides med 76 nye plasser tilpasset mennesker med kognitiv svikt og demens. Tall fra første driftsår viser redusert utslipp av 90,2 tonn CO2.
Kommunen ønsket at både energiproduksjon, energieffektivitet, lavt klimafotavtrykk og miljøvennlige løsninger skulle prege det nye omsorgssenteret.
Gjennom grundig forskning og kunnskapsinnhenting sikret kommunen seg et godt beslutningsgrunnlag, som har vært avgjørende for å velge de mest effektive og miljøvennlige løsningene. Med støtte fra grønne lån og tilskudd, samt en samspillsmodell som fremmer innovasjon og kostnadskontroll, har Stjørdal kommune satt en ny standard for miljøbevisste byggeprosjekter.
Fosslia omsorgssenter er i stor grad selvforsynt med energi takket være solcelleanlegg og varmebrønner. Den innovative bruken av lavkarbonbetong, gjennomimpregnert granfasade og gjenbruk av takvann, bidrar til å redusere klimafotavtrykket og skape et mer bærekraftig bygg.
Resultatet er et moderne omsorgssenter som ikke bare gir beboerne en trygg og komfortabel bolig, men også sparer miljøet for store mengder CO2-utslipp. Gode klimatiltak kan ha en høy investeringskostnad, men gir store besparelser på sikt med reduserte driftskostnader. Med Fosslia omsorgssenter viser Stjørdal kommune vei mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid.
Verdal kommune tenker nytt om utfordringen med unge uføre og et økende arbeidskraftbehov innenfor helse og pleie.
De siste årene har det vært en kraftig økning av unge uføre i Verdal. Siden 2010 har antall uføretrygde mellom 25 og 29 år økt med hele 177 prosent. Samtidig er de ansatte ved Verdal bo- og behandlingssenter presset på tid og ivaretar i tillegg til sine hovedansvarsområder tilleggsoppgaver det er vanskelig å finne tid til å utføre. Ofte går disse oppgavene også på bekostning av tid med pasienter og brukere.
Kommunen valgte derfor å se på muligheter for å mobilisere arbeidskraft fra utenforskapet for å møte utfordringene med mangel på ufaglærte innen helse- og omsorg.
Kommunen opprettet et samarbeid med VekstTorget AS.Unge uføre arbeider nåsom miljøassistenter og utfører mange av bo- og behandlingssenterets daglige oppgaver, blant annet: varemottak, mattransport, avfallshåndtering, postkjøkken, dagtilbud, kafé, ekspedisjon og servicevert.
Prosjektet har skapt nye bærekraftige jobber, samtidig som det har bidratt til trivsel og ressursutnyttelse. Med "Miljøassistentene" har Verdal kommune vist at alternative tilnærminger til arbeidskraftmangel kan være lønnsomme, samfunnsnyttige og inkluderende.
Kontaktperson: