Skogen er en viktig brikke i det grønne skiftet, men ressursen er i ferd med å forvitre. Trevirke vil være en viktig ressurs i morgendagens samfunn. Skogressursen er bygget opp over flere tiår gjennom aktivt skogbruk. Men det er nå flere forhold som gjør at pilene er i ferd med å snu i negativ retning, slik at tømmerresursene bygges ned, med de uheldige effektene dette har. Landsskogtakseringen viser at årlig tilvekst på det produktive skogarealet er synkende i Trøndelag.
Så tidlig som 1919 etablerte Norge verdens første nasjonale registrering av skogens tilstand og utvikling, Landsskogtakseringen. Dette gir oss svært lange tidsserier for utviklingen i skogen. En lang rekke data blir registret, både for å følge utviklingen i skog som tømmerresurs, men også miljøparametere. Her konsentrerer vi oss tømmerresursen.
Grunnen til at Landsskogtakseringen ble opprettet, var at skogene var i relativt dårlig forfatning på begynnelsen av 1900 tallet. Gjennom målrettet arbeid har man klart å tredoble tømmervolumet i Norge i den perioden takseringen har blitt gjennomført. Økningen har fortsatt helt fram til i dag, og bare fra midt på 1990-tallet til i dag har tømmervolumet i Trøndelag økt fra et nivå på rundt 75 millioner kubikkmeter til rundt 105 millioner kubikkmeter.
Årsaken til økningen i volum er at tilveksten, altså det alle trærne som står i skogen til sammen legger på seg, er større enn summen av hogstuttak og naturlig avgang av trær. Når man har hogget trær, har man sørget for å plante nye og stelle disse fram mot ny skog.
Men de siste ti-år har ting endret seg. Tilveksten har flatet ut og de aller siste årene vist en fallende tendens for første gang siden registreringene startet. Det er to årsaker til dette; a) en relativt kraftig avskoging og b) for dårlig utnyttelse av produksjonsmulighetene på de arealene som fortsatt er skog.
Nedbygging og omdisponering
Rapporten Klimakur 2030 viser at omfanget av omdisponering av skog til andre formål (avskoging) i perioden 1990-2017 utgjorde enorme 1 600 km2, eller 58 km2 per år i Norge. Det nedbygde skogareal utgjorde 1 031 km2 av dette, noe som tilsvarer arealet i Osen eller Flatanger kommune. Dette arealet er varig tatt ut av produksjon. Nesten alt det resterende avskogede arealet ble brukt til beite eller dyrket opp.
En sammenstilling for Trøndelag knyttet til Regionalt skog og klimaprogram, viser at 10 % av årlig hogstareal i fylket går ut av produksjon. I all hovedsak blir det brukt til jordbruksformål, som beite og nydyrking (80-85 %).
Skogbrukets utnyttelse av produksjonsmulighetene
For å oppnå størst produksjon, må skogen oppnå hogstmoden alder før den hogges. Landsskogtakseringen og undersøkelser gjort i Trøndelag viser at en økende andel av avvirkningen skjer i yngre skog, som ikke har utnyttet sitt vekstpotensial. Kartleggingen i Trøndelag viser at hele 22 % av avvirkningen skjer i skog som ikke er hogstmoden (årlig gjennomsnitt de siste fem år). Hogstmoden skog representerte bare 78 % av avvirkningsarealet, det burde vært nærmere 100 %. Mye av den avvirkede skogen var i sin beste vekstfase, der den produserte mest virke, hadde størst økning i økonomisk verdi og tok opp mest karbon.
Når vi ser på foryngelsen og stell av den nye skogen, viser det seg at 37 % av arealet i Trøndelag som ble avvirket og var tiltenkt fortsatt å være skog, mangler eller har mangelfull foryngelse. Årlig behov for ungskogpleie i Trøndelag er beregnet å ligge på omkring 70 000 dekar. Det faktiske arealet som blir stelt ligger på rundt 30 000 dekar.
Dette har resultert i at når vi ser over de fire siste takseringsperiodene i Landsskogtakseringen (2011-2018), har tilveksten av tømmer sunket med 41 000 kubikkmeter i året. Det utgjør 5 % av avvirkningen i fylket i for eksempel 2019, som var på 815 000 kubikkmeter. Og vi må forvente at fallet akselererer, ut fra de forholdene som er beskrevet over.
Nedgangen i tilveksten har mange effekter. Det vil blant annet over tid bli mindre fornybart råstoff tilgjengelig for industrien. Dette har både en økonomisk konsekvens og reduserer mulighetene til å gjennomføre det grønn skiftet. Redusert tilvekst, med påfølgende redusert stående volum, gjør dessuten at mindre CO2 blir tatt opp av trærne. Reduksjonen i tilvekst på 41 000 kubikkmeter i året, tilsvarer et redusert opptak av rundt 63 000 tonn CO2, noe som for eksempel er i nærheten av de 81 000 tonn CO2-ekvivalenter som slippes ut fra avfall og avløp i Trøndelag i året (2017-tall).
Kilder og metodikk
Tall fra Landsskogtakseringen er hentet fra SSB. https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/lst/aar, tabellene 06290 og 09291.
Klimakur 2030 har utredet ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova har i Klimakur 2030 analysert potensialet for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser, og tiltak som øker opptaket og reduserer utslipp fra skog og annen arealbruk.
https://www.miljodirektoratet.no/klimakur
Regionalt skog- og klimaprogram 2019-2021 er utarbeidet av Statsforvalteren i Trøndelag.
https://www.fylkesmannen.no/siteassets/fm-trondelag/dokument-fmtl/landbruk-og-mat/skogbruk/rsk/regionalt-skog--og-klimaprogram-trondelag-2019-2021.pdf
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.