Den 20. august arrangerte CURE sluttkonferanse i Trondheim, hvor motstand stod på menyen.
Motstand har ofte et negativt fortegn i samfunnsdebatten, og det mangler fortsatt en helhetlig forståelse av motstand mot endringer i det grønne skifte, ifølge CURE.
Frem mot 2050 vil det trønderske energisystemet gå gjennom store endringer som et resultat av politikk og utvikling av teknologi. CURE er et fem år langt forskningsprosjekt ved NTNU samfunnsforskning, som har som mål å gjøre energiomstillingen mer sosialt bærekraftig og demokratisk.
CURE står for Conceptualizing and Understanding Resistance against Energy Policy and Technology, og på sluttkonferansen var folkevalgte, byråkrater og akademikere samlet for å forstå nettopp hvilken plass motstand har i energiomstillingen.
Forstås heller enn fjernes
Seniorforsker og prosjektleder Lucia Liste innledet med at synet på motstand har endret seg. Før så man på motstand kun som mangel på aksept, men i dag ser man på motstand som et mer mangfoldig fenomen. I CURE ønsket de å undersøke motstand på alle nivåer: hvem, hvordan, og hvorfor velger noen å protestere, og hva betyr det for politikken?
Gjennom en medieanalyse undersøkte prosjektet bompengedebatten som et eksempel på hvordan motstand oppstår og endrer karakter over tid. Liste forteller at på tross av oppfattelsen av bompengedebatten som et «folkeopprør», viste studien at politiske partier ofte var en sentral aktør i motstanden. Bakgrunn for protestene var blant annet knyttet til statens ansvar og distribuering av kostnader. Synliggjøring av hva bompengene finansierer kan ha betydning for hvordan motstanden uttrykkes.
Prosjektlederen presiserer at motstand bør sees på som politisk deltagelse, og at den heller må forstås enn fjernes. Motstand er derimot ikke bare at man «tar til gatene», den kan også være passiv og variere over tid og sted.
Når det viktige trues
Professor i sosialpsykologi og kvantitative metoder, Christian A. Klöckner, mener det ser ut til at motstand oppstår når noe viktig for individet trues av en endring. Han viser til funn som tyder på at motstand antakelig styrkes dersom det er en tydelig aktør utenfra som vil gjennomføre denne endringen, og at motstand er sterkere i lokalsamfunn med sterke sosiale bånd. Dette kan skape polariserte fronter.
Prosjekter uten reell medvirkning kan ofte ha rask fremgang, fordi man ikke inkluderer motargumenter som kan forsinke prosessen. Samtidig forsvinner ofte motstanden tilsynelatende når beslutninger er tatt, forteller prosjektdeltager og seniorforsker Berit Therese Nilsen. Hun forklarer at slike «raske» beslutninger imidlertid ikke er bærekraftige på sikt fordi det svekker engasjement og demokratisk deltakelse og kan skape en generell motvilje mot prosjekter og bransjer, i tillegg til en svekket relasjon mellom partene. Hun presiserer også viktigheten av å belyse verdier som landskap og naturens egenverdi.
Nilsen legger frem fire faktorer for en god omstillingsprosess, hvor demokratisk forankring, å se sammenheng i global, nasjonal og lokal skala, stedsidentitet og lokalsamfunn må tas i betraktning. Dette kan trekkes til Regional plan for energiomstilling om samordning på tvers og en rettferdig energiomstilling. Hun stiller avslutningsvis spørsmålet om all utvikling er ønskelig, spesielt i et begrenset ressursperspektiv.
Motstandere i debatt, medmennesker på gangen
Et knippe folkevalgte representanter fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Høyre var til stede på konferansen.
Et dilemma som ble diskutert knyttet til motstand, var spenningen mellom ønsket om å skape samfunnsendring og behovet for å levere resultater til velgere. Byråkratiets strukturer ble også trukket frem som en brems eller et sted der det foregår et maktspill om hva som er relevant kunnskap for de folkevalgte.
På den andre siden ble det argumentert for at offentlig aktører ser det store bilde, men at faglige råd sjeldent vedtas fordi andre stemmer får mer gehør.
Problemstillinger rundt motstand og sosiale medier ble også trukket inn i diskusjonen. Skjer motstand organisk eller blir den blusset opp av algoritmer og medias dagsorden? Hvilken plattform skal man benytte for å skape engasjement og forstå innbyggernes utfordringer i dagens høylytte informasjons - og teknologisamfunn? Kunstig intelligens kom også opp i samtalen som en ny brikke i dette spillet.
Også som forsker kan man møte motstand i sitt arbeid. Nilsen, Seniorforsker og prosjektdeltager i CURE, belyste utfordringen ved å fremme forskningsbasert kunnskap uten å bli fremstilt som aktivist.
De fremmøtte folkevalgte var enige i at man ofte har samme mål, men at man ikke alltid er enige om veien dit. De var samstemte om at selv om debatten kan gå hett for seg, er de fortsatt på god fot i etterkant. Professor Klöckner forteller at uenighet, diskusjon og motstand er viktig for demokratiet, så lenge man har en velvilje i bunnen.
Noe vi kan lære av
At samfunnssamtalen knyttet til energiomstilling føres av aktører som ikke har kommersielle interesser er konfliktdempende, og øker legitimitet og aksept står det i Regional plan for energiomstilling. Kommunikasjon og informasjon er viktige virkemidler for å bidra til å skape forståelse, aksept og mobilisering blant innbyggere og arbeidsliv. Dette kan trekkes til et av hovedpoengene i CURE: at motstand ikke bare er noe som skal reduseres for å få aksept, men også noe vi kan lære av, for eksempel om legitimitet, rettferdighet og hvordan tiltak blir utformet.
CURE (Conceptualizing and Understanding Resistance against Energy Policy and Technology) er finansiert av Norges forskningsråds (325976).