Hva vil det egentlig si at energiomstillingen lykkes for lokalsamfunn?
Det spør NTNU-forskere om i prosjektet Imagining Positive Energy Futures (IPEF) som nylig ble lansert med et avsparksmøte hos Thamsklyngen i Orkland kommune. I prosjektet skal forskerne følge energiomstillingens lokale konsekvenser i to ulike regioner: Orkland i Trøndelag og Hammerfest i Finnmark.
Orklands ordfører Hanne Nyhus ønsket velkommen under avsparksmøtet. I sitt innlegg løftet hun fram utviklingstrekk i kommunen: blant annet etablering av nye industriområder, satsing på grønn industri og utvidelse av fjernvarmeløsninger.
Kartlegging av perspektiver på energiomstilling
På møtet deltok forskere, næringsliv og offentlige aktører i en kartbasert workshop. Her jobbet deltakerne med å identifisere områder, infrastruktur og naturverdier som kan bli sentrale i energiomstillingen.
Gruppen som arbeidet med Orkland, diskuterte utviklingen i og rundt industriområdene på Vormstad, Grønøra og Thamshavn, samt nye kraftkrevende satsinger, blant annet et mulig datasenter i Snilldalen.
Økt kraftbehov forutsetter både mer kraftproduksjon og et strømnett med kapasitet til å føre strømmen fram dit behovet oppstår. Dersom nettet ikke bygges ut raskt nok, oppstår spørsmål om hvem som må vente når etterspørselen etter kraft øker, og hvilke typer næringsutvikling det faktisk blir rom for lokalt.
Når nettet først bygges ut, reiser det andre spørsmål: hvem som får tilgang først, hvem som betaler kostnadene ved utbyggingen, og i hvilken grad husholdningene vil merke kostnadene i strømregningen.
Dilemmaer og konsekvenser
Diskusjonen om kraftbehov og nettutbygging pekte også videre til natur og miljø. Orkla og hensynet til villaksen ble nevnt som et konkret eksempel på hvordan energi- og infrastrukturutbygging i regionen må vurderes opp mot naturverdier og økologiske sammenhenger.
Samtidig kom det fram at samtalen også rommet lokale interesser i kraftsektoren. I Orkland, som i mange andre kommuner, knytter slike diskusjoner seg blant annet til kommunenes eierskap i energiselskaper og ordninger som konsesjonskraft.
For deltakerne ble det tydelig at energiomstillingen kan få ulike konsekvenser for ulike aktører. Rundt bordet var det bred enighet om at håndteringen av ulike interesser og spenninger blir avgjørende for at omstillingen skal oppleves som rettferdig i lokalsamfunnet.
Framtidsbilder som ressurs i energiomstillingen
Mye er kjent om planer, scenarier og teknologiske løsninger for energiomstillingen. Derimot vet vi langt mindre om hvordan mennesker selv forestiller seg framtidens energisystemer, og hva de opplever som en vellykket omstilling i sitt eget lokalsamfunn, sa prosjektleder Jennifer Elise Branlat i sin innledning til prosjektet under avsparkmøtet.
Hun viste også til formuleringen:
«Imagination is not a luxury – it is a vital tool for collective liberation».
IPEF-prosjektet tar utgangspunkt i at framtidsbilder og forestillingsevne er viktige ressurser i omstillingen. Skal omstillingen oppleves som legitim og rettferdig, må innbyggerne kunne kjenne seg igjen i den framtiden som bygges, og ha reelle muligheter til å medvirke.
Bredt samarbeid
IPEF-prosjektet er forankret ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier (KULT) ved NTNU, og gjennomføres i samarbeid med Thamsklyngen, Tensio, Finnmark fylkeskommune, Hammerfest kommune, Energi i Nord og UngRedaksjonen (klima/natur/energi). Trøndelag fylkeskommune deltar i prosjektets ressursgruppe og bidrar med regional innsikt fra plan- og utviklingsarbeid. Fylkeskommunen og NTNU har et etablert samarbeid gjennom forskningsprosjekter som undersøker kunnskapsgrunnlaget for en rettferdig energiomstilling.
Prosjektet pågår fram til 2029.