I desember skal fylkestinget behandle flere saker om framtidens videregående opplæring i Trøndelag. Fylkesdirektøren foreslår både tiltak fram mot 2030, og et langsiktig arbeid for å se på skole- og tilbudsstrukturen fram mot 2040.
Bakgrunnen er at Trøndelag får færre ungdommer i årene som kommer. Samtidig skal skolene møte framtidens behov for kompetanse og håndtere strammere økonomiske rammer.
Færre elever gir behov for endringer
Fra 2029 blir det færre elever i videregående skole flere steder i Trøndelag. Fram mot 2040 forventes det å bli mer enn 2000 færre 16-18-åringer i fylket.
Fram mot 2040 blir fylkeskommunens inntekter redusert med 500 millioner. Utdanningsområdet må ta sin del av dette.
Foreslår tiltak fram mot 2030
Fylkesdirektøren foreslår flere tiltak fram mot 2030.
Et av de største tiltakene er å fylle opp klasser ved skoler som har ledig kapasitet. Det betyr i at utdanningstilbudene i større grad enn i dag må fordeles mellom skolene.
Fylkesdirektøren foreslår å videreføre et bredt og tilgjengelig musikktilbud i Trøndelag. For å redusere ressursbruken foreslås det å redusere tilskuddet per elev. Det kan blant annet gi noe mindre tid til individuell instrumentundervisning, og derfor må skolene vurdere nye måter å organisere opplæringa på.
Fylkesdirektøren ønsker også å videreføre sterke idrettstilbud i Trøndelag. Vi har mange skoler med idrettsfaglige utdanningsprogram, og er i tillegg det fylket med flest landlinjetilbud. Samtidig foreslår vi å fortsette med å gi de som satser aller mest på idretten sin mulighet til å ta utdanninga over fire år. Når det gjelder den trønderske satsingen spisset toppidrett, foreslår vi å redusere ressursbruken i noen grad. Målet er samtidig å forenkle ordningen og bruke mindre penger, samtidig som fylkeskommunen fortsatt skal ha sterke tilbud.
I tillegg foreslår fylkesdirektøren å redusere antallet plasser på påbygg med ca. 150- 200 plasser. Målet er å få flere elever til å fullføre yrkesfag og ta fag- eller svennebrev før de går videre i utdanning eller arbeidsliv. Samtidig videreføres muligheten til å ta påbygging etter fullført og bestått yrkesopplæring.
Fylkesdirektøren foreslår også å redusere noen elevplasser på yrkesfag med en tilsvarende økning på studiespesialiserende tilbud. Det er helt klart behov for flere fagarbeidere i framtida, men det er også behov for de som velger å gå videre til studier. Det er mangel på realfagskompetanse, og vi må sikre oss at vi også greier å utdanne for eksempel leger, lærere, sykepleiere og ingeniører i framtida.
Se fylkedirektørens forslag til tilbudsjustering for skoleåret 2027- 2028
Tiltak for å løse omstillinger for det videregående opplæringstilbudet i Trøndelag fram mot 2030
Starter arbeidet med skole- og tilbudsstrukturen fram mot 2040
Samtidig som det foreslås tiltak fram mot 2030, vil fylkesdirektøren starte arbeidet med et kunnskapsgrunnlag for framtidens skole- og tilbudsstruktur.
Fram mot 2040 forventes det å bli mer enn 2000 færre 16-18-åringer i fylket. Det er store regionale forskjeller på hvor stor elevtallsreduksjonen er. Den er størst på Innherred og i Værnesregionen, og derfor bør disse regionene ses på først.
Dagens tilbuds- og skolestruktur er ikke tilpasset en slik elevtallsreduksjon.
Et kunnskapsgrunnlag skal danne grunnlag for politiske vurderinger av hvordan skole- og tilbudsstrukturen kan videreutvikles fram mot 2040 for å sikre god kvalitet, robuste fagmiljøer og effektiv ressursutnyttelse. Fylkesdirektøren ønsker å legge fram et slikt kunnskapsgrunnlag våren 2028.
Skole- og tilbudsstruktur fram mot 2040 for det videregående opplæringstilbudet i Trøndelag
Bred involvering
Fylkesdirektøren har hatt bred involvering i prosessen. Saken har blitt drøftet med næringslivet, i rektormøter, i møter med regionrådene, med tillitsvalgte, politiske utvalg og egne møter med Ungdommens fylkesutvalg, elevorganisasjonen og lærlingerådet i Trøndelag.
Fylkeskommunen har også gjennomført seks åpne folkemøter i ulike deler av fylket. Rundt 550 personer deltok på disse folkemøtene. I tillegg har fylkeskommunen mottatt 203 høringssvar fra kommuner, skoler, næringsliv, ansatte, elever og andre interessenter.
Mer om folkemøtene og høringene
Veien videre
Sakene skal behandles i hovedutvalgene i midten av november før de går til behandling i fylkestinget 9. -10. desember.
Dersom forslagene blir vedtatt, vil flere av tiltakene fram mot 2030 bli innført gradvis fra skoleåret 2027–2028. Kunnskapsgrunnlaget for den langsiktige utviklingen av skole- og tilbudsstrukturen skal legges fram for politisk behandling våren 2028.
Oversikt over alle de politiske sakene
Kontaktperson: