9,3 % av befolkningen i Trøndelag bodde i husholdninger som hadde vedvarende lavinntekt, her definert som inntekt på under 60 % av nasjonal median over en periode på 3 år, i perioden 2017-2019. Dette utgjør ca. 40 400 personer i Trøndelag.
Siden 2004-2006 har antall personer i Trøndelag som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt økt med ca. 9 700 personer – en økning på ca. 32 %. Nasjonalt så bodde 10,2 % av befolkningen i husholdninger med det som betegnes som vedvarende lavinntekt i perioden 2017-2019.
Fattigdom på et slikt nivå at man ikke har råd til mat eller strøm er ikke et stort problem i Norge. Samtidig er det store forskjeller i inntektsnivået, og inntekt er en viktig faktor for levekårene til den enkelte familie. Den klareste konsekvensen av lavere inntekt er begrensede muligheter i valg av bosted og deltagelse i aktiviteter.
Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for folkehelsen. Forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Levekår har stor betydning for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I tillegg har det å vokse opp i familier som over tid har lavinntekt stor betydning for barnas helse og velferd.
9,3 % av befolkningen i Trøndelag bodde i husholder med vedvarende lavinntekt i perioden 2017-2019. Det vil si i husholdninger med årsinntekt som er under 60 % av den nasjonale medianinntekten. Dette er litt under gjennomsnittet for landet som er på 10,2 %. Det er imidlertid store forskjeller mellom kommune, fra ca. 6 % til ca. 12 % av befolkningen bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt.
Andelen med vedvarende lavinntekt har vært økende i Trøndelag de siste årene fra 8,1 % i perioden 2004-2006 til 9,3 % i perioden 2017-2019. I perioden 2004-2006 lå Trøndelag helt på det nasjonale snittet i forhold til hvor stor andel av befolkningen som lever i vedvarende lavinntekt. De siste årene har det imidlertid vært en høyere vekst i antall personer lever i vedvarende lavinntekt nasjonalt enn det man har sett i Trøndelag.
Når man ser på antall personer som lever i vedvarende lavinntekt så finner man att denne gruppen består av ca. 40 400 personer i Trøndelag i perioden 2017-2019, noe som er opp fra ca. 30 600 i perioden 2004-2006. Det er en økning på ca. 32 %. I Trondheim har antall personer som lever i vedvarende lavinntekt økt fra 11 600 i perioden 2004-2006 til 18 800 i perioden 2017-2019, en økning på ca. 62 %.
I tolkningen av disse tallene bør man være oppmerksom på at statistikkene på inntektsnivået slik den er vist her ikke fanger opp formue eller oppsparte midler. Det er mulig å ha en lav inntekt, men samtidig ha en god økonomi. Lavinntektsstatistikken fanger heller ikke opp at det ulikheter i bokostnader mellom de ulike delene av Trøndelag.
Hva er vedvarende lavinntekt
Vedvarende lavinntekt er beregnet ved å se på den gjennomsnittlige husholdningsinntekten i treårsperioden. Man måler den samlede inntekten til husholdningen, etter at skatt er trukket fra. Inntekten inkluderer også offentlige overføringer som sosialhjelp, samt kapitalinntekter som aksjeutbytte. Man beregner så lavinntektsgrensen ved å se på medianen for hele landet i samme treårsperiode. Lavinntektsgrensen er i dette tilfellet 60 % av medianinntekten. Husholdningene som har en gjennomsnittlig samlet inntekt under den gjennomsnittlige lavinntektsgrensen for de samme årene, har vedvarende lavinntekt.
Beregningene tar høyde for sammensetningen av husholdningen ved hjelp av en EU-skala. EU-skalaen er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og ifølge skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvekstene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk ifølge EU-skalaen.
Studenthusholdninger er ikke inkludert. Statistikken omfatter bosatte personer i folkeregistrert kommune.
Husholdninger som har årsinntekt som er under 60 % av den nasjonale medianinntekten regnes som lavinntektshusholdninger. Lavinntekt måles etter en EU-skala som gjør det mulig å sammenligne andelen med lavinntekt uavhengig av husholdningsstørrelse. Studenthusholdninger tas ikke med i beregningene. Lavinntekt er et mål på relativ og ikke absolutt fattigdom.
Vedvarende lavinntekt etter kommunale grenser
I en kommune der inntektene generelt er høye, kan det å være fattig oppleves mer ekskluderende enn hvis man bor i en kommune med mer moderate inntekter. Dette kan sees i sammenheng med hvordan man i dag ser på fattigdom som et relativt fenomen. En annen mulighet er derfor å anslå antall fattige basert på de lokale forholdene. Ved å måle lavinntekt etter kommunale grenser for lavinntekt så fanger man i større grad opp disse faktorene.
Fordelen med en slik tilnærming der man tar utgangspunkt i medianinntekten i kommunen bydelen er at man tar hensyn til lokale forhold, mens ulempen er at man kan undervurdere betydningen av at en kommune generelt har mange innbyggere med lavinntekt og at dette kan være et problem i seg selv. Tallene som tar utgangspunkt i en kommunal lavinntektsgrense og tallene som tar utgangspunkt i en lavinntektsgrense på nasjonalt nivå kan være ulike, og må derfor ses i sammenheng.
Barn i lavinntekt
I perioden 2017-2019 var det ca. 8 000 barn i Trøndelag som levde i familier med vedvarende lavinntekt. Dette tilsvarer 9,4 % av befolkningen i Trøndelag i alderen 0-17 år. Siden 2004-2006 har det antall barn i Trøndelag som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt økt med ca. 2 500 – en økning på ca. 46 %.
Basert på nasjonale tall er rundt halvparten av barna som bor i lavinntektshusholdninger innvandrere.
I kartet under ser man andelen av barn i alderen 0-17 år som er i familier som tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten i perioden 2017-2019. I Trøndelag, så vel som i resten av landet, har andelen barn i lavinntektsfamilier økt, men andelen er samtidig lavere i Trøndelag enn landet ellers. Nasjonalt som bodde 11,9 % av alle barn i alderen 0-17 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt i perioden 2017-2019.
I mange av de små kommunene vil store prosentandeler utgjøre få personer. Samtidig vil slike forskjeller bli mer synlige i mindre grupper. Spesielt når det gjelder barnefamilier er det flere dimensjoner i hvordan inntektsulikheter gjør seg gjeldende. Å ha en lav inntekt betyr f.eks. ikke at man ikke har råd til mat, men kan ha konsekvenser for typen kosthold.
Tiltak og aktiviteter som foreldre må betale for vil utgjøre en langt større andel av budsjettet for de med en relativt lav inntekt. I organisert idrett koster både utstyr og deltakeravgift. Det synes godt hvilket utstyr familier har råd til, og de med lav inntekt risikerer også å måtte velge bort aktiviteter på grunn av økonomien.
Ulike mål på inntektsulikhet
Stor inntektsulikhet i et land, fylke eller kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale ulikheter i sammfunet. Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker antakelig mange ulike samfunnsmessige forhold positivt og man har forskning som peker på at for store forskjeller i et samfunn kan bidrar til mindre tillit og gjensidig forståelse mellom samfunnsgrupper.
Det finnes flere måter å måle innteksulikhet på; to av de mest vanlige er P90/P10 og Gini-koeffisienten.
P90/P10 er forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen og den som befinner seg på 10-prosentilen. Dette er altså inntekten til den som har den 90 % høyeste inntekten i befolkningen sammenlignet med den som har den 10 % laveste inntekten.
Gini-koeffisienten beskriver inntektsulikhet og varierer fra 0 til 1. Jo større koeffisienten er, desto større er inntektsulikheten. Denne tar utgangspunkt i forholdet mellom de kumulative andelene av befolkningen rangert etter stigende inntekt, og den kumulative andelen av inntekten som de mottar.
Gini-koeffisienten responderer på endringer i alle deler av befolkningen, men den påvirkes sterkt av ekstremverdier, som for eksempel hvis noen få personer har svært høy inntekt i en kommune. P90/P10 påvirkes ikke i samme grad av ekstremverdier, og fanger derfor ikke opp endringer i toppen eller bunnen av fordelingen. Man bør likevel være oppmerksom på at det i mindre kommuner kan være et forholdvis lavt antall personer som ligger over 90-prosentilen og under 10 -prosentilene
I tolkningen av disse tallene så kan man merke seg at Norge i et internasjonalt perspektiv har lav innteksulikhet.
Kilder og metode
I denne artikkelen er det brukt data fra SSB som er bearbeidet og publisert av FHI på https://khs.fhi.no/webview/
I tillegg er det brukt tall fra OECD for å sammenligne inntektsulikhet på tvers av land.
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.