Klimagassutslippene i Trøndelag i 2019 var 0,6 % lavere enn i 2018 viser nye tall fra Miljødirektoratet. Nedgangen kommer på grunn av fall i utslippene fra veitrafikken, sjøfarten og oppvarming, mens det var en økning i utslippen fra industrien. Målt fra 2009 til 2019 så er utslippene i Trøndelag opp med 8,7 %. I 2009 var imidlertid deler av industrien nedstengt grunnet finanskrisen.
Trøndelag har en strategi for klimaomstilling. Denne skal gi inspirasjon og være en ledesnor for hvordan klimaarbeid skal gjøres i Trøndelag. I handlingsplan for klimaomstilling viser vi hvordan fylkeskommunen vil følge opp strategien og arbeide med klimaomstilling i perioden 2021-2023.
Sånn gjør vi det" regional strategi for klimaomstilling
Handlingsplan for klimaomstilling 2021-2023
Utslippene litt ned i 2019
Ser man på utvikling i klimagassutslippene i Trøndelag fra 2009 og frem til 2013 så økte utslippene med 9,3 %. Dette som følge av økt aktivitet i etterkant av finanskrisen. I 2009 var produksjonen og dermed også utslippene fra industrien i Trøndelag uvanlig lav som følge av finanskrisen.
Fra 2013 og frem til 2019 har utslippene i Trøndelag vært noenlunde stabilt på 2,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter med årlige svingninger på +/- 1 % per år. Fra 2018 til 2019 gikk utslippene ned med -0,6 % eller 16 733 tonn. Det er hovedsakelig en reduksjon i utslippene fra veitrafikken, sjøfarten og oppvarming som har gjort at klimagassutslippene har gått ned i løpet av 2019. Utslippene fra veitrafikken har gått ned hvert år siden 2009 som følge av en høyere andel lavutslippsbiler. Industrien var den sektoren som hadde den mest tydelige økningen i utslipp i 2019.
Interaktivvisning av utslippsstatistikken
Under finner du et interaktivt dashboard på utslippsstatistikken for Trøndelag. Dashboardet har flere sider, så husk å bla mellom sidene for å se de ulike visningene.
Se også https://trondelagitall.no/statistikk/klimagassutslipp
Industrien, jordbruket og veitrafikken er de store utslippskildene i Trøndelag
Industri, olje og gass er den største utslippskilden i Trøndelag med klimagassutslipp på 825 250 tonn CO2-ekvivalenter i 2019. Dette utgjør 28,4 % av de totale utslippene i Trøndelag. Utslippene fra industrien har økt med 68,7 % siden 2009, dette skyldes hovedsakelig en normalisering i aktivitetsnivå i forhold til en unormalt lav produksjon under finanskrisen. I 2019 har utslippene i industrien økt med 7,6 % sammenlignet med foregående år. Smelteverkene i Orkdal og Hemne står for 66 % av utslippene fra industrien i Trøndelag. I tillegg har man store punktutslipp knyttet til kalkverkene i Verdal og Inderøy.
Jordbruket sto for 25,8 % av klimagassutslippene i Trøndelag, totalt 749 419 tonn CO2-ekvivalenter i 2019. Klimagassutslippene fra jordbruket har økt med 3,3 % siden 2009. Utslippene fra jordbruket kommer fra husdyrholdet i form av fordøyelsesprosesser, i tillegg til at det er utslipp fra jordbruksarealene og utslipp knyttet til bruk og håndtering av gjødsels. Utslipp knyttet til transport med traktorer og annet landbruksmateriell er i statistikken en del av annen mobil forbrenning.
Veitrafikken er den tredje store kilden til klimagassutslipp i Trøndelag og sto i 2019 for 18,1 % av utslippene, totalt 526 600 tonn CO2-ekvivalenter. Personbiler står for 47 % av utslippene fra veitrafikken i Trøndelag i 2019. Utslippene fra veitrafikken i Trøndelag har gått ned hvert år siden 2009. Totalt har nedgangen vært på 16,6% eller 105 000 tonn CO2-ekvivalenter. Årsaken til reduksjonen er ikke mindre bilkjøring. Trafikkarbeidet har økt, mens fornyelse av bilparken har vært viktigste årsak til reduksjoner. Det handler både om mer energieffektive diesel- og bensinbiler, og større innslag av elbiler og hybridbiler.
Utslipp fordelt på kommuner
Utslippene på kommunenivå henger sammen med folketall, næringsstruktur og mengde gjennomfartstrafikk. Trondheim har de største utslippene totalt, med 14,8 % av utslippene i fylket. Men med 44,1 % av innbyggerne i fylket så betyr dette også at Trondheim har en av de laveste utslippene per innbygger i Trøndelag. Blant de andre kommunene i Trøndelag med størst klimagassutslipp er det flere som har store industribedrifter med punktutslipp lokalisert i kommunen, eller at de har mye gjennomfartstrafikk eller mye jordbruk.
Tallene viser direkte utslipp i kommunene og omfatter ikke indirekte utslipp som følge av innbyggernes forbruk av varer som blir produsert utenfor kommunen.
Hva er CO2-ekvivalenter
Klimagassutslipp er ikke bare CO2 (karbondioksid), men mange ulike gasser. De forskjellige gassene har ulik effekt på klimaet. Ett tonn Lystgass (N2O) har f.eks. 298 ganger så stor effekt på klimaet som ett tonn CO2. For å få sammenlignbare tall i klimagassregnskap så bruker man GWP-verdien (Global Warming Potential) på de ulike gassene og omregner til tilsvarende mengde med CO2.
GWP-verdien er et mål på de ulike drivhusgassenes effekt når det gjelder global oppvarming. GWP-verdien for en gass defineres som den akkumulerte påvirkninga på drivhuseffekten fra ett tonn utslipp av gassen, sammenlignet med ett tonn utslipp av CO2. Ved hjelp av GWP-verdiene blir utslippene av ulike klimagasser omregnet til CO2-ekvivalenter.
Kilder og metode:
Det er Miljødirektoratets beregninger på klimagassutslipp i norske kommuner og fylker som er hovedkilden som er brukt i denne artikkelen. Det er i tillegg brukt tall fra «norske utslipp» på punktutslipp på bedriftsnivå for å isolere hvor stor andel av utslippene i industrien som kommer fra smelteverkene og kalkverkene i Trøndelag.
Utslippstall på kommunenivå er tilgjengelige fra Miljødirektoratet på: https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimagassutslipp-kommuner/?area=1015§or=-2
Hos Miljødirektoratet finner man også et utfyllende metodenotat som forklarer hvordan utslippstallene er beregnet.
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.