Hvordan skal Trøndelag sikre nok kraft, styrke beredskapen og samtidig kutte utslipp uten å bygge ned naturen? Dette store dilemmaet var tema da fylkeskommunen og Statsforvalteren samlet kommuner og beslutningstakere på Klimakonferansen på Scandic Hell 4.–5. februar.
Hvorfor står Trøndelag i et energidilemma?
Trøndelag har hatt god tilgang på kraft, noe som har vært en viktig forutsetning for vekst, trygg strømforsyning og nye arbeidsplasser. Men bildet er i ferd med å endre seg.
De kommende årene vil etterspørselen etter strøm øke raskere enn vi klarer å bygge ut ny produksjon og infrastruktur. En stor del av behovet skyldes elektrifisering: Transportsektoren skal bort fra fossilt drivstoff, industrien skal omstille seg, og nye grønne næringer som hydrogen, datasentre og karbonfangst krever store mengder energi.
– Selv om trøndersk strøm i seg selv er fornybar, er mye av energibruken i fylket fortsatt fossil. Dersom klimaendringene skal begrenses må disse fossile energikildene fases ut. Det er et stort potensial i å ta i bruk og skalere ny og kjent energiteknologi. Vi må elektrifisere industri og transport uten å fortsette med overforbruk av knappe ressurser som areal, naturmangfold og mineraler, sier seksjonsleder næring, Rolv Magne Dahl.
Samtidig endrer rammevilkårene for energisektoren seg raskt. Nye statlige føringer, endrede industriplaner og teknologisk utvikling påvirker både kraftbehov og hvilke prosjekter som faktisk blir realisert. Noen prosjekter som tidligere var ventet å bruke store mengder kraft er mindre aktuelle, mens nye aktører, som datasentre og hydrogenproduksjon, kommer inn og legger økt press på effektbehovet.
Mer kraft innen 2030 – og etterspørselen øker
Framskrivninger i Regional plan for energiomstilling viser at Trøndelag kan trenge over 3 TWh mer kraft allerede innen 2030, og rundt 4,6 TWh ekstra mot 2050. I et industriscenario kan behovet øke helt opp mot 8 TWh. Tallene endrer seg imidlertid, for eksempel er planene for elektrifisering av Haltenbanken mindre aktuelle. Likevel er hovedbildet det samme: det er stor interesse for nytt kraftforbruk, og etterspørsel øker raskere enn ny produksjon bygges ut.
Fylkestinget har derfor vedtatt et mål om 3 TWh mer fornybar energi i Trøndelag innen 2035.
– Vi risikerer kraftunderskudd, og må derfor gjøre prioriteringer som påvirker både industri, natur, beredskap og hverdagsliv, sier Dahl.
Dette er det store dilemmaet Trøndelag står i: Vi trenger mer kraft, vi må kutte utslipp, og vi må unngå store naturinngrep – samtidig.
Energiomstilling og beredskap krever et bredt samarbeid mellom kommuner, næringsliv, nettselskaper, kunnskapsmiljøer, regionale og statlige myndigheter. Fylkeskommunen har en pådrivende og koordinerende rolle i energiomstillingen.
Prioriteringer
Regional plan for energiomstilling gir en tydelig retning: Vi må spare mer, bruke kraften smartere og bygge ut der det gir mest effekt, minst naturbelastning og størst gevinst for beredskap og arbeidsplasser.
Regional plan for energiomstilling peker på hva Trøndelag må gjøre for å møte framtidas energibehov. Planen samler tiltakene i fem prioriterte områder som til sammen skal gi mer kraft, større beredskap og en mer bærekraftig utvikling.
1) Sløsestopp – bruk energien smartere
Planen slår fast at Trøndelag skal redusere energibruken med 0,5 TWh innen 2030, særlig innen oppvarming og transport. Dette gir rask effekt og avlaster nettet. Tiltakene omfatter:
- bedre utnyttelse av overskuddsvarme fra industri og bygg
- mer fjernvarme og nærvarme
- energieffektivisering i kommunale og fylkeskommunale bygg
- varmepumper og andre energifleksible løsninger
2. Bygge ut mer kraft – med lavt naturinngrep
For å møte kraftbehovet må Trøndelag produsere mer fornybar energi, uten store naturkonflikter.
Prioriterte tiltak er:
- oppgradering av eksisterende vannkraft
- solkraft på tak og andre grå arealer
- utnytte lokale bioressurser
- småskala vind eller gårdsmøller i nedbygde områder
Målet er 3 TWh ny fornybar energi innen 2035, med minst mulig arealinngrep.
3. Infrastruktur – riktig kapasitet på riktig sted
Trøndelag trenger et energisystem som tåler veksten – både strømnett, varme og lagring.
Tiltak:
- oppgradere strømnettet (blant annet Namsos–Sunndalsøra)
- lokale energiområder som kobler strøm, varme og lagring
- klarere kriterier for tilknytning til nettet
- bedre samspill mellom kraft og varme
Dette styrker både fleksibilitet og beredskap.
4) Utfasing av fossil energi – og innfasing av nye løsninger
Elektrifisering og nye teknologier vil kreve økt kraftbruk, men er nødvendig for å nå klimamålene.
Tiltak:
- ta i bruk nullutslippsteknologi
- utvikle karbonfangst
- utnytte overskuddsvarme i industrien
- sikre investeringer gjennom virkemiddelapparatet
5) Regionalt samarbeid og kunnskap – nøkkelen for å lykkes
For å gjennomføre tiltakene trengs et bredt samarbeid. Fylkeskommunen har en pådrivende og koordinerende rolle i arbeidet.
Til sammen gir tiltakene en tydelig retning for de kommende årene.
– Fylkeskommunen legger til rette for at Trøndelag kan ta kloke valg, og bygge et energisystem som både gir nok kraft, styrker beredskapen og tar vare på naturen, sier Dahl.
Om prosessen
Arbeidet med Regional plan for energiomstilling har vært omfattende. Fylkeskommunen har hentet inn kunnskap, gjennomført dialog med kommuner, næringsliv, nettselskaper og fagmiljøer, og vurdert 38 høringssvar før planen ble vedtatt. Det gir et solid og bredt forankret grunnlag for de prioriteringene som nå skal gjennomføres.