Når Trondheim Katedralskole åpner dørene etter en omfattende renovering og utbygging, har også et kjent kunstverk vendt hjem.
– Dette verket er en viktig påminnelse om verdien av politisk engasjement, sivilt mot og menneskerettigheter. Det betyr mye for oss at det endelig har kommet tilbake til Katta, sier rektor Hilde Hov.
Siden 2022 har skolen i Trondheim sentrum vært under omfattende renovering og ombygging. Skolen har blant annet fått nytt kantinebygg og blitt åpnet mer mot byen.
Den betydelige kunstsamlingen ved skolen har også fått ny aktualitet gjennom nye plasseringer, i tillegg til at det har blitt kjøpt inn nye verk.
– Vi har valgt ny kunst som kommuniserer med de eldre arbeidene – gjennom farger, komposisjon og tematikk. Mange av verkene har også tilknytning til Trondheim og Trøndelag, sier kunstkonsulent Thea Wagner.
Et verk med dyp forankring
Et av de mest fremtredende verkene har fått plass i inngangen fra Bispegata: Hannah Ryggens billedvev «Jeg risser ditt navn, Laurits Sand», som måler 150 x 272 cm.
Teppet har vært deponert hos Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i 30 år, men er nå konservert og tilbakeført til skolen – installert i et spesiallaget monter som beskytter mot fukt og lys.
– Teppet representerer både norsk kunst- og krigshistorie, og er i tillegg en viktig del av Kattas egen historie. Det har fått en fin plassering i inngangen fra Bispegata, som blir brukt av alle som ankommer skolen fra sør, og elever som går mellom Katta og Thora Storm videregående i løpet av skoledagen, sier Hov.
Fra atelier til gave
Hannah Ryggen ble født i Malmö, men bodde og arbeidet på Ørlandet i over 30 år. Etter at hun ble enke og en kort periode i hovedstaden, flyttet hun tilbake til Trondheim og fikk låne et rom i Harsdorffbygget på Katedralskolen som atelier. Som takk ga hun skolen billedveven i gave i 1969.
Permanent utstilling av «Jeg risser ditt navn, Laurits Sand» på Trondheim Katedralskole er et samarbeid mellom Stiftelsen Trondheim Katedralskole og Trøndelag fylkeskommune, med støtte fra Sparebankstiftelsen SMN og Torstein Erbos gavefond.
Historien i veven
Lauritz Sand var en forretningsmann fra Trondheim som under andre verdenskrig engasjerte seg sterkt i motstandsbevegelsen. Han ble arrestert i 1941 og satt fengslet på Grini, hvor han ble utsatt for systematisk tortur. Sand har senere blitt omtalt som «Norges mest torturerte person».
– Det var flere ansatte på Katedralskolen som ble torturert under krigen, og noen døde i fangeleir fordi de nektet å gjøre som okkupasjonsmakta ba dem om, sier Hov.
I teppet skimtes fangeleiren Grini, tyske soldater, lenkede fanger og Trandumskogen – stedet der mange motstandsfolk ble henrettet.
– Lauritz Sand er ikke direkte avbildet, men hans historie er vevd inn i motivet som en representasjon for motstand og lidelse, sier Morten Olsen Haugen, som er seniorrådigver og kunstforvalter i Trøndelag fylkeskommune.
Et tredelt verk med sterke budskap
Teppet ble opprinnelig laget i 1946 som del av en montasje med tre martyrmotiver. Den gang hadde verket tittelen "Livets salt". Da oppdraget ble avlyst, delte Ryggen verket i tre. Det som nå heter "Jeg risser ditt navn, Laurits Sand" var venstre del av dette større verket.
En av de andre delene, «Kaj Munks død», finnes på Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, mens den tredje, med Hans Nielsen Hauge, er i privat eie. I 1954 vevde Ryggen en nedre halvpart til teppet, der føttene til de to sentralfigurene og blodspor etter tidligere ofre vises.
I et dagboknotat, gjengitt i Marit Paasches biografi, skrev Ryggen: «Jag tog ut mitt hjärta og lot det flöda över for disse norske menn: Lauritz Sand, Sverre Löberg, Emil Lövlien.»
– Dette sitatet viser hvordan Ryggen ønsket å hedre motstandsmennene gjennom sitt kunstneriske uttrykk, sier Haugen.
Hannah Ryggen fikk internasjonal anerkjennelse for verkene sine, som var preget av politiske budskap og hadde menneskeverd som gjennomgangstema. Hun skapte over 100 store verk, som i dag finnes i skandinaviske museer og offentlige bygg.