Kommentar av fylkesdirektør for utdanning, Vegard Iversen: Det er gøy med fest og moro, men i kjølvannet av den mye omtalte russebussen ser vi fortvilte skoletapere, sosialt utenforskap og store økonomiske utfordringer.
Akkurat det hopper Johan Prestvik bukk over i sin kommentar i Trønder-Avisa 12.03. "Russebussene har en samfunnsverdi". Her sidestiller Prestvik anskaffelse av russebuss med gründervirksomhet, og fremhever den store læringsverdien som ligger i at kompis- eller venninnegjenger kjøper og pusser opp sitt eget mobile festlokale.
Dessverre kommer journalist Prestvik i skade for å la sitt eget minne om en gammel rødmalt varebil og russetid rundt tusenårsskiftet være utgangspunkt for sin meningsytring uten å ta hensyn til det som er virkeligheten for dagens ungdom.
Her er Prestviks kommentar, der han hevder russebusser har samfunnsverdi.
Utfordringene er mange og russetida har forandret seg siden journalisten var ung. Alle rektorene ved de videregående skolene har advart mot utviklingen, rett og slett fordi det de ser på skolene bekymrer dem veldig. Her er hovedgrunnene til at samtlige er negative til russebuss:
Økonomi:
Utgifter på flere hundre tusen kroner, ofte over en million, er ikke sammenlignbart med de kronene det var vanlig å betale for utrangerte skranglekasser for et par-tre tiår siden. Det er en enorm investering for en vennegjeng i tenårene. Et millionbudsjett krever, som Trønder-Avisa ganske riktig påpeker, stram økonomistyring og klare avtaler. I tillegg trenger eleven enten rike foreldre som kan spytte i store summer, eller deltidsjobb som nesten alltid går ut over skolearbeidet.
Tidsbruk:
Det er tidkrevende å gå på videregående. Vi har mye vi vil lære ungdom før vi sender dem fra oss. Her legger elevene grunnlaget for all sin videre læring inn i voksenlivet og må jobbe inn gode studievaner. De færreste har tid til en krevende deltidsjobb ved siden av uten at det går ut over skolearbeid, søvn og generell helse. En glinsende buss med heftig stereoanlegg er ikke verdt å ødelegge hverken skolegang eller helse for. Det vet, eller burde vite, de fleste voksne.
Skoletapere:
Vi ser konsekvensene av russefeiringen hvert år. Mange føler seg bundet av rigide sosiale og økonomiske hensyn rundt russebussen og nedprioriterer skolearbeidet. Resultatet blir dårlige eller ikke-eksisterende karakterer. Hvor morsomt er det å stå på vitnemålsutdeling og få utlevert en konvolutt med et ikke godkjent vitnemål fordi man var med på russebuss? Er det verdt å ikke kunne søke på universitet og høyskoler for den kortvarige statusen det gir å være med på en russebuss?
Utenforskap:
Ikke alle har en bussgruppe. Mange unge sliter med ensomhet og det å stå utenfor. Den sterke gruppetilhørigheten, særlig bussgruppene fører med seg, skaper store sosiale skillelinjer konflikter som griper inn i skolehverdagen. Du trenger ikke jobbe med ungdom daglig for å forstå at det er ganske tøft å stå utenfor. Vi snakker om årevis (ja, du leste riktig – unge har ofte bussgrupper gjennom hele videregående) med utestengelse. Den prisen er høy å betale for den enkelte og skadelig for både klasse- og skolemiljø. Rektorene ser det hvert eneste år og er, forståelig nok, lei seg på elevenes vegne. Før ble russefeiring sett på som en privatsak, som skulle holdes atskilt fra skolens virksomhet. Nå opplever skolene i stadig større grad at russegrupper, med og uten buss, utgjør en negativ faktor for elevenes psykososiale læringsmiljø.
Og er det en ting vi ønsker oss, vi som jobber for at den videregående skolen ungdom går på er best mulig, så er det at elevene skal ha gode år på skolen. De skal lære, de skal trives og de skal være i stand til å stå på egne ben når de er ferdig hos oss.
For den som ikke har god kunnskap om videregående skole i 2019 er det enkelt å hevde at det ikke er noe nytt at noen elever er ensomme og opplever utestengelse sosialt både i skolehverdagen og på fritida. Det som er nytt de siste årene er at dette i så stor grad innvirker på læringsmiljøet på skolen. Fortvilte foreldre kontakter skolene og forteller om stadig flere ungdom som faller utenfor.
Tradisjonelt har skolens bekymringer dreid seg om det faktum at russefeiringen er lagt til perioden mellom 1. og 17. mai, og dermed faller midt i innspurten til eksamen på i videregående opplæring. Denne bekymringen har nå blitt en detalj å regne sammenliknet med den utviklingen russefeiringen har tatt de siste årene, spesielt i Namsos og Steinkjer.
Med russebusskulturen som kjernen av problemet alle skolene rapporterer om kan jeg garantere at russebussen ikke trenger Trønder-Avisa som applauderende og forsterkende element. Journalisten framhever det store læringspotensialet i å drifte en russebuss, men det finnes vel et visst læringspotensial i å gå på skole også?
