Ser store muligheter i biokull

Mære landbruksskole. Bilde
Mære landbruksskole i Steinkjer. (Foto: Håvard Zeiner, Trøndelag fylkeskommune).

Snart starter byggingen av et helt nytt biokullanlegg på Mære landbruksskole i Steinkjer. Anlegget vil binde store mengder CO2 og redusere klimautslippene fra gårdsdriften betraktelig.

Biokullanlegget som skal stå ferdig i januar 2026 vil binde karbon tilsvarende over 400 tonn CO2-ekvivalenter årlig. 
I tillegg vil biokullet brukes til oppvarming av skolebygningene. 
 
Enkelt forklart binder ett tonn med biokull tre tonn med CO2-ekvivalenter ved lagring av karbon i jorda. 
Går alt etter planen vil biokullet som produseres på Mære binde én fjerdedel av CO2-utslippene fra gårdsdriften på skolen. 
 
Prosjektleder ved Grønt kompetansesenter Mære-Skjetlein, Tove Hatling Jystad, gleder seg stort til det nye anlegget settes i drift. 
24. juni er det markering av byggestart, og hit kommer blant annet Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
 
- Grunnen til at vi bygger dette anlegget er for å vise for andre gårdbrukere hvordan du lager og bruker biokull på gården, sier Jystad.  
Hun legger til at anlegget som skal bygges på den videregående skolen er relativt lite. Mulighetene er derimot store. Biokullet, som binder karbon og dermed reduserer klimagassutslipp, skal også brukes i komposten i tillegg til å bli brukt direkte i jorda og i veksthusproduksjonen.  
 
- Drømmen må være at en vanlig gårdbruker kan ha biokull som næringsvei der de kan selge biokull samt få varmeenergi fra forbrenningen, sier Jystad.  
En del rammebetingelser må imidlertid på plass for at biokull skal bli lønnsomt.   

- Her er det bra at Trøndelag fylkeskommune går foran og baner vei og tester ut dette på vegne av landbruket. For oss er det kjempebra at vi får forsket på dette. Slik bygger vi kunnskap og erfaring, sier prosjektlederen.  
  
Biokullanlegget på Mære landbruksskole blir det sjuende i rekken i Norge. Så vidt Jystad kjenner til er det ingen andre naturbruksskoler her til lands som har er biokullanlegg.  
  
- Jeg vil derfor si at vi virkelig går foran her, sier hun.  
Anlegget har fått 12 millioner kroner i støtte. Fire av millionene kommer fra Trøndelag fylkeskommune.  
  
Biokull kan brukes til så mangt, og kan blant annet brukes i dyrefor. Det kan også brukes for å forbedre kompostering.  
Det skal brukes flis i forbrenningsprosessen, og et samarbeid med Steinkjer kommune settes i gang så fort anlegget er i drift. I tillegg til hageavfall fra innbyggere i Steinkjer, brukes det hageavfall fra skoleområdet på Mære.   
Når anlegget starter opp, i januar 2026, er imidlertid hagesesongen for lengst over i Trøndelag. Da skal det brukes flis fra en egen flisleverandør.  
 
- Lønner det seg for en middels stor gårdbruker i Trøndelag å bygge et biokullanlegg i dag?  

- Vi kan ikke nok om økonomien i dette til å gi et klart svar på det, men salg av biokull og salg av klimakvoter kan være alternative inntektskilder, sier Jystad.

FAKTA

Biokull

  • Biokull er trekull som er tilrettelagt for bruk som jordforbedringsmiddel.
  • Biokull produseres av biomasse i form av halm, trevirke, matavfall og andre planterester.
  • Biokullet har en porøs struktur som gjør at det kan fungere som et jordforbedringsmiddel. Hvis det blandes inn i jordsmonnet, vil den porøse strukturen til biokullet gjøre at jorda lettere kan holde på vann og næringsstoffer.
  • Karbonet i biokullet er svært motstandsdyktig mot biologisk nedbrytning.
  • Nedpløyd biokull fører til en langvarig økning av karbon i jordsmonnet, og fungerer i praksis som et karbonlager.

Kilde: Store norske leksikon