Faktafredag - Jernbanereiser i Trøndelag

Årsaken til den sterke passasjerveksten i perioden 2014-2018 skyldes i stor grad at lokaltogruten ble endret 14. desember 2014. Før endringen var Lerkendal vendepunkt for ruta i sør, mens de nå vender togene i Melhus eller Lundamo.

Begrepet Trønderbanen har hatt ulikt innhold i ulike sammenhenger og til ulike tider.

Navnet Trønderbanen kom etter at NSB i 1993 besluttet å sette i gang en nysatsing på lokaltogene i Trøndelag etter press fra kommunene på Innherred og de to fylkeskommunene i Trøndelag. NSB sluttet å bruke navnet Trønderbanen i 2004, men gjenopptok bruken av navnet i 2016. Begrepet Trønderbanen brukes også av SJ etter at de tok over som operatør av lokaltogene i Trøndelag fra juni 2020.

Trønderbanen brukes av SJ om togtilbudet på strekningen Steinkjer-Trondheim-Melhus/Lundamo. I tillegg inngår også tilbudet fra Støren og Røros i SJs rutetabell for Trønderbanen, men dette tilbudet inngår også i rutetabellen for Rørosbanen Oslo-Trondheim.

Jernbaneinfrastrukturen er inndelt i banestrekningene Nordlandsbanen (Trondheim-Bodø), Meråkerbanen (Hell-Storlien), Dovrebanen (Trondheim-Eidsvoll) og Rørosbanen (Støren-Hamar). Trønderbanen er ikke en benevning i denne sammenheng.

Lokaltogtilbudet på Trønderbanen betjener i dagens rute ikke Støren stasjon i Midtre Gauldal (hvor Dovrebanen og Rørosbanen møtes), men Jernbanedirektoratet jobber med å utvikle dette tilbudet slik at det blir én avgang hver time Støren-Steinkjer og én avgang per time Melhus- Steinkjer, som til sammen gir halvtimesfrekvens Melhus-Steinkjer.

Halvtimesfrekvens på Trønderbanen inngår både i byvekstavtalen for Trondheimsområdet, inneværende Nasjonal transportplan (2018–2029) og transportetatenes forlag til ny Nasjonal transportplan (2022-2033). I forslaget til NTP er det meste av infrastrukturtiltakene som kreves for å realisere tilbudet lagt til første 6-årsperiode, men ikke alt. Det betyr realisering omtrent 2029-2030.

En annen viktig milepæl for togtilbudet er nytt togmateriell. På Trønderbanen og Rørosbanen erstattes gamle dieseltog med bimodale tog som kan kjøre både på strøm og diesel. Dette skjer i løpet av 2021. De nye togsettene av type 76 er 112,7 meter lange, mer enn dobbelt så lange som dagens dieseltog. De nye togsettene får også nesten dobbelt så stor kapasitet. Mens dagens Type 92-tog har plass til 136 passasjerer, vil de nye bimodale togene ha plass til 241 passasjerer.

Et annet tiltak i forslaget til NTP er delelektrifisering av Trønderbanen mellom Trondheim og Stjørdal samt Meråkerbanen, som settes i gang ved inngangen til planperioden. Sammen med elektrifiseringen vil de nye togene bidra til noe redusert forurensning i Trondheimsregionen. Elektrifisering gir også felles driftsform mellom det norske og svenske jernbanenettet og muligheter for nye transporttilbud med både fritids- og forretningsformål mellom Trondheimsregionen og Stockholm.

Nesten 6 av 10 trøndere bor mindre enn 5 kilometer fra en av stasjonen langs Trønderbanen

Kartet viser en analyse av områder i Trøndelag som ligger innenfor ulike reiseavstander fra stasjoner langs Trønderbanen. Det vil si fra Lundamo stasjon i Melhus kommune til Steinkjer via Trondheim.

Ved inngangen av 2021 var det 278 600 personer som bor mindre enn 5 kilometer fra en av jernbanestasjonene langs grunnruten til Trønderbanen. Dette utgjør 59,1 5 av befolkningen i Trøndelag. Utvider man avstanden til 10 kilometer så dekkes bostedet til 302 000 trøndere eller 64,1 % av befolkningen i fylket. Utvider man analyseområdet videre til 20 kilometer så omfavnes 333 500 personer eller 70,8 % av Trøndelags befolkning.

Passasjerutvikling på jernbanen i Trøndelag

På lokaltogene på Trønderbanen har det vært en utvikling fra 974 000 passasjerer i 2012 til 1 455 000 i 2019, som betyr 49 % vekst. (Dette er passasjerer på togene Steinkjer-Melhus/Lundamo, og ikke togene på Rørosbanen). Årsaken til den sterke passasjerveksten i perioden 2014-2018 skyldes i stor grad at lokaltogruten ble endret 14. desember 2014. Før endringen var Lerkendal vendepunkt for ruta i sør, men etter endring går bare et fåtall avganger til Lerkendal. Tilbudet strekker seg nå til Melhus og Lundamo. Siste år flater kurven ut, og det er kun svak vekst i passasjertallet fra 2018 til 2019.

Se også https://trondelagitall.no/statistikk/persontransport-pa-jernbane

Gjennomsnittlig reiselengde på lokaltogene har gått litt ned etter ruteomleggingen i 2014. gjennomsnittlig togreise på lokaltogene er i 2019 på 54,8 kilometer. Setekapasitetsutnyttelsen på Trønderbanen er på 31,2 %. Det er på nivå med gjennomsnittet på alle togruter i Norge (31,5 %), og betydelig høyere enn for andre lokaltogtuter i Norge som i snitt har 23 % setekapasitetsutnyttelse.

Regiontog Rørosbanen omfatter tilbudet Hamar–Røros–Trondheim. Tilbudet består av tre daglige avganger mellom Røros og Trondheim, og seks daglige avganger mellom Hamar og Røros. Det er 428 000 årlige reiser på denne ruten i 2019, som betyr en nedgang på 9,8 % fra 2018 til 2019.

På langdistansetilbudet Oslo–Trondheim som går på Dovrebanen reiste det 858 000 passasjerer i 2019. Tilbudet består av fire daglige avganger hvor det ene er nattog. Størsteparten av reisene på strekningen er lange reiser mellom landsdelene, men det er innslag av kortere reiser også.

På Nordlandsbanen er det omtrent 468 000 reiser i året, som er en nedgang på 1,3 % fra 2018 til 2019. Tilbudet består av et dagtog og et nattog, samt ytterligere ett dagtog til Mo i Rana. Det er flest lange reiser på Nordlandsbanen, men her er det også et betydelig innslag av kortere reiser langs banen. Passasjerer på lokaltogene Rognan-Fauske-Bodø kommer ikke med under togstrekningen Nordlandsbanen.

Nabotoget Trondheim-Östersund hadde i 2018 til sammen 47 000 reiser på sine to daglige avganger i hver retning. Det rapporteres ikke separat på denne togruten i SSBs statistikk.

Utvikling etter korona

Passasjerstatistikken for 2020 er ikke tilgjengelig hos SSB ennå, men det er klart at pandemien har gitt betydelig nedgang i antall passasjerer. Togtilbudet på Trønderbanen er opprettholdt med betydelige smittevernstiltak gjennom hele perioden.

Trønderbanen og reisevaner på Innherred

Et av de største markedene for lokaltogene på Trønderbanen er reiser mellom Innherred og Trondheimsområdet. Reisevaneundersøkelsen for Innherredsbyen viser at togreiser utgjør en fjerdedel av alle reiser som er mellom 100 og 125 km lange. Også på reiselengdene 75–100 km og 125–150 km er togandelen høy, og utgjør hhv. 21 % og 23 % av alle reiser. Figuren under viser andelen reiser i regionen som gjennomføres med tog etter ulike kilometerintervaller.

Se også Reisevaner på Innherred nøkkeltallsrapport

Reisevaneundersøkelsen for Innherredsbyen fant at Trønderbanen er det klart mest brukte og viktigste kollektivtilbudet på tvers av alle demografiske inndelinger i regionen. Toget spiller en viktig rolle for pendlere inn og ut av regionen, og som tilbringer mellom Innherred, Trondheim og Trondheim lufthavn.

I alt 12 100 personer på Innherred bor innenfor 10 minutters gange til en togstasjon som betjenes av Trønderbanens timesfrekvens. Dette utgjør 17,1 % av befolkningen på Innherred som indikerer at befolkningen i stort er relativt spredtbodd i regionen. Samtidig bor 32 500 personer innenfor 10 minutters sykkelavstand til en togstasjon, eller 45,8 % av alle på Innherred
Reisevaneundersøkelsen for Innherred har ikke kartlagt befolkningens opplevde tilgang til kollektivtransport, men finner at bosatte innenfor 10 minutters gange til en togstasjon har en høyere kollektivandel enn Innherred samlet. Likevel er kollektivandelen for denne befolkningsgruppen relativt lav, i alt 4,7 % mot 3,9 % for hele Innherred. Da avstand til knutepunktet ikke kan betegnes som en utfordring for denne befolkningsgruppen indikerer den relativt lave kollektiv andelen at tilbudet i disse knutepunktene ikke møter befolkningens reise behov i særlig stor grad.

Kilder og metode

I reiseavstandsanalysen er det bruk et elektronisk vegnett (ELVEG) for å beregne avstander til de ulike stasjonene, i tillegg er det brukt griddata fra SSB på antall bosatte for å beregne antall personer innenfor de ulike reiseavstandene. I tillegg er det brukt data fra SSB tabell 07459.
Jernbanestatisikk fordelt på togstrekning er hentet fra SSB tabell 10484.
Fakta fra reisevaneundersøkelsen på Innherred er hentet fra nøkkeltallsrapporten som ligger på Innherredsbyen.no.

Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag

Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.