På klimashopping med proffene
I Trondheim finnes en type shoppere som du kanskje ikke har hørt om. De er klimashoppere og handler klimasmart på oppdrag fra kommunen.
Hør podkasten:
Hvert år kjøper det offentlige Norge, altså kommuner, fylkeskommuner og staten, inn tjenester for hele 600 milliarder kroner. Mye av dette handles inn etter klimavennlige kriterier. Men hvordan foregår «klimashopping»?
5,5 milliarder i året
En av de som har spesialisert seg på nettopp det er Kåre Sagmo-Søvde. Han er innkjøpsrådgiver i Trondheim kommune som årlig handler inn produkter og tjenester for rundt 5,5 milliarder kroner. Sammen med sine innkjøpskolleger Magnus Vestrum og Benjamin Toscher er han levende opptatt av å handle miljøvennlig.
Deres erfaring med å handle klimavennlig er med på å sikre at produktene og tjenestene som kjøpes inn både er av høy kvalitet og bidrar til det grønne skiftet.
Trenger ikke bli dyrere
I dag er det mange som tror at det er dyrere å handle produkter som er klimasnille enn ikke å gjøre det, altså å handle produkter uten tydelig miljømerking. Men dette stemmer nødvendigvis ikke, skal vi tro trioen fra Trondheim kommune.
Flere støtteordninger bidrar også til at «grønne» produkter ikke blir dyrere for kommunen enn produkter som er mindre miljøvennlige.
Miljørådgiver Magnus Vestrum vektlegger at hver og en av oss har stor påvirkningskraft.
- Hvis alle klarer å endre vanene sine litt, så har det veldig stor betydning, sier han.
Vestrum viser til eksempelet med el-bilmarkedet. I den spede elbil-starten i Norge på 1990-tallet var el-drevne biler forbeholdt idealister og folk som var veldig «på.»
- Det var ikke stas å måtte kjøre rundt i en liten bil som måtte lades hele tiden, sier Magnus Vestrum.
I dag er dette snudd om og det finnes elbiler i alle prisklasser tilrettelagt for folk som vil ta gode miljøvalg.
- Det har skjedd en markedsendring, og el-biltoget lar seg ikke stoppe, sier Vestrum.
LES MER OM SUNT KLIMAVETT: GJENBRUK
Kjøp kvalitet!
Det beste for miljøet er om alle slutter å handle, noe som naturlig nok er umulig.
- Men skal du kjøpe noe, så kjøp noe av god kvalitet. Kanskje du kan reparere det du allerede har? Eller du kan gi det bort slik at du forlenger produktets levetid, sier innkjøpsrådgiver Kåre Sagmo-Søvde.
Prisen du ser på et produkt trenger riktignok ikke være den samme som den totale kostnaden. Kjøper du for eksempel en genser av god kvalitet vil den sannsynligvis også holde lengre enn hva som er tilfelle med en billiggenser. Over tid blir det trolig en lavere kostnad på genseren med god kvalitet, selv om den sannsynligvis hadde en høyere pris i innkjøpsøyeblikket.
Sjekker tilbudene nøye
Hver gang Trondheim kommune skal anskaffe et produkt eller en tjeneste, gjøres en behovsvurdering.
Her vurderes blant annet behovet. Trengs produktet? eller kan vi gjenbruke noe av det vi har fra før? er spørsmål som stilles.
Dette gjelder eksempelvis møbler og byggematerialer.
- Når vi bestemmer oss for å kjøpe noe og får inn tilbud, så er det ikke bare pris vi vurderer. Vi ser også på kvalitet og miljøpåvirkning, sier miljørådgiver ved innkjøpstjenesten i Trondheim kommune, Benjamin Toscher.
Skal gli ubemerket inn
Det er lite trolig at innbyggerne i Trondheim merker at produktene som kommunen kjøper inn er klimasnille. Men leverer du eksempelvis barnet ditt i en barnehage i kommunen, skal du være sikker på at lekeapparatene er trygge og er uten miljøgifter. Personer i pleieinstitusjoner skal også være sikre på at maten de spiser er av høy kvalitet. Folk skal med andre ord ikke merke at det ligger klimakrav bak innkjøpene.
- Vi vil at dette skal gå under radaren og flyte ubemerket inn i folks hverdagsliv, sier Vestrum.
Grønne penger
Grønne finansielle produkter er et annet område det satses på. Her inngår blant annet grønne lån og grønne innskuddskontoer. Bankene skal med andre ord tilrettelegge for at innbyggerne kan ta grønne valg.
Et eksempel kan være at banken din gir deg et grønt lån fordi du skal pusse opp leiligheten din slik at det får en høyere energiklasse. Dette grønne lånet kan da gi deg som kunde en lavere lånerente.
- Det er en viktig del av omstillingen og vi er veldig interessert i at bankene skal jobbe mer inn mot kundene for å kunne redusere sin egen klimarisiko, sier Vestrum.
Strenge krav
Vestrum sier politikerne i Trondheim har stilt strenge krav, vært ambisiøse og stilt mange krav til administrasjonen.
Slik blir det økt innovasjon og næringsutvikling av.
- Ved å stille krav kan vi utvikle et marked slik at en får inn mer skattepenger. På denne måten kan det også stilles flere krav til klima og miljø, sier Vestrum.
I andre trønderske kommuner jobbes det naturligvis også med klimatilpasninger, men ikke alle kommuner har ressurser til å ha egne personer som jobber med dette.
- Fylket er fellesaktøren som jobber med dette, gjerne på vegne av de andre kommunene i Trøndelag. Det jobbes med klima, men det er underforstått at det er Trondheim som går foran, sier Vestrum.
MER SUNT KLIMAVETT: SKROTSKIFER
Samarbeid er viktig
Flere av verktøyene for å bli mer klimavennlige i den daglige driften er imidlertid gratis. Rådene ligger nemlig offentlig tilgjengelig på nett for alle kommuner.
Klimatrioen i Trondheim er uansett klare på at det å samarbeide med hele Trøndelag er viktig i klimasatsingen.
- Det er ikke noe vits i at Trondheim går foran om ikke andre følger etter, sier Vestrum.
Tar en rap for klimaet
Visste du at ei gjennomsnittlig norsk melkeku bruker ti dager på å fylle opp en gassflaske av typen du bruker på gassgrillen din?
Hør podkasten:
Det jobbes nå intenst med å avle fram kyr som slipper ut færre klimaskadelige gasser i Norge. Norske melkekyr slipper nemlig ut klimagassen metan, som kort fortalt er energi på avveie.
Metangassen går opp i atmosfæren som følge av at kyr spiser gras og grovfôr. Gassen fra kyrne kommer ut når dyrene raper og puster.
Måling i fjøset
Forskningsprosjektet Avl for klimavennlig storfe er nå godt gang. Bak prosjektet står avlselskapet Geno. Målet er å få ei ku som er mer klimavennlig og samtidig produserer mye melk, og siden 2019 har Geno målt metangassutslippene fra kyr i flere melkefjøs i Trøndelag og andre steder i landet.
Prosjektleder i Geno, Sverre Lang-Ree, sier de måler metangassutslippet i vanlige fjøs ved bruk av avanserte maskiner. Kort fortalt måles metangassen ved at kyrne puster og raper inn i en maskin. Kua går til denne når den skal spise kraftfôr, og i løpet av den tiden kua står og spiser samles store mengder data.
Les mer om sunt klimavett: Anbud
17 målere
Informasjonen som hentes inn brukes deretter til å finne kyrne som slipper ut minst metangass, men som også produserer mye melk.
- Dette er kuer som skal bli mer klima- og fôreffektive, sier Sverre Lang-Ree, prosjektleder hos Geno.
Per i dag er det installert 17 slike målere på norske gårdsbruk.
Positive resultater
Det tidkrevende arbeidet med å bearbeide dataene er godt i gang, men ikke før i 2023 vil en ha sikre data som kan brukes for å finne de beste dyrene.
Så langt er imidlertid resultatene positive. Målingene viser nemlig at det er forskjeller mellom dyrene som er målt. Det gir et godt arbeidsgrunnlag for den videre jobben om å plukke ut kyrne som slipper ut minst klimagass.
Når dataene er kvalitetssikret, tas de inn avlsmålet. Her velges de best egnede melkekyrne. Dette er kyr, som i tillegg til lave klimagassutslipp og høy melkeproduksjon, også kan skilte med blant annet godt lynne. Ei «sinna» ku som produserer masse melk er det nemlig ingen som vil ha.
Les mer om sunt klimavett: Gjenbruk
Ingen klimaverstinger
Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) sto jordbruket for ni prosent av klimagassutslippene i Norge i 2020. Dette tilsvarer 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det totale norske utslippet av klimagasser er i dag på rundt 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Målet for norsk landbruk er å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter for perioden 2021-2030.
Sverre Lang-Ree mener uansett at det blir helt feil å kalle norske kyr for klimaverstinger. Han mener dette er en karakteristikk som bør avskaffes snarest.
- Her er det snakk om å utnytte en unik ressurs som er gress og grovfôr. Dette er naturlige prosesser. Så skal vi gjøre vårt for at denne prosessen blir enda mer effektiv.
Gir grunnlag for mer forskning
I tillegg til metan, måles også oksygen og CO2-utslipp i Geno-prosjektet. Dataene som samles inn kan også komme til nytte i andre forskningsprosjekter, enten det er forskning på fôr eller beite.
Avlsarbeid er langsiktig, men gårdbrukerne kan allerede i dag gjøre flere grep for å drive mer klimavennlig. Det handler blant annet om effektiv drift.
- Å drive godt og effektivt er både økonomisk effektivt og klimaeffektivt, sier han.
Les mer om sunt klimavett: Et skifer skifte
Opptatt av klima
Skjetlein videregående skole i Trøndelag er et av stedene med som har det avanserte måleutstyret.
Elev Karen Grenstad som tar vg3 agronom er en av dem som er opptatt av klimavennlig drift i fjøset. I framtida skal hun ta over familiegården, og som mange andre unge er hun Sopptatt av klima.
- For meg som framtidsbonde er det ganske viktig at vi også er med på dugnaden for et mer klimavennlig landbruk, sier hun.
Den kommende gårdbrukeren møter imidlertid en del skepsis når hun forteller om sitt yrkesvalg
- De som er negative er ikke direkte skeptiske til at jeg skal bli gårdbruker, men det har vært mye fokus på klimautslipp og dyrevelferd i landbruket. Flere er skeptiske til om min framtid kommer til å bli bra. Kommer jeg til å tjene nok til livets opphold? Mange føler at landbruket er på vei ned, sier hun.