Digitalt gjenbrukstorg for byggematerialer

Heimdal videregående skole under bygging. Foto: Trøndelag fylkeskommune.
Heimdal videregående skole under bygging. Foto: Trøndelag fylkeskommune.

Trøndelag fylkeskommune skal lede arbeidet med å utvikle en digital infrastruktur for ombruk av byggematerialer.

Økt ombruk av byggevarer og utstyr er viktig i arbeidet for å redusere klimagassutslipp og bidra til mer sirkulær økonomi, både nasjonalt og internasjonalt. Men byggematerialer som tre, stål og glass, og byggevarer som dører, vinduer og inventar blir i liten grad brukt på nytt når bygg rives fordi markedet for ombruk av byggematerialer fungerer dårlig.

- I dag mangler vi et verktøy som lar oss planlegge for ombruk på en systematisk måte. Det er også vanskelig å selge eller gi bort byggematerialer vi ikke får brukt selv, på grunn av regelverk og mangel på en digital markedsplass. Vi vil nå stimulere til utvikling av en løsning som gjør brukte byggematerialer mer tilgjengelig, og som gjør det mulig å planlegge for gjenbruk, sier bygge- og eiendomssjef Rune Venås i Trøndelag fylkeskommune.

Tildelt ti millioner fra Innovasjon Norge

Trøndelag fylkeskommune har fått midler fra Innovasjon Norge til å gjennomføre en innovativ anskaffelse i konkurranse med mange andre søkere. De ti millioner kronene som er tildelt prosjektet, skal for det meste gå til en eller flere leverandørbedrifter, som kan være med å utvikle nye løsninger for dette behovet. Flere store offentlige byggherrer vil være med i prosjektet for blant annet å vise markedspotensialet. Dette er Oslo kommune gjennom Omsorgsbygg og Undervisningsbygg, Trondheim Eiendom og NTNU.

Med de 10 millionene skal Trøndelag fylkeskommune nå gjennomføre en leverandørutviklings-konkurranse, der vinneren skal utvikle en digital infrastruktur. Målet er at byggevarer og annet utstyr kan ombrukes på en effektiv måte og som samtidig ivaretar de strenge kravene til dokumentasjon.

- Dette vil være et viktig bidrag for en bærekraftig industrialisering av sirkulære løsninger for bygge- og anleggsbransjen, sier Venås.

- Innovasjonspartnerskap kan være en god metodikk for samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å løse samfunnsutfordringer. Det offentlige har et behov de formidler ut til markedet. Deretter er det markedet og leverandørene som skal utvikle løsningene. Nasjonalt program for leverandørutvikling, som er en pådriver og fasilitator for innovative anskaffelser i Norge, vil bistå fylkeskommunen underveis i prosjektet for å sikre gode innovasjonsprosesser, sier Hilde Sætertrø, prosjektleder i Leverandørutviklingsprogrammet.

Radikal endring nødvendig

Beregninger viser at rundt 40 prosent av ressursbruken i verden kommer fra byggenæringen. I 2017 var det nesten to millioner tonn avfall i Norge fra bygging, rehabilitering og riving. Det er nesten like mye som alt husholdningsavfallet i Norge til sammen.

I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form, kan avfallet ofte materialgjenvinnes og brukes som råvarer inn i ny produksjon.

Venås er tydelig på at vi må endre tempoet på dagens forbruk av verdens ressurser.

- I tillegg til en klimakrise vil vi om få år kunne se mangel på en rekke råstoff, dersom vi ikke i større grad øker fokus på rehabilitering og ombruk, sier Venås.

Må ha høyt volum

Trøndelag fylkeskommune har allerede i dag høye ambisjoner ved nybygg og større rehabiliteringsprosjekt. Hvert prosjekt har sitt prosjektspesifikke miljøprogram og en tilhørende miljøoppfølgingsplan. Her forplikter entreprenøren seg til å oppnå lave klimafotavtrykk fra materialer og byggeplass, i tillegg til et mål om nullutslipp fra selve bygningsdriften.

- Her har vi lenge hatt et mål om også å kunne stille krav om større ombruk av byggematerialer og utstyr og inventar. Markedet har imidlertid manglet en tilstrekkelig oversikt og dokumentasjon over tilgjengelige byggevarer til at dette har vært mulig å få løst i praksis. Vi ser derfor at når vi nå selv går inn og legger til rette for utvikling av en digital infrastruktur sammen med flere andre store byggherrer, vil dette være et godt utgangspunkt til å få på plass et nyttig verktøy, sier Venås.

Samlet har partene fire millioner kvadratmeter bygningsmasse og investerer årlig i bygg for rundt fire milliarder kroner.

- Det vil være en viktig suksessfaktor å oppnå høyt volum av tilgjengelige og dokumenterte byggevarer med tilstrekkelig antall kunder. Partene i prosjektet har allerede et volum, som gjør at kundegrunnlaget vil kunne være der om løsningen blir god nok, mener Venås.

- Det faktum at vi som byggherrer både er leverandører inn til et ombruksmarked, samtidig som vi også kan være en stor kunde, gir et godt utgangspunkt for å utvikle den digitale infrastrukturen vi er avhengig av å få på plass, sier Venås