Denne veilederen retter seg mot skoleledere, lærere og andre ansatte i videregående opplæring i Trøndelag fylkeskommune.
Veilederen gir informasjon, faglige råd, tolkninger og beskrivelser av anbefalt praksis knyttet til opplæringstilbudet for nyankomne innvandrere.Arbeidet er forankret i fylkeskommunens strategi for opplæring av minoritetsspråklige elever
Strategi for minoritspråklig opplæring
I arbeidet med strategi for opplæring av minoritetsspråklige elever kom det frem at skolene opplevde fagfeltet som uoversiktlig og komplisert. Det var også tydelig at for mye av det faglige og forvaltningsmessige ansvaret ble lagt på skolenivå, med få føringer fra skoleeier.
Den regionale veilederen er utviklet for å imøtekomme skolenes behov for støtte og tydelighet. Skoleeier ønsker med denne veilederen å gi en helhetlig beskrivelse av våre anbefalinger for dette fagfeltet. Dette inkluderer anbefalinger og avklaringer om:
Veilederen skal være et konkret hjelpemiddel for skoleledere og lærere i Trøndelag fylkeskommune, og bidra til støtte, inspirasjon og struktur i arbeidet. Rammeverket bygger på både forskning og god praksis fra feltet, og følger nasjonale føringer fra den nye opplæringsloven som trådt i kraft fra skoleåret 2024/2025.
Veilederen er strukturert etter opplæringstilbud og faglige perspektiver som er særlig relevante for skoler som arbeider med nyankomne elever. Den er utformet slik at du både kan få en helhetlig oversikt over hvert tema og enkelt finne frem til spesifikke elementer.
Denne delen konkretiserer målgrupper, faglig innhold, varighet og etablering av overgangstilbud. Her presenteres også anbefalte norsknivåer etter fullført tilbud. To modeller skisseres:
Det er viktig at skoleledere og lærere setter seg inn i de formelle forskjellene mellom disse tilbudene!
Her finner du informasjon og veiledning om rettigheter og tilbud for ungdommer som trenger å styrke sine norskspråklige ferdigheter innenfor ordinær videregående opplæring. Denne delen inneholder også tolkninger av regelverk og anbefalte norsknivåer ved oppstart og avslutning.
Det finnes flere gode pedagogiske tilnærminger og arbeidsmåter for nyankomne unge og voksne. Utvikling av undervisningsopplegg kan være krevende og derfor viser vi frem anbefalte arbeidsmåter, tilnærminger og ressurser. Alle eksemplene bygger på pedagogisk forskning og nasjonale fagmiljøer.
Teksten er delt i to hoveddeler:
Flere skoler opplever utfordringer med å vurdere læringsutbytte for nyankomne elever. Er språk- og fagutviklingen som forventet ? Har elever behov for spesialpedagogiske tiltak, eller må vi justere språktiltakene i opplæringen? Denne delen gir skoleeiers anbefalinger for planlegging, kartlegging, utredning og tilretteleggingstiltak for nyankomne elever.
Skoleeier planlegger å publisere ytterligere innhold om voksenopplæring, fag- og yrkesopplæring, påbygg, samt kultur, mangfold og inkludering. Disse vil bli publisert fortløpende gjennom skoleåret 2025/2026.
Veilederen bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag som inkluderer forskning, andrespråkspedagogisk teori og erfaringer fra praksisfeltet. Den faglige forankringen henter støtte fra nasjonale kunnskapsmiljøer, blant annet:
I noen tilfeller henviser vi direkte til rapporter eller andre kilder. I andre tilfeller er kildene integrert i teksten, særlig når vi omtaler teorier, teoretikere eller pedagogiske tilnærminger.
Nedenfor fremhever vi noen sentrale kilder som er brukt i de ulike delene av veilederen.
VDenne delen bygger særlig på to rapporter fra NIFU, bestilt av Kunnskapsdepartementet. Rapportene har vært viktige for å begrunne organiseringen av overgangstilbud i egne grupper, og for å beskrive sentrale teoretikere innen andrespråkspedagogikk: Rapportene er bestilt av Kunnskapsdepartementet:
Denne delen av veilederen er i stor grad basert på veiledninger og anbefalinger fra NAFO og UDIR. Referanser til disse kildene er gitt direkte i teksten.
Denne delen inneholder flere kildehenvisninger, samt lenker til veiledninger og anbefalinger fra NAFO. Vi har også inkludert flere faglige arbeider og rapporter som har vært sentrale for å fremheve dette arbeidet spesielt i veilederen. En viktig nasjonal rapport er:
I tillegg gjennomførte PPT en undersøkelse om dette i 2019-2020. Se her for resultater fra den regionale undersøkelsen
Denne delen av veilederen inneholder flest kildehenvisninger, spesielt i den delen som gir det teoretiske grunnlaget for de anbefalte praksisene. For en oversiktlig oppsummering av det teoretiske grunnlaget innen andrespråkspedagogikk, anbefales NIFU-rapportene som ble omtalt tidligere.I tillegg støtter vi oss i stor grad til NAFO og andre nasjonale kunnskapsmiljøer.
Anbefalte praksiser bygger også på erfaringer fra etterutdanningssatsingen i andrespråkspedagogikk. Denne satsingen har vært et samarbeid mellom:
Samarbeidet, som har pågått siden 2021, har gitt verdifull innsikt gjennom erfaringsbasert praksis og pedagogisk teori.
I denne veilederen benyttes begrepene nyankommen og minoritetsspråklig hyppig. Selv om begrepene ikke er helt synonyme, brukes de delvis om hverandre i teksten.
Begrepet minoritetsspråklig er etablert i fagmiljøet og blant lærere som arbeider med opplæring av elever med et annet førstespråk enn norsk. For andre lesere er dette begrepet ukjent. Nyankommne er etter vårt skjønn et mer selvforklarende begrep, siden dette handler om tilbud for elever som nylig har kommet til Norge.
Tidligere har begrepene innføringstilbud og kombinasjonsklasser vært brukt for å beskrive opplæringstilbud til nyankomne elever i Trøndelag. Med innføringen av ny opplæringslov har vi valgt å bruke begrepet overgangstilbud.
Overgangstilbud refererer til det opplæringstilbudet nyankomne elever får før oppstart i ordinær videregående opplæring. I praksis opererer vi med to modeller:
Overgangstilbud med fokus på grunnskoleopplæring
Tilbudet er bygget opp etter modellen for forberedende voksenopplæring, og retter seg mot elever som har behov for å styrke grunnleggende fagkompetanse i tillegg til norskferdigheter.
Overgangstilbud med fokus på norskopplæring
Dette tilbudet retter seg mot elever som i hovedsak har behov for å utvikle norskspråklige ferdigheter før de kan delta i ordinær videregående opplæring.
