Hvordan står det til med Trondheimsfjorden - en av våre viktigste felles ressurser? Vi har en del kunnskap om tilstanden i fjorden, men langt fra nok. Trøndelag fylkeskommune har derfor fått oppdraget med å samle informasjon om miljøtilstanden i fjorden. Resultatet kan du se i vår nye rapport Kunnskapsstatus Trondheimsfjorden.
Kunnskapssammenstillingen viser at miljøtilstanden er god mange steder i fjorden, men det er store usikkerheter og flere negative utviklingstrekk som bekymrer.
– Trondheimsfjorden har et rikt naturmiljø som vi må ta vare på. Vi trenger imidlertid mer kunnskap, både om artene og miljøtilstanden. Vår nye kunnskapssammenstilling gir innsikt og oversikt, og blir et viktig grunnlag å bygge videre på, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik.
Samarbeid blir viktig
Trøndelag fylkeskommune planlegger et treårig overvåkningsprogram av fjorden, i samarbeid med Statsforvalteren i Trøndelag, Steinkjer kommune og Trondheim kommune. Prosjektet er startskuddet for et langsiktig forvaltningssamarbeid for å ivareta naturverdiene i fjorden.
– Det kreves en aktiv forvaltning for å ta vare på naturressursene. Fremover blir det viktig for oss å samarbeide med både statsforvalter, kommuner og andre organer, sier Sandvik.
Her er noen av resultatene fra Kunnskapsstatus Trondheimsfjorden:
-
De siste tiårene har det vært en til dels dramatisk tilbakegang for flere fuglearter. Langvarig overvåking av flere overvintrende sjøfuglarter viser at bestanden i fjorden nå bare er rundt 20 prosent av det den var da tellingene startet rundt 1980.
-
Det forskes mindre på fisk i Trondheimsfjorden nå sammenlignet med tidligere år. Det finnes for eksempel ikke datagrunnlag for å kunne si noe om Trondheimsfjordtorskens utvikling de siste 15 årene.
-
Det er behov for å øke kunnskapen om maneter i hele fjorden. Det er særlig viktig med en grundig vurdering av det lokale manetmangfoldet, spesielt i lys av klimaendringene. En langtidsovervåkning av maneter i fjorden, sammen med andre organismegrupper, kan gi bedre innsikt i hvordan Trondheimsfjorden fungerer som økosystem.
-
Tilstanden for mange ålegrasenger (undervannsenger på bløtbunnsområder) er dårlig, uten at vi vet hva som er årsaken. Ålegrasenger tilbyr husrom for et stort antall arter og samspiller med dem. Ålegrasengene er også effektive for å lagre klimagasser.
-
Trondheimsfjorden har verdens grunneste kaldtvannskorallrev. Den generelle tilstanden til korallområder i Norge virker stabil og god, men ingen overvåking foregår i Trondheimsfjorden per i dag. Kartlegging av korallrev og korallskoger må gjøres for å vite hvor de finnes og avdekke eventuelle trusler.
-
Vi mangler kunnskap om viktige samspill i fjorden. Hvordan står det til med for eksempel bunndyra i fjordens fjæreområder, som også er viktige matfat for fugl? Hvor mye brisling er det egentlig i fjorden, og hvor viktig er brislingen som føde for sjøørreten? Hvordan endrer pågående klimaendringer fjordens dynamikk og samspill i næringskjeder?
-
Menneskelige inngrep påvirker og endrer fjorden i et stadig økende tempo, dette gjør kunnskap om fjordens naturområder viktige for arealplanlegging og forvaltning. Kunnskapsstatus Trondheimsfjorden viser at det ikke nødvendigvis er en direkte sammenheng mellom hvor stor andel av et naturområde som er nedbygget og inngrepsnært, og hvor påvirket det er. Derfor er det viktig med god kunnskap om virkninger av arealbruk over tid og på tvers av naturfaglige temaer.
Her finner du faktaside om Kunnskapsstatus Trondheimsfjorden og rapporten i sin helhet.
Trondheimsfjordkonferansen
29. og 30. mars kan du få mer innsikt i miljøtilstanden i fjorden. Da inviterer Trøndelag fylkeskommune til Trondheimsfjordkonferansen. Her finner du informasjon og påmelding til konferansen.