I forbindelse med gravearbeidene og oppgradering av Kongens gate er det gjort flere kulturhistoriske funn og gravearbeidet innenfor det automatisk fredete kulturminnet Skansevollene følges opp av arkeologer fra NIKU. Overvåkingen har pågått siden 2025 og det gjøres jevnlig spor fra festningsanlegget i strekningen fra Kongens gate 110 og videre vestover mot Nidareid.
Et av Trondheims forsvarsanlegg fra 1600-tallet, Skansevollene, er kjent fra historiske kilder og kart. Anlegget hadde til hensikt å stoppe angrep på byen fra vestsiden og fra sjøen. I dag når mesteparten av det gamle anlegget er brukt som park og offentlig område, er det vanskelig å forestille seg hvor omfattende og mektig anlegget faktisk har vært. Anlegget er konstruert etter datidens mest moderne forsvarstekniske ideer med to bastioner og en sammenhengende voll mellom bastionene som utgjorde selve skansevollen.
Festningsanlegget ble under 1800- og 1900-tallet fjernet del for del, i takt med byvekst og etablering av ny infrastruktur, men deler av murverket tilhørende Kongens bastion nærmest sjøen ble stående en periode etter at jernbanen ble ført frem (Figur 1).
Øst og nord for Ilen kirke kan man fortsatt se deler av anlegget i terrenget. Voldgate som strekker seg nord-sør på begge sider av Kongens gate markerer baksiden av den tidligere vollen. Øst for Ilen kirke kan man gå opp på Dronningens bastion mot elven. På nordsiden av Kongens gate er den murforsterkede vollen nesten intakt med vollgraven, som i dag er park.
Den eldste bevarte framstillingen av anlegget er datert 1658 og kartet viser kun bastionene med en voll mellom (Figur 2). På kart fra 1762 vises festningsanlegget fullt utbygget med ravelinen og ytterverkene (Figur 3).
I forbindelse med gravingen ved Skansen har vi truffet på og dokumentert flere murer og strukturer som tilhører anlegget. Deler av det kraftige murverket til selve skansevollens vestre side ligger fortsatt under oppfyllingslag til Kongens gate (Figur 4).
Når vi legger våre innmålinger av murene sammen med det georefererte 1761-kartet over anlegget ser vi en forbausende god overensstemmelse mellom beliggenheten til fysiske murrester og anleggskartet (Figur 5). Dette sier oss mye om profesjonaliteten til datidens landmålere og karttegnere som militærvesenet disponerte.
I løpet av sommeren vil anleggsarbeidene pågå i søndre halvdel av Kongens gate. NIKU vil følge anlegget og sammen med hovedentreprenør PEAB å koordinere gravearbeidet med det arkeologiske arbeidet.
Kontakt