Det sa seniorforsker i Sintef Ocean, Marit Aursand, da Trøndelag fylkeskommune og næringsklyngene Agritech, WoodWorks! og NCE Aquatech inviterte til dialog om bioøkonomi og samfunnssikkerhet. Forsyningssikkerhet, samfunnsberedskap, bærekraftig fôrproduksjon og tverrsektorielt samarbeid – det var dagens viktige temaer.
Skrevet av: Tove Merete Vedal
Aursand sitter i regjeringens ekspertutvalg for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter:
– Når vi snakker om sirkulærøkonomi tenker vi mye på resirkulering og gjenbruk, men vi må tenke større – vi må tenke bioøkonomi.
Og Trøndelag har potensial for å tenke stort rundt nettopp bioøkonomi, mener hun:
– Vi har masse bioressurser som vi må ta vare på og kjøre inn i en sirkel. Det er kjempeviktig. For å få til det, må vi samarbeide bredt.
Hun viste til arbeidet i fylkeskommunens BioVerdi prosjekter, hvor essensen nettopp er et tverrsektorielt samarbeid mellom hav, land og skog for kommersielle initiativer.
– I BioVerdi 2.0 prosjektet jobbes det nå med samhandling om teknologi inn i disse sektorene. Og jeg tror det finnes et stort potensial i Trøndelag for samhandling, digitalisering og automatisering.
Aursand pekte også på at dagens innlegg og dialog har vist at logistikk, virkemidler og oppsamling av restråstoffer blir viktig om vi skal få til initiativer med god bunnlinje.
Bedriftsbesøk gir tro på framtida
– Skogen skaper store verdier, fanger enorme mengder med klimagassutslipp, men får nesten ingen oppmerksomhet. Vi må få til å bruke skogen mye mer, sa Guro Angell Gimse som var invitert for å snakke om næringslivets muligheter i en vanskelig tid.
Som regiondirektør i NHO er hun stadig på bedriftsbesøk:
– Disse besøkene minner meg stadig på at vi mennesker virkelig kan bidra til å løse de utfordringer vi står overfor.
Hun fremhevet bedriften Planktonic, som dyrker levende krepsdyr fra rur – til fiskefor, og bedriften AutoAgri som utvikler autonome redskapsbærere for landbruket.
Panledialog om bioressurser, samfunnssikkerhet og beredskap
Hvordan kan biosektoren bidra i beredskapssammenheng? Det var utgangspunktet for to paneldialoger, med Guro Angell Gimse, Lars Peder Haga (Luftkrigsskolen), Lars Ahlin (Lantbrukarnas Riksförbund Jämtland), Pål Talmo (forsvarskoordinator i Trøndelag/Ørland), Ida Stuberg (medlem av Totalberedskapskommisjonen) og Dag Hjelle (gründer og tidligere generalmajor).
Panelet var enige om at forsvarets store satsing vil gi nye og flere muligheter for bionæringene. Og skal vi øke selvforsyningsgraden blir det nødvendig å sikre mer effektiv utnyttelse av alle tilgjengelige bioressurser, blant annet bondens «levende lager» som finnes i alle deler av regionen, utvikle potensialene innen sjømat, utvikle dyrefôr og teknologier for optimalisering.
Og hvor går veien videre?
– Avgjørende for spørsmålet blir; hvor går Russland? Den retning Russland tar vil påvirke hele Europa, hvor mye penger vi kommer til å bruke på forsvar de kommende årene, og hvordan vi tenker mat- og samfunnsberedskap. Det er den største driveren, og forskjellen på før og etter invasjonen av Ukraina. Det er fundamental endring som påvirker alt vi gjør.
Det sa fylkesordfører Tomas Iver Hallem, og fortsatte:
– Vi som nasjon skal bruke mye penger, og da må vi skape verdiskaping på det i Trøndelag. Vi må ta vår del av industrien for å bidra til sikkerhet. Der synes jeg vi er på god vei. Vi har mange gode prosjekter, og vi ser allerede gode resultater.
Hvordan skal vi berge verden?
Bonde og direktør i Nutrimar, Edgar Skjervold, er oppvokst på gård i Skatval. Fra barnsben av har han vært foret med mantraet «hvordan skape gården litt bedre enn den var da du tok over».
– Jeg tror det er viktig at vi skjønner hva det er vi egentlig står ovenfor, og hvor høy risiko vi tar om vi ikke gjør noe i løpet av de neste seks årene. En tredjedel av alle klimagassutslipp globalt kommer fra matsystemene. Svinn, overforbruk og uansvarlig uthøsting av råstoff – det tar livet av kloden, sier en glødende klimaengasjert Skjervold.
Matsystemene må omstilles, mener han:
– For prisen på en middagstallerken må du legge til kostnaden for helsehjelp, kostnad for å ødelegge biomangfold og kostnad for klimareduksjon. Tenk på at når vi jager i butikken for å skaffe det billigste lakse- eller kjøttstykket, det vi egentlig gjør er at vi tar fra lomma vår og putter over i medisin- og klimakostnad.
Bekymringer om kloden, søvnløse netter – han er likevel overbevist om at det finnes overskudd og muligheter basert på de naturgitte fortrinnene vi har fått gjennom å bli født i et land med naturlige råvarer.
– Men utfordringene løses ikke av symbolpolitikk, grønnvasking eller flotte bærekraftsrapporter fra næringslivet, eller at vi forbrukere velger elbil foran dieselbil. De løses av at vi gjør store radikale endringer. Vi må ha vågale politikere som tør å ta upopulære valg. Som tar ansvar for oss, kloden og biomangfoldet.
Det haster!
Edgar Skjervold understreker viktigheten av å ha et næringsliv som skjønner at frykten for å dele informasjon må vike for samarbeid. Og videre:
– Vi har seks år på oss for å gjøre det som skal til: Stimulere næringsliv, sette viktige rammebetingelser som gjør at næringsliv og matindustri tjener penger på å selge oss matvarer som reduserer helsekostnader, klimakostnader og som opprettholder biomangfoldet.
