User name:

UserExtensions.GetUsername()=

Når et språk dør: slik redder du det

Gutt tegner samisk flagg
Foto: Inga F. Rossing

Sørsamisk er i stor fare, for det er så få som kan språket at det har havnet på UNESCOs liste over alvorlig utrydningstruede språk. Nå er en redningsaksjon i gang for å redde det lille språket. Det er kanskje ikke for sent, og dagens mødre er trolig bergingsmannskapene, mener språkprofessor.

- De fleste av oss har lært oss sørsamisk i voksen alder. På grunn av fornorskningen (norske myndigheter tvangsmessige behandling av samiske barn og familier, red. anm.) var det to generasjoner som nesten ikke fikk lære seg morsmålet. Å aktivisere det i voksen alder er hardt arbeid og for å greie det trenger vi gode språkarenaer der det er naturlig å snakke sørsamisk, sier Toini Bergstrøm.

Bergstrøm er daglig leder i Aajege, samisk språk- og kompetansesenter på Røros. Hun underviser i sørsamisk på kurs for voksne. Kursene arrangeres i samarbeid med Samisk høgskole i Kautokeino og siden 2012 har det vært 13 voksenopplæringsstudier ved Aajege og det er avlagt 126 eksamener.

Toini Bergstrøm. Foto: Atle Auran.
Toini Bergstrøm. Foto: Atle Auran.

Nyttige fakta om det sørsamiske språket

  • Akkurat hvor mange som snakker språket er litt vanskelig å si, for det finnes ikke egentlig noe register over sørsamer som kan språket. Flere beregninger viser at det trolig bare er noen hundre som snakker sørsamisk. 
  • Det finnes flere samiske språk. Sørsamisk er ett av de offisielle språkene i Norge. Det samme er nordsamisk og lulesamisk.
  • Sørsamisk er utrydningstruet og står på UNESCOs liste over alvorlig truede språk.
  • Det er store forskjeller mellom sørsamisk og de øvrige samiske språkene. Forskjellen mellom nordsamisk og sørsamisk sies å være like stor som mellom norsk og tysk.
  • Trøndelag ligger i hjertet av det sørsamiske området, som strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør på norsk side. I Sverige regnes det sørsamiske området å være Västerbottens län, Jämtlands län og deler av Härjedalen og Dalarna.
  • Sørsamisk har en totallsform som norsk ikke har, som brukes både i første-, andre- og tredjeperson. Det betyr at jeg kan si «jeg», «oss to» og «oss alle» og tilsvarende «du», «dere to» og «alle dere».
  • Tallordene akte, gökte, golme kan kanskje minne litt om yksi, kaksi, kolme på finsk?
  • Sørsamisk har en bokstav som ikke finnes på norsk - «mørk i» med tøddel over i, som i sïlpe.
  • Sïlpe betyr sølv og er tydelig et lånord fra svensk. Ordet for jern er ruevtie, som derimot er så gammelt at det ikke kan være påvirket av kontakt med skandinaviske språk.

 

Samisk - mitt hjertespråk

2019 er FNs internasjonale år for urfolksspråk. Det er litt enklere å lære seg familiens språk gjennom generasjoner i våre dager når myndigheter på ulike nivåer bidrar, men helt uproblematisk er det ikke. - Sørsamisk er ikke noe vi får, men noe vi må ta ansvar for, sier Toini Bergstrøm. Hun forteller om ei hun nettopp snakket med som opplevde å kunne snakke sørsamisk hos legen sin. Det er ikke hverdagskost for en sørsame.

Foto: Elin Solvang

Ida Marie Bransfjell var prosjektleder for jubileumsåret Tråante 2017. Hun skriver til meg fra en samisk språkkonferanse i Tromsø: - I etterkant av jubileet ser jeg at det har vært oppløftende både for vårt språk og kultur, vi kjenner på en større stolthet og vi ønsker å fremme vår språk og kultur i mye større grad enn tidligere. 

- Samisk – mitt hjertespråk, er både glede og en utfordring, da det ikke er mange arenaer hvor hverken samisk synes eller snakkes. Det er også en sårhet med tanke på at jeg ikke har fått det gjennom morsmelka. Språk forsterker min identitet og er med på å styrke vår kultur. Det er en stor glede når jeg hører min datter snakke samisk. Da kjenner jeg et håp, fremtidstro, på at språket kan overleve gjennom de kommende generasjoner.  Jeg tar små skritt i riktig retning på oppgaven med å ta igjen språket. Og mitt største ønske er at samisk blir mer levende og naturlig språk i samfunnet, sier Bransfjell.

Ellinor Marita Jåma har sittet på Sametinget i en årrekke for partiet Åarjel-Saemiej Gïelh og er valgt inn fra sørsamisk område. Hun er også leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund. Ellinor har også opplevd å måtte jobbe med språket som voksen: - Jeg har ingen problemer å bruke språket hjemme. Men offentlig er det en stor bariere, både fordi jeg mangler ord men også for at det ikke skal bli helt riktig. Jeg prøver å bruke språket så mye som mulig hjemme med sønnen min, samt at jeg prøver å holde innlegg på samisk der hvor det måtte passe seg.

 

Ellinors sønn ved Snåsavannet
Ellinors sønn ved Snåsavannet. Foto: Inga F. Rossing

 

Hvorfor er det viktig å ta vare på sørsamisk? - Språket er så tett knyttet til den sørsamiske identiteten, akkurat som reindrifta. Du trenger språket til å forankre identiteten din. Hvis vi mangler denne identitetsbæreren føler vi oss ikke trygge, språket er en bærebjelke, sier Toini Bergstrøm.

Hun fortsetter. - Vi må bygge språket og språkfellesskapet stein for stein. Vi må ha gode språkarenaer og god språklig infrastruktur pluss virkemidler som gjør at folk har råd og tid til å lære seg sørsamisk.

Hvem har ansvar for hva?

Fornorskingspolitikk er heldigvis historie, en skamfull del av historien vår. I dag, i 2019, jobber mange instanser for samisk språk og kultur.

I Trøndelag er Røyrvik, Snåsa og Røros med i det samiske språkforvaltningsområdet. Her er det muligheter for sørsamisk grunnskoleopplæring, blant annet ved Åarjel-saemiej skuvle på Snåsa, en av Norges to statlige samiske skoler.

Trøndelag fylkeskommune er også forvalter av sørsamisk språk og kultur. En svært vellykket satsning har vært å utgi moderne barnebøker av høy kvalitet på sørsamisk. Siden starten på prosjektet i 2014 har fylkeskommunen sørget for å utgi 83 barnebøker på sørsamisk. Tre nye bøker blir utgitt på Samefolkets dag. De leser du mer om her.

 Det finnes håp

Jon Todal er språkprofessor ved Samisk høgskole. Han peker på noe avgjørende. - Små språk dømmes ofte etter hvor mange som snakker språket, men like viktig er alderssammensetningen blant dem som snakker språket. Forskning viser at språket står sterkt blant de svært gamle, men også blant de aller yngste. Det er et oppløftende resultat.

Ellinor Jåma er optimist på det sørsamiske språkets vegne. - Med den generasjon som vokser opp nå er jeg veldig optimistisk. I dag har barn og unge helt andre muligheter til å lære språket, og de bruker språket med stolthet. De har ikke den samme språksperren som mange i min generasjon har.

Språkprofessor Todal gir mye av æren for framgangen til sørsamiske mødre, som blant andre Ellinor og Ida. - Mitt inntrykk er at særlig mødre snakker sørsamisk med barna sine, selv om samisk ikke er deres eget sterkeste språk. De mange barnebøkene som er gitt ut har selvsagt også vært viktige redskaper for mødre (og fedre) som vil at barna skal snakke samisk.

Dette er en høyst subjektiv liste over vakre ord sett med artikkelforfatterens øyne. 

aahka - bestemor
byjhkesjimmie - bekjennelse
daabloe - brettspill
ealoe - reinflokk
faarhmestidh - omfavne hverandre
gieriesvoete - kjærlighet
håatjedh - juble
ihkuve - evig, evighet
jaahkoe - tro
kaaffe - kaffe
laadthpluevie - moltemyr
maanabaelie - barndom
nåå nåå - hadet
obrijidh - begynne å regne
plåahkodh - være lattermild
raante - hjort
såaja - vinge
tjidtjie - mamma
urriesmiesie - hannkalv
voelpe - venn
yörhkedh - komme i skyggen
æbjodh - støvet
åadtjijebearkoe - beinfritt kjøtt

 

Vil du lære sørsamisk?

Redningen for sørsamisk er da selvsagt at så mange som mulig lærer seg språket og bruker det både til fest og hverdags.

Det er språkopplæring i sørsamisk i videregående både ved Grong videregående og ved Røros videregående i Trøndelag med egne digitale læringsmidler på sørsamisk. Sørsamiske barn har derfor muligheten til å gå både i sørsamisk barnehage, sørsamisk grunnskole og videregående med morsmålet.

Nord universitet har flere studier i sørsamisk, blant annet sørsamisk grunnskolelærerutdanning i Levanger som har søknadsfrist 15. april med start til høsten. 
Gïelem nastedh er et sørsamisk språk- og kompetansesenter som ligger i Snåsa, de arrangerer med jevne mellomrom voksenopplæring i sørsamisk i samarbeid med Grong videregående skole. Og så har som sagt Aajege på Røros kurs. 

I tillegg finnes det mange nettressurser du kan bruke. Her er noen tips: