Faktafredag - Godsstrømmer

Godsstrømsunderøkelsen for Trøndelag viser at det fraktes ca. 13 263 000 tonn gods til og fra Trøndelag i 2020. Det fraktes mer gods til Trøndelag (7 774 000 tonn) enn det går ut fra fylket (5 489 000 tonn).

Samtidig er det store godsmengder som transporteres mellom destinasjoner internt i fylket. Til sammen utgjør det 14 330 000 tonn, hvor 99 % går på bil. For gods til og fra Trøndelag fraktes 48 % på skip, 42 % på bil, 10 % på bane og under 1 % med fly. Godsstrømanalysen for Trøndelag inngår i kunnskapsgrunnlaget for å kunne oppnå en bærekraftig godstransport i årene framover.

Rapport og interaktivt statistikkvisning av tall fra godsstrømanalysen finner du her:

https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/samferdsel/Planer/delstrategi-gods/

Transportert gods til/fra Trøndelag i 2020. Fordelt på hovedtransportmiddel.
Transportert gods til/fra Trøndelag i 2020. Fordelt på hovedtransportmiddel.


Nasjonal godsmodell

Som metode for å gjennomføre de regionale godsstrømanalysene er det valgt å utnytte Nasjonal Godstransport Modell (NGM). Modellen fungerer som en konkurransemodell med de relevante godstransportformene involvert. Etterspørsel representeres av varestrømsmatriser. Tilbudet modelleres gjennom sammenveide tids- og kjørekostnader. Transportkostnader genereres av framføring av de enkelte kjøretøy og ulikheter mellom disse. Ulike kvaliteter på omlastingspunkter (terminaler) modelleres med kostnad pr godsenhet som strømmer gjennom terminalen. Det styres hvilke vareslag som tillates gjennom terminalen.

Varestrømmene i nasjonal godsmodell er mer detaljert enn tilgjengelig statistikk, for eksempel på geografi. Varestrømsmatrisene er bygget opp av tilgjengelig statistikk og undersøkelser, og er senere verifisert av supplerende undersøkelser. Likevel vil man finne feil og unøyaktigheter når man ser på detaljerte data.

Referanse 2020

Referanse 2020 (dagens situasjon). Tonn fordelt på retning og transportmåte
Referanse 2020 (dagens situasjon). Tonn fordelt på retning og transportmåte

 

Sum mengder i 2020 er 28,5 mill. tonn.

  • Ca. 50% er transporter innenfor fylket, hovedsakelig på bil.
  • 7,77 mill. tonn gods er TIL Trøndelag
  • 5,48 mill. tonn er FRA Trøndelag
  • 0,89 mill. tonn er transitt gjennom terminalene i fylket

Bilen dominerer transportene innen fylket, med 99%.

For transportene FRA Trøndelag har bil en markedsandel på 38% i 2020. Skip har samlet andel 54% og kun 1 prosentpoeng av dette er definert på containerskip. Videre har jernbane en andel på 7%. For transporter TIL fylket utgjør bilens andel 45%, skip har andel på 43% i 2020 mens gods på bane til Trøndelag har andel 12%.

Godsmengder til, fra, internt og transitt (omlastet) Trøndelag i 2020 fordelt på hovedvaregruppe, varegruppe og hovedtransportmåte. Referanse 2020
Godsmengder til, fra, internt og transitt (omlastet) Trøndelag i 2020 fordelt på hovedvaregruppe, varegruppe og hovedtransportmåte. Referanse 2020

 

Hovedtransportmåte: Det er ofte flere transportmåter involvert i en transportkjede. Hovedtransportmåte defineres som er det transportmåten som benyttes mesteparten av transporten. En transportkjede involverer i de fleste tilfelle flere transportmåter eller kjøretøy. Hvis jernbane og sjø er involvert kommer ofte henting og utkjøring på bil i tillegg.

En del av godet på bil (7,6 mill. tonn) er massetransport med jord, stein, sand og pukk, og det meste av dette transporteres internt i Trøndelag. Bilen har høyest markedsandel innenfor de fleste varegrupper. Skip har mest transport av industrivarer (papir, flis og tremasse, jern og stål, plast og gummi, mm.), tørrbulk (stein, dyrefor, sement, avfall, mineraler, mm.) og våt bulk (raffinerte petroleumsprodukter og kjemiske produkter). Bane har størst markedsandel innen stykkgods (ferdigvarer, byggevarer, trevarer og mat), i tillegg transporteres det industrivarer (papir, metallvarer, plastvarer mm.) og tømmer på egne tømmertog. Flyfrakt som hovedtransportmiddel finner vi i referanse 2020 bare for 55 000 tonn fisk til Asia via Europa.

Scenarier

En av hovedhensiktene i oppdraget er å utnytte godsmodellen i scenarioanalyser, og på bakgrunn av resultatene trekke ut potensialet for overføring fra veg. En kan teste ulike virkemidler i form av alternative utviklingsretninger i markedet eller på infrastrukturen eller begge deler. Fire (4) scenarioer er analysert, i tillegg til referanse.

Scenariene
Scenariene

 

Scenario 1 Sjø

Hensikten med dette scenarioet er å stimulere til mer sjøtransport. Dette gjøres ved å heve kostnadseffektiviteten i havnene på Orkanger, Trondheim, Brattøra, Hitra og Rørvik i modellen.

Scenario 1 (Sjø) – endring fordeling transportmåte og retning
Scenario 1 (Sjø) – endring fordeling transportmåte og retning

 

Virkninger:

  • Det blir mer sjøtransport.
  • Netto økning sjø er i hovedsak overføring fra bane. Det skjer også en endring i fordelingen mellom havnene.
    • Brattøra og Hitra øker med 473 000 tonn pr år, reduseres omsetning over Levanger, Orkdal og øvrige havner med 229 000 tonn.
  • Samlet er netto økning i transport på sjø 244 000 tonn.
  • Største endringen er på stykkgods med en netto økning på 168 000 tonn
  • Stykkgods på jernbane reduseres med 137 000 tonn.
  • Nedgang på bil med 16 000 tonn, tilsvarer ca. 32 000 tonn pga. korreksjon av distribusjonskjøring.

Scenario 2 Helhetlige godsveilenker

Hensikten med dette scenarioet er å legge til rette for modulvogntog og øke veistandarden (80km/t) på FV65,701 og 700 mellom Fannrem og Berkåk.

Scenario 2 (Vei) – endring fordeling transportmåte og retning
Scenario 2 (Vei) – endring fordeling transportmåte og retning

 

Virkninger

  • Reduserte kostnader for næringslivets transporter
  • Betydelig økt lastebiltrafikk på oppgraderte strekning.
  • Nye rutevalg for lastebil, mest overført fra E6.
  • Netto økning på veg (relativt liten).
  • Overføres ca. 15 000 tonn pr år til veg, i hovedsak fra jernbane.
  • Mindre overføring til havna på Orkanger fra Brattøra.
  • Omfordelt til veg er 75% stykkgods og 25% industrigods.
  • Mindre mengde våtbulk fra sjø til veg (et lite skip per år).
  • For fisk er det en liten mengde som går fra sjø til bane.
  • Relativt små omfordelte mengder innenfor de ulike varegruppene.

Scenario 3 Satsing på jernbane

Hensikten med dette scenarioet er å styrke jernbanens konkurransekraft ved å:

  • Elektrifisere Meråkerbanen og Nordlandsbanen
  • Effektivisere godsterminalene i Trondheim
  • Nye kombiterminaler på Skogn, Formofoss (Grong) og Berkåk
Scenario 3 (Bane) – endring fordeling transportmåte og retning
Scenario 3 (Bane) – endring fordeling transportmåte og retning

 

Virkninger:

  • Banetransporter til og fra Trøndelag øker med 377 900 tonn pr år.
  • Fra veg til bane overføres 213 000 tonn pr år. Dette tilsvarer ca. 22 000 TEU eller 50-60 godsbiler pr døgn. Spesielt har Formofoss og Skogn en positiv effekt for overføringen.
  • Fra sjø til bane overføres det 164 600 tonn
  • Det overføres mest stykkgods og industrivarer. Det overføres også tørrbulk til bane og en mindre mengde våtbulk i hovedsak fra bil.
  • Både Heggstadmoen og Brattøra er åpne med samme effektivitetsnivå. Dette gir en betydelig overføring til Brattøra på bekostning av Heggstadmoen. Dette skyldes lavere distribusjonskostnader knyttet til Brattøra. Se tabell 0-11 nedenfor.

Scenario 4 Bærekraftig transport

Hensikten med dette scenarioet er å se på virkningen av kraftige virkemidler.
Scenarioet er en kombinasjon mellom scenario 1 og 3 hvor det er lagt til en økning i CO2-komponenten med 3 ganger dagens (2021) avgift. Med modellens oppbygning vil dette scenarioet gi effekter som påvirker transport også utenfor regionen da co2 avgiften ikke kan begrenses til Trøndelag.

Scenario 4 (Bærekraftig godstransport) – endring fordeling transportmåte og retning
Scenario 4 (Bærekraftig godstransport) – endring fordeling transportmåte og retning

 

Virkninger:

  • Det overføres 563 600 tonn til bane og sjø.
    • Fra veg til sjø overføres 80 800 tonn, tilsv. ÅDT 20-30 lastebiler.
    • Fra veg til bane overføres 482 900 tonn tilsv. ÅDT 120-130 lastebiler.
  • Største endring for bane er for transporter til og fra Øst-/Sørlandet med en økning på 602 100 tonn/år, dette er 447 100 tonn fra bil og 154 900 tonn fra sjø.
  • Til/fra Vestlandet øker transporten på sjø med 179 700 tonn, samtidig som det skjer en reduksjon med 138 200 tonn på bane og 41 500 tonn med bil.
  • Økningen i drivstoffavgifter påvirker distribusjonskostnad på en måte som medfører at en ikke merker samme vridning over terminalene på Berkåk og Heggstadmoen som i scenario 3, for Skogn og Formofoss er det en betydelig økning også i forhold til scenario 3.

Endringer i terminaltall i forhold til referansen (2030) for alle scenarier

Det enkelte scenario påvirker hvilke terminaler som er mest økonomisk lønnsom å benytte seg av ut ifra beregninger i NGM (Nasjonal godsmodell), modellen tar ikke hensyn til kapasitetsbegrensninger i infrastrukturen.

Transport (tonn) per terminal i ulike scenarier i 2030. Godsstrømanalysen Trøndelag.
Transport (tonn) per terminal i ulike scenarier i 2030. Godsstrømanalysen Trøndelag.

 

Godsveier i regionen

Statens godsutredning ifm. NTP viste at dagens godsvolumer i Norge er på rundt 500 millioner tonn og vil øke med 290 millioner tonn til 2050, og at 240 millioner av dette vil komme der vi ønsker det minst, på vei. Veksten på vei til 2050 tilsvarer omtrent det godsvolumet som er på vei i dag på landsbasis.

Nedenfor vises en tabell på hvordan ÅDT (Års Døgn Trafikk) på de viktigste godsveilenkene i Trøndelag endres ut fra prognoser og påvirkes ut fra de ulike scenarioer:

ÅDT på godsveilenker. Alle scenarioer. Godsstrømanalysen Trøndelag.
ÅDT på godsveilenker. Alle scenarioer. Godsstrømanalysen Trøndelag.

 

Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag

Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.