Samisk historie bør inkluderes i Røros verdensarv

Spor etter gruvedrift på Røros og terrenget rundt.
Gruvedrifta har satt spor i fjellandskapet. Utsikt fra Muggruva, Holtålen kommune. Foto: Silje Svinsaas Holiløkk/Trøndelag fylkeskommune.

En ny rapport viser at den samiske historien ikke er inkludert i dagens verdensarvstatus for Røros bergstad og Circumferensen.

Under denne saken følger en sør-samisk oversettelse.

Trøndelag fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Sametinget har inngått et trepartssamarbeid om revisjon av Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen. Planen erstatter den gamle planen fra 2010. Som en del av kunnskapsgrunnlaget har de bedt om en internasjonal ekspertgjennomgang av verdensarvinnskrivingen i 2010.

Rapporten er tydelig i sine konklusjoner: Den samiske historien ble ikke inkludert i innskrivingen i 2010, og dette er en mangel som bør rettes opp. Rapporten kommer med flere forslag til hvordan dette kan løses. Rapporten peker også på flere andre endringer som bør gjennomføres for å få en bedre forvaltning av verdensarvverdiene.

Gruppebilde av ni personer tatt utendørs.
Flere fagfolk både lokalt og fra fylkeskommunene har deltatt i arbeidet. Her fra befaring med Sarah Court i Circumferensen i april 2025. Fra venstre: Øystein Engan (Røros kommune), Sarah Court (selvstendig konsulent/ICCROM), Odd Sletten (verdensarvkoordinator), Thea Sørensen (Innlandet fylkeskommune), Ingunn Holøymoen (Røros kommune), Bjørn Berg (Sametinget), Magnus Borgos (Byantikvar Røros). Foran fra venstre: Monica Anette Rusten (Trøndelag fylkeskommune) og Sigrid Vadstein (tidl. Interkommunal kulturminneforvalter). Foto: Silje Svinsaas Holiløkk/Trøndelag fylkeskommune.

Rapporten er utarbeidet av forsker og verdensarvekspert Sarah Court, som har mange års erfaring med rådgivning til verdensarvsteder, og som også har arbeidet mye for ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property) med verdensarvsaker.

–Det har vært viktig for oss å få vurdert i hvilken grad den samiske historien faktisk er representert i verdensarvstatusen. Anerkjennelse av urfolk og nasjonale minoriteters historie er helt sentralt, og rapporten gir oss et nødvendig grunnlag for å ta dette videre, sier fylkesantikvar Anne Bjørg Svestad i Trøndelag fylkeskommune.

Oversiktsfoto mot Femundshytta
Oversiktsfoto mot Femundshytta, Os kommune. Foto: Trond A. Isaksen/Riksantikvaren

Noen funn fra rapporten

Om samisk historie:

  • Samisk historie er ikke en del av dagens innskriving i verdensarven
  • Innskrivingen fra 2010 berørte heller ikke konsekvensene etableringa av kobberverket hadde for samene
  • Dersom området hadde blitt skrevet inn i dag, ville den samiske historien blitt behandlet som en del av den helhetlige kobberverkshistorien.

Om områdets størrelse og særpreg:

  • Essensielle deler av den helhetlige historien til Røros kobberverk mangler innenfor verdensarvområdet.
  • Verdensarvområdet og buffersonen (Circumferensen) dekker et stort område sett i UNESCO-sammenheng, noe som gir utfordringer for forvaltning.
  • Verdensarvområdet inneholder områder uten verdensarvverdier (flyplass, industriområder)
  • Essensielle deler av historien til Røros kobberverk ligger i buffersonen
Samer med kjørerein på Røros.
Samer med kjørerein på Røros. Foto: Iv. Olsen, Rørosmuseets samling

Innlandet fylkeskommune mener rapporten gir viktig innsikt som må tas med videre i planarbeidet.

– Funnene viser at verdensarven, slik den er beskrevet i dag, ikke speiler hele historien. Det er svært viktig at den nye planen tar høyde for både lokale og samiske perspektiver, og gir et helhetlig bilde av kobberverkets betydning for regionen, sier seksjonssjef Torill Skillingsaas Nygård i Innlandet fylkeskommune.

Rapporten anbefaler flere tiltak, både regionalt og lokalt for å styrke verdensarvens helhet og representativitet, og er et viktig kunnskapsgrunnlag for hvordan verdensarven skal utvikles videre.

Viktig for anerkjennelse og inkludering

Sametinget håper rapportens funn vil bidra til økt anerkjennelse av samisk historie og kultur.

– Rapporten viser tydelig at tidligere prosesser har oversett vår historie og våre perspektiver. Sametinget ser fram til det videre arbeidet, og vi forventer at samiske interesser blir ivaretatt i den nye planen. Dette representerer en viktig mulighet til å få vår historie og våre bidrag til regionens utvikling anerkjent og inkludert, sier seksjonssjef i Sametinget, Elin Rose Myrvoll.

Gamme fra slutten av 1800-tallet. Knappåsen i Flensmarka, Røros
Gamme fra slutten av 1800-tallet. Knappåsen i Flensmarka, Røros. Foto: Henriette Aasen

Dialog blir viktig

– Rapporten er viktig for videre utarbeidelse av ny regional plan for Røros bergstad og Circumferensen.  Vi ønsker en god dialog med lokalsamfunnene i arbeidet. Ingen beslutninger vil bli tatt uten medvirkning og medbestemmelse. Den regionale planen skal ut på høring i to omganger, første gang til våren 2026, sier Svestad.

Trøndelag fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Sametinget vil nå starte dialog med samiske miljøer og kommunene innenfor Circumferensen, for å vurdere hvordan arbeidet med verdensarven skal håndteres videre.

Her kan du lese rapporten i sin helhet. 

Kontaktperson:

Silje Svinsaas Holiløkk
Seniorrådgiver
913 05 294

 

Gaskenasjonaale vearteneaerpietjiehpije: Saemien histovrije byöroe bieline sjïdtedh vearteneaerpeste Røros bergstad jïh Circumferense

Trööndelagen fylhkentjïelte, Sisdajven fylhkentjïelte jïh Saemiedigkie leah ektesne laavenjostoem tseegkeme revisjovnen bïjre soejkesjistie Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen. Soejkesje don båeries soejkesjen sijjeste båata jaepeste 2010. Goh bielie daajroevåaroemistie dah leah gaskenasjonaale tjiehpijegiehtjedimmien bïjre birreme vearteneaerpien sïjsetjaeliemistie 2010.

Reektehtse lea tjyölkehke sov konklusjovnine. Saemien histovrije idtji meatan vaaltasovvh sïjsetjaeliemisnie 2010, jïh daate lea vaanoe maam byöroe staeriedidh. Reektehtse jienebi uvtelassigujmie båata guktie maahta dam loetedh. Reektehtse aaj jieniebidie jeatjah jarkelimmide tjuvtjede mejtie byöroe tjïrrehtidh juktie buerebe reeremem vearteneaerpieaarvojste åadtjodh.

Dotkije jïh vearteneaerpietjiehpije Sarah Court lea reektehtsem dorjeme, gie dååjrehtimmiem åtna raerieh vedtedh vearteneaerpiesijjide gellie jaepieh, jïh aaj jïjnjem ICCROM:n åvteste barkeme vearteneaerpieaamhtesigujmie.

–Mijjese vihkele orreme vuarjasjidh mennie mieresne saemien histovrije raaktan lea meatan vearteneaerpiestatusisnie. Jååhkesjimmie aalkoeåålmegijstie jïh nasjonaale unnebelåhkoej histovrijeste leah eevre jarngesne, jïh reektehtse mijjese daerpies våaromem vadta daam guhkiebasse vaeltedh, fylhkenantikvaare Anne Bjørg Svestad Trööndelagen fylhkentjïeltesne jeahta.

Såemies gaavnoeh reektehtsistie

Saemien histovrijen bïjre:

  • Saemien histovrije ij leah bielie daan beajjetje sïjsetjaeliemistie vearteneaerpesne
  • Sïjsetjaeleme jaepeste 2010 idtji darhkh konsekvenside gïetedh maam tseegkeme kåahperevierhkeste saemide utni
  • Jis dajve lij sïjse tjaalasovveme daan biejjien, dellie saemien histovrije lij bieline gïetesovveme dehtie ållesth kåahperevierhkiehistovrijeste.

Dajven stoeredahken jïh sjïerevoeti bïjre:

  • Vihkeles bielieh Rossen kåahperevierhkien ållesth histovrijeste vearteneaerpiedajven sisnjelen fååtesieh.
  • Vearteneaerpiedajve jïh bufferedajve (Circumferense) lea joekoen stoerre UNESCO-ektiedimmien mietie, naakede mij haestemh vadta reeremasse.
  • Vearteneaerpiedajvesne dajvh vearteneaerpieaarvoej namhtah (girtiesjaljoe, industrijedajvh)
  • Vihkeles bielieh Rossen kåahperevierhkien histovrijeste lea bufferedajvesne.

Sisdajven fylhkentjïelte meala reektehtse vihkeles daajroem vadta maam tjuara vijriegåbpoe meatan vaeltedh soejkesjebarkosne.

– Gaavnoeh vuesiehtieh vearteneaerpie, guktie dam buerkiestamme daan biejjien, ij abpe histovrijem soptsesth. Joekoen vihkele dïhte orre soejkesje dovne voenges jïh saemien perspektijvh krööhkeste, jïh ellies guvviem kåahperevierhkien vihkelesvoeteste regijovnese vadta, seksjovneåejvie Torill Skillingsaas Nygård Sisdajven fylhkentjïeltesne jeahta.

Reektehtse jienebh råajvarimmieh juvnehte, dovne regijonaale jïh voenges njieptjesne juktie vearteneaerpien elliesvoetem jïh representativiteetem nænnoestehtedh, jïh vihkeles daajroevåaromem vadta guktie edtja vearteneaerpiem guhkiebasse evtiedidh.

Vihkele jååhkesjæmman jïh feerhmemasse

Saemiedigkie håhkesje reektehtsen gaavnoeh sæjhta lissiehtamme jååhkesjimmiem saemien histovrijeste jïh kultuvreste vedtedh.

– Reektehtse tjïelkelaakan vuesehte aarebi prosessh eah leah mijjen histovrijem jïh mijjen perspektijvh krööhkestamme. Saemiedigkie aavode don guhkiebasse barkose, jïh veanhtadibie saemien ïedtjh dennie orre soejkesjisnie gorresuvvieh. Daate vihkeles nuepie mijjen histovrijem jïh mijjen dåarjoeh regijovnen evtiedæmman jååhkesjamme jïh feerhmesovveme åadtjodh, Saemiedigkien seksjovneåejvie  Elin Rose Myrvoll jeahta. 

Rååresjimmie vihkele sjædta

– Reektehtse vihkele don guhkiebasse barkose orre regijonaale soejkesjistie Rossen bïerjestaarese jïh circumferensese. Mijjieh hijven rååresjimmiem voenges seabradahkigujmie  barkosne vaajtelibie. Ibie maam gænnah sjæjsjelh bielelen almetjh leah meatan jïh åadtjoeh meatan årrodh moenedh. Regijonaale soejkesje edtja govlehtæmman göökth, voestes aejkien gïjren 2026, Svestad jeahta.

Trööndelagen fylhkentjïelte, Sisdajven fylhkentjïelte jïh Saemiedigkie sijhtieh daelie aelkedh saemien byjresigujmie jïh tjïeltigujmie Circumferensen sisnjelen rååresjidh, juktie vuarjasjidh guktie edtja barkoem vearteneaerpine guhkiebasse gietedidh.

Govlehtallije: 

Silje Svinsaas Holiløkk
Seniorrådgiver
913 05 294