Særskilt språkopplæring

Formålet med særskilt språkopplæring er at elever med andre morsmål enn norsk og samisk skal lære seg norsk så raskt som mulig, slik at de kan følge den ordinære opplæringen i skolen. 

Gode norskkunnskaper er viktig både for å orientere seg og delta i samfunnet, men også for å videreutvikle og tilegne seg faglig kompetanse. Det overordnede målet er å lære seg de norskferdighetene man trenger for å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Formålet med særskilt språkopplæring henger tett sammen med formålet med overgangstilbudene og tilpassa opplæring. Det er viktig at skolene ser og planlegger disse tilbudene og tiltakene i sammenheng.

Opplæringsloven (§ 6-5) definerer målgruppen til særskilt språkopplæring slik:

«Elevar med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild språkopplæring til dei kan norsk godt nok til å følgje den vanlege opplæringa»

Formuleringen åpner opp for at målgruppen er vid både med tanke på botid, faglig bakgrunn og språknivå i norsk. Den omtaler ikke et konkret norsknivå som defineres som "...godt nok...".

Hva er godt nok norsk til å følge ordinær opplæring?

I Trøndelag fylkeskommune er det et mål om at nyankomne ungdommer får et overgangstilbud før de begynner i ordinær opplæring. Dette innebærer at de fleste i målgruppen til særskilt språkopplæring er innvandrere med noe botid og noe kjennskap til norsk.

• Språkmålet for overgangstilbudet er nivå 3 etter UDIR sin skala/ nivå B1 etter det europeiske rammeverket. Målet gjelder alle ferdigheter, både muntlige (lytte og snakke) og skriftlige (lese og skrive). NB! nivå 3 dekker både B1 og B2.
• Språkmålet for særskilt språkopplæring er å fullføre hele nivå 3/ B2 etter det europeiske rammeverket. Dette gjelder særlig elever som går på studieforberedende opplæringsprogram.  

Skoleeier presiserer at dette er en anbefaling. Det finnes ingen formelle krav om norsknivå for inntak eller gjennomføring av videregående opplæring, bortsett fra karakterkravet i faget norsk. Vår vurdering er basert på hvilket ferdighetsnivå i norsk vi mener nyankomne elever bør ha ved oppstart og gjennomføring av ordinær videregående opplæring. 

Opplæringsloven § 6-5 om særskild språkkopplæring gir føringer på både innhold, forvaltning og dokumentasjon av særskilt språkopplæring:

«Særskild språkopplæring skal omfatte forsterka opplæring i norsk og, om det trengst, morsmålsopplæring, tospråkleg opplæring i fag eller begge delar. Fylkeskommunen skal jamleg vurdere om ein elev som har vedtak om særskild språkopplæring kan norsk godt nok til å følgje den vanlege opplæringa."

Retten til særskilt språkopplæring er en individuell rettighet. Dette innebærer at det skal fattes et enkeltvedtak for hver enkelt elev. Forvaltningslovens utgreiingsplikt (§ 17) krever at saken er godt opplyst før man fatter et enkeltvedtak. Aktuelle elever må kartlegges før det blir gjort vedtak om særskilt språkopplæring. 

Tilpasset opplæring

Retten til tilpasset opplæring (§ 11-1) er en viktig pedagogisk inngang til både norsk- og fagopplæringen for nyankomne. Tilrettelegging må foregå i alle fag for at progresjonen i både fag og språk blir god. Tilpassing av vurderingsformer, læringsressurser, læringsarenaer og læringsaktiviteter er nødvendig for et godt læringsutbytte.

Tilpassa opplæring og individuell tilretteleging

Kapittel 11 i opplæringsloven omhandler både retten til tilpassa opplæring, spesielle tilretteleggingsbehov, og individuelt tilrettelagt opplæring. I dette ansvaret ligger det flere faglige og systemiske koblinger til særskilt språkopplæring. Vanlig andrespråksutvikling er eksempelvis ofte blitt mistolket som lærevansker og uspesifiserte psykiske problemer. Kompleksiteten i utredningsarbeidet gjør det også vanskelig å treffe gode tilrettelettingstiltak. For mer informasjon, råd og veiledning om dette se egen del om minoritetspråklige og spesialpedagogiske behov.

   

Særskilt språkopplæring kan bestå av flere mulige faglige deler, men skal alltid omfatte forsterka opplæring i norsk. Ved behov kan retten til særskilt språkopplæring også inneholde morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring i fag.

Hva er forsterket opplæring i norsk?

For å forstå forstå hva forsterket opplæring i norsk er, kan det være greit å se på det pedagogiske tilbudet i overgangstilbudene, der helt nyankomne ungdommer er målgruppe. Det norskspråklige målet i overgangstilbudet er å komme opp på nivå Nivå 3/B1. Overgangstilbudet har i begynnelsen mest fokus på elementær norskopplæring (begynneropplæring). Etter hvert får norskopplæringen en tydeligere faglig profil ved at elevene lærer norsk integrert med opplæring i blant annet naturfag, matematikk og samfunnsfag.

Når elevene begynner i ordinær videregående opplæring, er det viktig å fortsette en faglig tilnærmet norskopplæring. Dette forutsetter selvsagt at eleven har gjennomført en nybegynneropplæring i norsk. I dette eksemplet er Integrert språk og fagopplæring en del av skolens tilbud om forsterket norskopplæring. 

Forsterket opplæring i norsk har flere mål:

• Lære seg godt nok norsk til å kunne følge den ordinære opplæringen.
  • Konkret mål i ordinær opplæring er nivå B2 etter det europeiske rammeverket, eller nivå 3 etter læreplan for språklige minoriteteter.
• Formell vurdering i norskfaget.
  • Mål: Miniminum ståkarakter etter kort botids læreplan i norsk, eller ordinær læreplan i norsk.

Integrert språk og fagopplæring kan ivareta begge disse pedagogiske målene.I praksis kan dette organiseres i ordinære klasser, men ofte vil det i tillegg være behov for noe mer særskilt opplæring med støtte og veiledning i mindre grupper. Denne tiden bør brukes til forberedelser og etterarbeid. Dette arbeidet bør skje i samråd med faglærer.

Det kan også være fornuftig å samle elever som følger læreplan i norsk med kort botid i en egen gruppe som går går parallelt med annen norskopplæring. Dette grepet kan både gi en trygg faglig ramme rundt den formelle norskopplæringen, samt være en effektiv organsering av opplæringen. Det er også mulig å bruke noe av denne undervisningstiden til norskspråklige forberedelser i andre fag.  

Forsterket opplæring i norsk betyr ulike ting avhengig av hvor man er i opplæringsløpet og hvor langt man er kommet i utviklingen av andrespråket. Før man planlegger for mange detaljer om forsterket opplæring i norsk anbefaler vi at dere setter dere godt inn i:

NAFO sine prinsipper for god andrespåklæring.

I denne veilederen finnes også mange gode eksempler på anbefalt praksis som kombinerer språk og fagopplæring.

Hva er morsmålopplæring og tospråklig opplæring?

Formelt skal morsmålsopplæring og tospråklig opplæring i fag bli gitt i tillegg til forsterket opplæring i norsk. Formålet til tospråklig opplæring i fag er å opprettholde faglig progresjon på samme tid som man lærer seg norsk.Tospråklig opplæring bør også vurderes om elever har svak progresjon i norsk språk og andre fag.

Tospråklig opplæring i fag er opplæring i fag på både norsk og elevens morsmål, eller et annet språk eleven kjenner godt. Undervisningen blir gitt av tospråklige lærere. Læreplanene i faget brukes som utgangspunkt for undervisningen.

Tospråklig opplæring i fag - NAFO 

Samarbeid om tospråklig opplæring - NAFO

Formålet til morsmålsopplæring er å styrke grunnlaget for lese og skriveopplæring. Leseopplæring bør bygge på det språket man behersker best muntlig. Dette er spesielt viktig for deltakere som ikke har lært seg å lese og skrive på morsmålet tidligere. Gode morsmålsferdigheter er også et viktig redskap for læring av både fag og norsk. Se

her

for NAFO sin beskrivelse av morsmålsopplæring. 

Særskilt språkopplæring krever at skoleledere og lærere setter seg inn i flere læreplaner og standarder. Dette er viktig for at skolen skal kunne planlegge et helhetlig opplæringstilbud for denne elevgruppen.

Hvilken læreplan skal vi bruke til norskopplæring?

I beskrivelsen av målgruppe anbefalte vi noen konkrete språkmål. Anbefalt sluttmål for språkferdigheter er nivå 3/B2 ved utgangen av videregående opplæring. Nivå 3 er knyttet til læreplanen i grunleggende norsk. B2 refererer til det europeiske rammeverket for språk.  

Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er en god læreplan for nybegynnere og viderekomne som lærer norsk i skolen. Den er tilpasset for bruk i både grunnskole, i overgangstilbud og hele veien gjennom videregående opplæring. UDIR sitt kartelgingsverktøy er også bygget opp rundt denne læreplanen. Det gjør den særlig tilpasset for vårt bruk.

Se her for flere detaljer.

Hvilken læreplan skal man bruke i faget norsk?

Eleven må også følge en læreplan i faget norsk. Det er mest vanlig å bruke læreplan i norsk med kort botid. Den har et innhold som er bedre tilpasset for nyankomne. 

læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid

For å kunne bruke denne læreplanen er det noen viktige vilkår. Forskrift til opplæringsloven setter følgende kriterier:

• Eleven skal ha vedtak om særskild språkopplæring etter opplæringslova § 6-5
• Eleven har ikke hatt mer enn fire års opplæring i norsk grunnskole fra og med femte trinn før de begynner i vidaregående opplæring

 

Hva er det europeiske rammeverket for språk?

Det europeiske rammeverket for språk er en felles standard om språklæring og språkkompetanse for europeiske land. Hensikten bak rammeverket er å lage en felles europeisk ramme for å beskrive ulike språknivåene. Dette rammeverket er opphavet til språknivåene A1, A2, B1, B2, C1 og C2 som brukes mye i offentligheten.

Se her for mer informasjon om det europeiske rammeverket og læreplanen.

Flere lærebøker, ressurser, tester og kartleggingsverktøy bruker det europeiske rammeverket som utgangspunkt. Årsaken til det er at norskopplæring etter integreringsloven og voksenopplæring bruker dette rammeverket for å vurdere språklig progresjon.

 Læringsressurser fra NDLA - kort botid læreplaner i norsk

Norsk kort botid (SF Vg1)
Norsk kort botid (YF Vg2)

 

Særskilt språkopplæring kan organiseres i både egne grupper og integrert i ordinær opplæring. Fleksibel organisering er også mulig der skolen varierer mellom integrert, guppe og 1:1 undervisning.

Eksempler på organiseringsmodeller

 

Hybridmodell - forsterket norsk i ordinær opplæring i kombinasjon med fellesgruppe i norskfaget

Skolen kan organisere forsterket norskopplæring ved å: 

• Støtte utviklingen av norskferdigheter innefor de ulike fagene. Dette kan gjøres ved å gi faglærerere kompetanse i integrert språk og fagopplæring og/eller ha med en ekstra læreressurs inn i klasserommet
• Samle elever som følger Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i egne undervisningsgrupper. Dette krever parallellegging av norsktimer.

Egne grupper i norsk gir en obligatorisk ramme rundt opplæringen. I tillegg får lærer jobbe godt med både språk og fag over tid. Egne grupper gir også større muligheter for nyankomne elever å utrykke seg. Det kan være enklere å snakke, drøfte og reflektere sammen med andre elever med tilsvarende språknivå og bakgrunn.  

NB! Denne modellen kan dessverre ikke gjennomføres på Vg1 yrkesfag der norskfaget ligger på Vg2.

Fleksibel organisering

Forsterket norskopplæring kan også organiseres rundt en fleksibel lærerressurs som både kan gi:

• gruppeundervisning
• 1:1 undervisning
• Bidre inn i klasserommet (begrepsinnlæring ol)

En fleksibel løsning er en pragmatisk tilnærming på å sikre at læreresursen brukes effektivt. Ressursen kan eksempelvis organiseres på avdelingsnivå og brukes i samråd med alle kontaklærere som har elever med vedtak om forsterket norskopplæring. 

Omdisponering av inntil 25 prosent av timetallet i fag

Skolen har mulighet til å omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever. Dette kan frigjøre tid til både forsterket norskopplæring i grupper og tospråklig opplæring i fag. Faglig sett kan dette være en god tilretteleggingsmodell hvis man klarer å holde fokus på både språklig og faglig utvikling.  

Ordningen er rettet mot enkeltelevers behov. Det er et krav om at elev eller forelder må samtykke til omdisponeringen. Omdisponeringen av timetallet skal ikke gå på bekostning av kompetansemålene i de ulike fagene. Eleven skal fortsatt få opplæring i alle kompetansemål i alle fag. Omdisponeringen krever et enkeltvedtak og kan kun gis for ett år om gangen.

Se her for flere detaljer om ordningen

Ekstratimer utenom ordinær skoletid

Deler av tillbudet i særskilt språkopplæring kan også legges som ekstratimer utenom ordinær skoletid. Fordelen med dette er at eleven ikke går glipp av annen undervisning. Timeplanmessig er dette også relativt enkelt å organisere. Erfaringene med dette er likevel noe blandet. Legges timene svært tidlig eller svært sent på dagen er det det en stor fare for at elevene ikke møter opp.

Velger man en slik modell er det viktig å være oppmerksom på når på dagen man legger disse ekstratimene, og hvordan dette tilbudet er tenkt i sammenheng med tilrettelegging i andre fag. En mulighet er å legge ekstratimene i timeplanen når alle andre elever på skolen har veiledningstid.

På Gjøvik vgs har alle elever to timer obligatorisk veiledningstid i uken. Ekstratimer i forsterket norsk kan eksempelvis legges samtidig med slike tilbud.   

Bruk av timer fra valgfrie programfag 

På studieforberedende utdanningsprogram kan elever fra språklige minoriteter bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i både norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for timer som skal brukes til valg av programfag. Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år.

Vilkåret for at en elev kan omdisponere timer fra programfag, er at eleven fyller de generelle vilkårene for inntak til videregående opplæring. I tillegg må eleven ha:

• Mangelfull norsk grunnskoleopplæring
• En språk- og kulturbakgrunn som er fjern fra den norske og som medfører behov for særlig tilrettelegging
• Forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring og oppnå studiekompetanse på tre år ut fra denne tilretteleggingen

Se her for detaljer

I følge NAFO bruker en god del skoler denne muligheten, men det er ikke vanlig at skoler omdisponerer 280 timer til særskilt språkopplæring og engelsk. Skoler som har erfaring med denne modellen framhever at dette er en svært god måte å styrke språkopplæringen på. Elevene kan konsentrere seg om færre fag, og kan heller bruke tiden på norsk og engelsk. Denne type omdisponering krever også obligatorisk tilstedeværelse i timene.

Bruk av timer til 2. fremmedspråk 

Elever på studieforberedende utdanningsprogram har mulighet til å melde seg opp som privatist i sitt eget morsmål. Dette vil frita dem for undervisning i 2. fremmedspråk. Disse frigjorte timene kan benyttes til særskilt språkopplæring. 

Fremmedspråk som privatister

NAFO melder om noe blandede erfaringer med denne ordningen. Det har vært en vanlig og populær løsning på flere skoler, men fritak for 2. fremmedspråk har ikke gitt tilsvarende fokus på norskopplæring. De frigjorte timene blir ikke obligatorisk undervisning og oppmøtet kan bli dårlig. Erfaringene viser også til en annen uønsket effekt ved at fritak for 2. fremmedspråk kan gi økt fravær i andre fag, dersom det oppstår «hull» i timeplanen. 

Særskilt språkopplæring er en individuell rettighet etter opplæringsloven. Dette krever gode systemer og kompetanse i både kartelegging, forvaltning og dokumentasjon. Eksempelvis må skolen fatte et enkeltvedtak for hver elev.

For å fatte et enkeltvedtak må saken være godt opplyst. I praksis betyr dette at skolen enten må hente inn eksisterende kartleggingsinformasjon, eller så må skolen kartlegge elevens språknivå selv, før man fatter vedtaket.

I tillegg er det et eksplisitt krav i opplæringsloven om underveiskartlegging: "Fylkeskommunen skal jamleg vurdere om ein elev som har vedtak om særskild språkopplæring kan norsk godt nok til å følgje den vanlege opplæringa."

Det er flere tilnærminger til kartlegging

Om eleven er helt nyankommet, med lite eller ingen kjennskap til norsk språk, kan man få relevant informasjon gjennom en enkel oppstartsamtale.

kartleggingsverktøyet til UDIR  har en egen modul for oppstartssamtaler som er beregnet for helt nyankomne elever.

Om eleven har noe kjennskap til norsk, må skolen kartlegge disse ferdighetene. Se etter kartlegging fra overgangstilbudet, overføringsskole ol. Dette kan brukes som informasjon til å fatte et vedtak. Om det ikke finnes språkkartleggingsinformasjon om eleven må skolen innhente dette selv. Til dette formålet kan man benytte et innplasseringsverktøy.

Bruk eksempelvis kartleggingsverktøyet Migranorsk .

UDIR sitt kartleggingsverktøy egner seg ikke godt til dette formålet. Trøndelag fylkeskommune har fylkeslisens til Migranorsk, men det koster ca 200 kroner per test. Ta kontakt med Gunvor Thomassen for tilgang til verktøyet:

Det anbefales alltid å gjennomføre en forenklet oppstartsamtale for å kartlegge personens språkressurser, ferdighetsnivå i andre fag, interesser og andre behov. Dette kommer i tillegg til annen kartlegging i norsk. Det er mulig å bruke deler av oppstartsmodulen i kartleggingsvertøyet til UDIR til dette formålet.

Om skolen har tilgang til lærere med spisskompetanse i kartlegging av språknivåer i norsk kan disse brukes for å kartelegge norsknivåer til elever. Dette kan være en effektiv og kvalitativ god måte å kartlegge på før man fatter vedtak om særskilt språkopplæring. Denne kartleggingen må også dokumenteres.

Underveiskartlegging

Underveiskartleggingen starter opp samtidig som man begynner opplæringen i norsk. UDIR sitt kartleggingsverktøy er et godt faglig verktøy for underveiskartlegging av norskspråklig progresjon, der norsk- og fagopplæring skjer integrert.

UDIR sitt kartleggingsverktøy er laget med utgangspunkt i læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Målet er at eleven skal komme opp på nivå 3 i alle ferdigheter i løpet av videregående skole. Dette tilsvarer noenlunde B2 etter det europeiske rammeverket.

Skolen kan måle språklig utvikling med andre verktøy og metoder, men da må man være bevisst på hvilken standard man måler fra, og hvordan man dokumneterer resultatene. Migranorsk bruker eksempelvis det europeiske rammeverket for språk som utgangspunkt. Bruker man det europeiske rammeverket er målet å oppnå nivå B2 i alle ferdigheter i løpet av videregående skole.

Om man har lærere som har spisskompetanse på kartlegging av språknivå er det også her mulig å bruke dem til underveiskartlegging, men det er viktig å huske å dokumentere dette på en systematisk måte. Det er ikke et må-krav for eleven å oppnå disse språknivåene for å fullføre og bestå videregående opplæring.

For mer veiledning om kartleggingsverktøyet til UDIR er et godt verktøy se under eksempler fra praksisfeltet. Der finnes en egen veiledningsbolk om Udir sitt kartleggingsverktøy.

Ulike læreplaner i norskfaget

De fleste elever som har vedtak om særskilt språkopplæring følger både læreplan i grunnleggende norsk og læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Om eleven følger kort botid læreplanen er det et vilkår at personen må ha vedtak om særskilt språkopplæring. I praksis må eleven ha vedtak om særskilt språkopplæring gjennom hele skoleløpet og frem til eksamenstidpunktet.

Noen elever som har vedtak om særskilt språkopplæring må følge ordinær læreplan i norsk. Det er avhengig av om eleven har mer eller mindre enn fire års opplæring fra og med femte trinn i norsk grunnskole før de begynner i videregående opplæring. Da er det ikke krav om at eleven må ha vedtak om særskilt språkopplæring. Begge disse læreplanene har formell vurdering med karakterer og dette er obligatorisk for å bestå norskfaget for å fullføre og bestå    videregående opplæring.

 

Her er et forslag til saksgang for særskilt språkopplæring

1.Identifisering og dialog

I denne fasen må du innhente informasjon om potensielle elever som kan ha rett til særskilt språkopplæring, samt starte en dialog med både elever og foreldre. De trenger også informasjon om hva særskilt språkopplæring er og hvordan dere organiserer dette på deres skole. Se spesielt etter om eleven har gjennomført et overgangstilbud.

Her finner du mer informasjon og veiledning om skole-hjem-samarbeid som kan være nyttig.

2. Innhente informasjon før vedtak

Om eleven er helt nyankommet med lite eller ingen kjennskap til norsk språk kan man få relevant informasjon gjennom en enkel oppstartsamtale. Eksempelvis kan oppstartsamtalen fra kartleggingsverktøyet til UDIR brukes. Om eleven har noen ferdigheter i norsk må dere finne ut av hvilket nivå disse ferdighetene er på. Se etter informasjon fra overgangstilbud, overføringsskole eller liknende. Om det ikke finnes språkkartleggingsinformasjon om eleven må man innhente dette selv.

Bruk eksempelvis kartleggingsverktøyet Migranorsk som et utgangspunkt for å kartlegge nivået i norsk.

I tillegg anbefales det å gjennomføre en forenklet oppstartssamtale for å kartlegge personens språkressurser, ferdighetsnivå i andre fag, interesser og andre behov. Deler av oppstartssamtalen i UDIR sitt kartleggingsvertøy kan brukes til dette formålet. 

3. Fatte vedtak

Retten til særskilt språkopplæring krever at man fatter et enkeltvedtak. Du kan hente standardtekster/mal for vedtak og avslag i 360.

Dersom skolen avdekker at eleven har behov for mer grunnskoleopplæring, må det vurderes om eleven skal tilbys et overgangstilbud. 

4. Start opplæring og underveiskartlegging

Opplæringstiltaket og underveiskartleggingen bør starte opp samtidig. Dette er både et faglig råd, men understøttes også av opplæringslovens formelle krav. UDIR sitt kartleggingsverktøy er et godt faglig verktøy for underveiskartlegging av norskspråklig progresjon som følger læreplanen i grunleggende norsk for språklige minoriteter. 

Om skolen har tilgang til lærere med spisskompetanse i kartlegging av språknivåer i norsk kan disse brukes til underveiskartelegging. Dette kan være en effektiv og kvalitativt god måte å kartlegge på før man fatter vedtak om særskilt språkopplæring. All underkartleggingen må dokumenteres. Migranorsk kan også brukes til underveiskartegging.

5. Endre vedtaket etter at målet er oppnådd?

Retten til særskilt språkopplæring gjelder i følge opplæringsloven frem til kan norsk godt nok til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Et mål for dette er å oppnå nivå 3 i norsk i alle ferdigheter etter læreplanen i grunleggende norsk, eller nivå B2 etter det europeiske rammeverket for språk. Etter at man har oppnådd dette ferdighetsnivået i norsk har man ikke lengre behov for særskilt språkopplæring. Det skal da fattes et vedtak om stans i særskilt språkopplæring.

NB! I praksis vil dette kun gjelde de som følger ordinær læreplan i norsk. Om eleven følger læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge, er det et vilkår at eleven må ha vedtak om særskilt språkopplæring for å kunne følge denne læreplanen. Alle disse elevene vil i praksis ha vedtak om særskilt språkopplæring gjennom hele skoleløpet og frem til eksamenstidpunktet.