Opplæring i bedrift for nyankomne

Hva sier veiledere?

• Veiledere og andre ansatte i virksomheten sier at de ønsker å støtte lærlingene bedre språklig, men at de ofte føler seg usikre på hvordan.

Hva sier deltakere?

• Lærlingene sier de trives godt på praksisplassen, men ønsker mer tid og muligheter til å jobbe med fag og språk.

1. Vær nysgjerrig på lærlingens ressurser

Det tar tid å uttrykke tidligere erfaringer, kunnskap og ønsker på et nytt språk. Mye kunnskap og innsikt kan være usynlig når du møter nyankomne lærlinger. En enkel bro til lærlingens ressurser er å stille spørsmål  - vær nyskjerrig! 

• Hva har lærlingen gjort før i livet?
• Hva er hun god på?
• Hvilke språk snakker hun?

Om du viser interesse for lærlingens ressurser, skaper du trygghet, tillit og rom for god kommunikasjon og læring. 

2. Vis hvordan tekster brukes i yrket

Nyankomne lærlinger har ofte lite erfaring og referanser for hvordan vi skriver tekster i norsk arbeidsliv – som rapporter, logger eller beskjeder.

• Vis eksempler: Ta fram ekte tekster fra jobben – for eksempel en rapport, en logg eller en beskjed til foreldre.
• Forklar forskjeller: Snakk om hvordan du skriver til en kollega, sammenlignet med en pårørende eller foreldre.
• Bruk vanlige fraser: Gå gjennom typiske uttrykk og forkortelser som brukes i jobben.
• Skriv sammen: Lag en tekst sammen med lærlingen, og snakk om hvordan den er bygget opp.
• Vær tydelig: Forklar hva som er viktig å få med, og hvordan du kan skrive enkelt og klart.

Dette hjelper lærlingen med å forstå både språket og forventningene i arbeidslivet – og gir trygghet i jobben.

3. Gi lærlingen tid og rom til å uttrykke seg

• Lærlinger med svake norskferdigheter trenger ofte ekstra tid til å utrykke seg. Vær tålmodig i veiledningssamtaler og på pauserommet – ikke fyll stillheten med mer prat. Gi lærlingen tid til å tenke, prøve og feile.
• Oppmuntre lærlingen til å bruke flerspråklige ordbøker og hjelpemidler til å finne ord og begreper.
• I noen kulturer er det skamfult å spørre. Flere sier derfor «ja» at de forstår, selv om de ikke forstår. Vær åpen for at denne type feil i kommunikasjonen kan skje. 

4. Spør "hvorfor" og øv på refleksjon

Mange lærlinger lærer raskt hvordan ting gjøres på en arbeidsplass. I norsk skole og arbeidsliv er det imidlertid viktig å kunne reflektere og tenke over hvorfor vi gjør som vi gjør. Dette kan være uvant for mange. Når lærlingen utfører ulike arbeidsoppgaver, spør gjerne hvorfor hun gjør som hun gjør. Dette er ikke tidkrevende og dersom det skjer konsekvent over lengre tid, blir lærlingen vant til å tenke i slike baner. Hvorfor banker du på døra når du går inn i et rom? Hvorfor vasker du ovenfra og ned? Gjerne få lærlingen til å begrunne det faglig.

5. Vær T-Y-D-E-L-I-G

En flerspråklig lærling som har kommet til dialektriket Norge, kan i starten ha utfordringer med å forstå brede dialekter og utydelig tale. Denne forståelsen vil øke etter hvert, men i starten kan det være lurt å gjenta beskjeder på en tydelig måte for å sikre at lærlingen har forstått beskjeden. Prøv å gi så konkrete instrukser som mulig, uten for mange «fyllord.» Refleksjonen kan komme etterpå.

Dette er ønsker fra tidligere lærlinger

• Rett opp språkfeilene våre
• Gi tydelige tilbakemeldinger på positive og negative ting
• Forklar på en enkel måte, så vi forstår
• Gi tilbakemelding på uttale, på en støttende måte
• Snakk tydelig og bruk kortere setninger. Dialekt kan være vanskelig å forstå.
• Oppmuntre oss til å stille spørsmål
• Gi oss mer veiledningstid og mer tid til å skrive. Vi må gjøre dobbel jobb: språk og fag.
• Gi oss tid og rom til å snakke
• La oss prøve å snakke selv
• Gjenta og forklar viktige ord

Unngå knotete og lange formuleringer

"Nå begynner det å hope seg opp med søppel her! Hadde du orka å kanskje gjort noe med det?"

Si heller:

"Kan du gå ut med søpla?"

Bruk aktive setninger, med “du.”

"Det hadde vært fint om sengene er oppredd før 12"

Si heller:

"Kan du re opp sengene før klokka 12?"

Unngå ironi, særlig når det er viktige beskjeder

"Oj, her var det jammen ryddig! Så fint at folk tar ansvar altså!"

Si heller:

"Her var det rotete. La oss rydde."

Å bli kjent med en lærlingen som har innvandrerbakgrunn er viktig av de samme grunnene som for alle lærlinginger. Det handler om å:

• Bygge tillit og trygghet
• Tilpasse veiledning
• Fremme motivasjon og mestring
• Forebygge og håndtere utfordringer
• Styrke samarbeidet
  
  

Et godt forhold mellom veileder og lærling skaper en trygg ramme for læring. Når lærlingen føler seg sett og forstått, er det lettere å stille spørsmål, be om hjelp og være åpen om utfordringer.

Når lærlingen er en nyankommet innvandrer er det viktig å være spesielt oppmerksom på:

• Sosial inkludering - inkluder lærlingen i det sosiale miljøet på arbeidsplassen og bidra til at de føler seg velkommen. 
• Avklaring av forventninger - vær tydelig på hva som forventes i norsk arbeidsliv, både faglig og sosialt. Ta deg tid til å forklare rutiner, regler og normer. "Hvordan gjør vi det her!"
• Kulturell forståelse - lærlingen kan ha andre forventninger til arbeidslivet, autoritet, samarbeid og læring. Vær åpen og nysgjerrig. Unngå å tolke ulik atferd som uvilje eller manglende interesse.

Hvilke spørsmål kan du stille?

Bli kjent spørsmål

Bakgrunnsprørsmål

• Hvor kommer du fra?
• Hvilke land har du bodd i?
• Hvor lenge har du bodd i Norge?
• Har du bodd kun i Trondheim eller andre steder?
• Gikk du på skole i hjemlandet?
• Var skolen organisert på samme måte som her?
• Hvilke fag likte du best? Hvorfor?
• Hva synes du var spesielt vanskelig på skolen?
• Hvilket utstyr brukte dere på skolen? PC, ark, blyant, lærebøker
• Hva har du jobbet med tidligere?
• Har du også gjort arbeid som ikke er formelt, f.eks. barnepass og gårdsarbeid?
• Hva har du lært av dine arbeidserfaringer?
• Hvem ga deg opplæring, og hva var innholdet i opplæringa?
  
  

Hverdagsliv

• Hvor i Trondheim bor du?
• Bor du alene, eller sammen med noen?
• Hvor mye ansvar har du hjemme?
• Er du alene med barna om kvelden/ morgenen?
• Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?
• Når har du tid til å sette deg ned for å jobbe med oppgaver?
• Hva liker du å gjøre på fritida?
• Har du mange venner i Trondheim?
• Kommer de fra familie, skole, jobb, moskeen,  kirka, andre plasser?
• Har du noen fysiske eller psykiske plager vi må ta hensyn til?

Kommunikasjon

• Hvilket språk er du best til å kommunisere på?
• Hva synes du er spesielt vanskelig med å kommunisere på norsk?
• Hva gjør du eller sier du hvis du ikke forstår noe?
• Hva kan jeg/vi gjøre for å forstå at du ikke forstår?
• Bruker du noen hjelpemidler når du skal kommunisere, for eksempel google translate?
• Er det vanskelig å forstå dialekt?
• Hvilke dialekter har du mest problemer med å forstå?

Vi vil legge inn flere verktøy og ressurser inn her etter hvert som er spesielt tillpasset arbeidshverdagen til veiledere og innstruktører. Under lenken nedenfor finner du flere eksempeler på hvordan skoler jobber pedagiogisk med integrert språk og fagopplæring. 

"Eksempler fra praksisfeltet"

Refleksjonsnotat

Lærlingen bør skrive et refleksjonsnotat per uke. Dette er nyttig både for lærlingen og veileder. Lærlingen kan bruke det til å øke bevistheten rundt sin egen læring i både språk og fag. Veileder kan få informasjon på hva som bør være i fokus til i neste uke.

• Hva har lærlingen gjort?
• Hvilke fagord har de møtt?
• Hva har vært utfordrende?
  • Hva lurer de på?
  • Er det ubesvarte spørsmål/problemstillnger fra uken som gikk?

• Hva har de lært?
• Hvilken språklig fremgang har de hatt, kan være nyttig. Her kan lærlingen også skrive ned ting hen lurer på, som ikke har blitt løftet underveis i uka. På den måten ser du som veileder hva som kan være nyttig å fokusere på videre i neste uke.