Hva skjer med Trøndelags matforsyning hvis veger eller jernbane rammes av flom eller sabotasje?
- Mat er en selvfølge så lenge den kommer fram, men det er først når den uteblir at vi virkelig forstår hvor kritisk den er. Uten mat kollapser samfunnet raskt. Likevel har vi i dag ikke noe reelt sikkerhetsnett på dette området, sier prosjektleder for «Mer trøndersk mat i offentlige måltider» ved Grønt kompetansesenter Mære–Skjetlein, Gunn Bratberg.
Hver eneste dag serverer det offentlige i Norge serverer et enormt antall måltider. Samtidig mangler det en plan om noe uforutsett skulle skje,
- Skoler, barnehager, sykehus og eldreomsorg serverer mange måltider uten at det finnes en plan for hva som skjer dersom forsyningslinjene bryter sammen. Hva spiser barna i barnehagen eller de eldre på institusjon hvis lastebilene ikke kommer frem? Det er utrolig mange måltider som skal på bordet, hver eneste dag, sier hun.
Savner egen matforskrift
Hun er bekymret fordi vi ikke har en plan på hvordan vi sikrer mat til barnehager, skoler og eldreomsorg når forsyningslinjene svikter. Beredskapen er i stor grad overlatt til private aktører og dagens "just-in-time"-system.
Bratberg mener mye av løsningen ligger i å utvikle et regionalt, kortreist matsystem. God matberedskap krever blant annet at maten er i kontinuerlig produksjon.
- Vi har forsyningsforskrift for vann, energi og transport. Dette handler om samfunnsberedskap. Jeg mener mat er like viktig, og vi burde derfor hatt en egen matforskrift som gjør det smidigere å prioritere norsk og lokal mat i offentlige innkjøp, sier hun.
Mer mat fra lokale produsenter
I tillegg til at det er mye å hente på beredskap, er det også et stort forbedringspotensial når det komme til andelen kortreist mat som kjøpes inn av det offentlige.
I Stiklestadplattformen fra høsten 2023 ble det vedtatt at 50 prosent at maten som kjøpes inn i det offentlige Trøndelag skal være produsert lokalt. Ifølge Bratberg er den per i dag på bare elleve prosent.
- Det er ikke overraskende. Regelverket gjør det krevende å prioritere lokalmat i offentlige innkjøp, selv når viljen er der. Derfor må vi jobbe på flere plan: Politisk, med innkjøperne, med produsenter og med grossistene, sier hun.
Inspirasjon og regelendring
- Hvorfor er det et politisk ansvar å sørge for et godt matregelverk når det kommer til beredskap, bærekraft og helse?
- Fordi mat er en kritisk infrastruktur. Har vi ingen garanti for at maten kommer fram i en krise, blir det kaos. Politikerne har makt til å endre regelverket, og det er en endring som må til, sier Bratberg.
Hun er imidlertid klar på at ingenting av dette skjer av seg selv.
- Det er ikke nok å si at matsikkerhet er viktig. Noen må faktisk gjøre jobben som går ut på å være ute på kjøkkenene og inspirere, være i møter med grossistene og be dem ta inn flere produkter fra lokale produsenter. Det må skje noe konkret, og det må skje på bakken, sier hun.
Les også Gunn Bratbergs kronikk om matberedskap her.