LIVE-pod fra Framtidsfredag: Mat i krise og krig

Sendingen ser dudirekte her fra klokken 09.00 fredag 26. juni

Sendeprogram

09.00–09.40:

Drøvtyggeren som beredskap - Har kjøtt en plass på framtidas tallerken i Norge?

Cecilie Hultmann, leder for bærekraft, Nortura
Edvard Bergiton Iversen (programleder)
 
Hvorfor er ku, sau og geit en nøkkel i framtidas matberedskap? Cecilie Hultmann løfter fram drøvtyggerens avgjørende rolle i vår nasjonale matberedskap. I denne sesjonen retter vi oppmerksomheten mot hvordan husdyrholdet bidrar til norsk matsikkerhet, og hvorfor grasbasert produksjon er en forutsetning for å opprettholde matproduksjon i hele landet. 
I denne sesjonen ser vi nærmere på hvorfor drøvtyggeren kan være en av de viktigste bærebjelkene i norsk matberedskap. 
Store deler av Norge egner seg dårlig til korn, frukt, bær og grønt mens enorme arealer kan brukes til grasproduksjon og beite. Drøvtyggere gjør disse ressursene om til melk og kjøtt, og bidrar samtidig til matproduksjon, bosetting og verdiskaping i hele landet. Samtalen løfter fram hvordan grasbasert husdyrhold kan styrke selvforsyning, sikre produksjon også i distriktene og gjøre matsystemet mer robust i møte med kriser og endringer. 
Vi diskuterer også hvilke sårbarheter norsk landbruk står overfor, og hva som må til for å opprettholde produksjon over hele Norge i framtida.

10.00–10.40

Offentlige innkjøp som beredskap

Camilla Storseth Moe - Sikkerhets- og beredskapssjef, Trondheim kommune
Kristoffer Torheim (programleder)
 
Hvordan kan kommuner bruke offentlige innkjøp til å styrke både lokal matproduksjon og egen matberedskap? I denne sesjonen ser vi på hvordan offentlig sektor kan bidra til mer robuste matsystemer, samtidig som kommunene må planlegge for hvordan innbyggerne skal få tilgang på mat i kriser og ved svikt i forsyningslinjene. 
Offentlig sektor kjøper inn store mengder mat hver eneste dag til skoler, barnehager, sykehjem, helsebygg og kantiner. Samtidig har kommunene et ansvar for beredskap og samfunnssikkerhet dersom kriser oppstår. Men hvor godt forberedt er egentlig kommunene på å sikre mat til egne innbyggere dersom transportlinjer stopper opp eller forsyninger svikter over tid? 
I denne sesjonen ser vi på hvordan offentlige innkjøp kan brukes som et strategisk verktøy for å styrke både matberedskap, regional produksjon og mer robuste verdikjeder. Samtalen handler om hvordan kommuner og offentlige institusjoner gjennom sine innkjøp påvirker hvilke produsenter, foredlingsmiljø og logistikksystem som overlever i framtida. 
Vi diskuterer også hvordan kommunene selv må tenke rundt egen matberedskap. Hva skjer dersom butikkhyller tømmes, E6 stenges eller sentrale distribusjonslager blir utilgjengelige? Hvilken rolle spiller lokal og regional matproduksjon dersom samfunnet rammes av krise eller langvarige forsyningsproblemer? 
Sesjonen løfter fram koblingen mellom mat, samfunnssikkerhet og offentlig ansvar – og spør hvordan kommunene kan bidra til et matsystem som både fungerer i hverdagen og tåler belastninger når kriser oppstår. 
Programansvarlig: Grønt kompetansesenter Mære-Skjetlein

11.00–11.40

Når regnet blir for mye – og tørken for lang

Anders Mona, fylkesagronom, Statsforvalteren i Trøndelag 
Annette Brede, leder, Trøndelag Bondelag 
Tove Hatling Jystad (programleder)
 
Klimaendringene påvirker norsk matproduksjon. I denne sesjonen ser vi på hvordan mer ekstremvær, mer nedbør og lengre tørkeperioder utfordrer landbruket – og hva som må til for å bygge et mer robust matsystem for framtida. 
Bonden utfordres av et klima i endring. Kraftigere nedbør, lengre tørkeperioder og mer ekstremvær gjør matproduksjonen mer sårbar – og stiller nye krav til både bønder og myndigheter. Samtidig kan klimaendringene gi nye muligheter for norsk matproduksjon. 
I denne sesjonen setter vi søkelys på klimarisiko i norsk matproduksjon og spør hvordan landbruket kan tilpasse seg en framtid med større usikkerhet. Hva skjer med avlinger, jordhelse og dyrehold når været blir mer ekstremt? Hvordan påvirkes matsikkerheten dersom produksjonen svikter flere steder samtidig? 
Samtalen handler også om løsninger og muligheter. Hvordan kan vi bygge et mer robust jordbruk som tåler både flom, tørke og raske endringer? Hvilke tiltak må til for å sikre matproduksjon over hele landet også i framtida? Dette er en diskusjon om klimatilpasning, beredskap og trygg matforsyning i en tid der været blir vanskeligere å stole på. 
Anders Mona er fylkesagronom ved Landbruks- og reindriftsavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag. Han arbeider særlig med jordbruk, kulturlandskap, miljøtiltak og klimatilpasning i landbruket. 
Annette Brede er leder i Trøndelag Bondelag og driver selv med svine- og kornproduksjon i Snåsa. Hun arbeider også som rådgiver på svin i Nortura.

12.00–12.40

Lokal mat i offentlige måltider

Gunnar Kvamme, St. Olavs hospital
Kristoffer Torheim (programleder)

I en tid hvor mange offentlige kjøkken presses av stramme budsjetter og effektiviseringskrav, har Gunnar Kvamme stått fast ved én grunnleggende tanke: God mat er en del av behandlingen.
Som kjøkkensjef ved St. Olavs hospital har han i snart 40 år arbeidet for å servere pasientene ekte mat av høy kvalitet – laget med fagkunnskap, gode råvarer og respekt for måltidet. Samtidig har han opplevd at matbudsjettet på sykehus har blitt stadig mindre, mens forventningene til kvalitet og ernæring består.
I denne samtalen ser vi nærmere på hvorfor mat er langt mer enn drivstoff for kroppen. Hvilken betydning har matglede og gode måltidsopplevelser for helse og tilfriskning? Hvordan kan offentlige kjøkken kombinere ernæring, bærekraft, økonomi og kvalitet? Og hvilken rolle kan offentlige måltider spille for lokal verdiskaping, matkultur og matberedskap?
Gunnar Kvamme er kjøkkensjef ved St. Olavs hospital i Trondheim og har ledet sykehuskjøkkenet gjennom nær fire tiår. Han er kjent som en sterk forkjemper for mat laget fra bunnen av, høy faglig kvalitet og måltidets betydning for helse og livskvalitet. Under hans ledelse har St. Olavs hospital blitt et forbilde for offentlige kjøkken i Norge, og arbeidet har blitt anerkjent gjennom flere priser og utmerkelser. Kvamme er en tydelig stemme for at god mat ikke er en kostnad, men en investering i bedre helse, raskere tilfriskning og økt livskvalitet for pasientene.

13.00–13.40

Bærg dæ sjøl!

Ingrid Berg Selfjord, bybonde og prosjektleder ved Grønt Kompetansesenter
Edvard Bergiton Iversen (programleder)

Hvor avhengige har vi blitt av at maten alltid er tilgjengelig? I denne sesjonen ser vi på forbrukerens rolle i matsystemet, hvorfor egenberedskap angår alle – og hvordan kunnskap om mat, lagring og lokal produksjon kan gjøre samfunnet mer robust. 
Matsikkerhet handler ikke bare om bønder, industri og myndigheter. Også forbrukerne spiller en viktig rolle i hvor robust matsystemet er når kriser oppstår. I denne sesjonen setter vi søkelys på egenberedskap, selvforsyning og hva vi som innbyggere faktisk kan gjøre selv for å stå bedre rustet dersom hverdagen plutselig endrer seg. 
Hvordan har vi blitt så avhengige av fulle butikkhyller, raske leveranser og et matsystem som alltid fungerer? Og hva skjer dersom strømmen går, transportlinjer brytes eller tilgangen på mat blir ustabil over tid? 
Samtalen handler om alt fra matlager og beredskap hjemme til kunnskap om råvarer, sesonger, konservering og lokal matproduksjon. Vi diskuterer også hvordan nærheten til maten påvirker både trygghet, beredskap og forståelsen av hvor maten faktisk kommer fra. 
“Bærg dæ sjøl!” handler ikke om å klare seg alene, men om å bygge et samfunn som er mindre sårbart fordi flere kan litt mer, lagrer litt mer og har sterkere tilknytning til lokale ressurser og matproduksjon. 
Ingrid Berg Selfjord arbeider ved Grønt kompetansesenter Mære-Skjetlein og er prosjektleder for Bybonden i Trondheim og Trøndelag. Hun jobber med å styrke koblingen mellom folk, matproduksjon og lokale ressurser, og har særlig engasjement for dyrking, matsystem, selvforsyning og kunnskap om hvor maten kommer fra. Selfjord er opptatt av hvordan økt forståelse for mat, sesonger og egenberedskap kan gjøre både enkeltmennesker og lokalsamfunn mindre sårbare i kriser. Gjennom arbeidet med urbant landbruk og matformidling løfter hun fram betydningen av praktisk kunnskap, lokal produksjon og sterkere nærhet mellom forbruker og matprodusent. 
 
14.00–14.40

Bondens betydning i krise og krig

Bjørn Arild Gram, stortingsrepresentant, (Sp)
Kristoffer Torheim (programleder)
 
Hva betyr bonden for Norges sikkerhet i en urolig tid? Denne sesjonen setter søkelys på sammenhengen mellom matproduksjon, beredskap og nasjonal sikkerhet – og hvorfor evnen til å produsere mat i hele landet kan bli avgjørende i krise og krig. 
I en tid preget av krig i Europa, geopolitisk uro og økende usikkerhet rundt globale forsyningslinjer, blir matberedskap stadig viktigere som del av nasjonal sikkerhet. Men hvilken rolle spiller egentlig bonden i forsvaret av Norge? 
Denne sesjonen tar utgangspunkt i hvordan matproduksjon, selvforsyning og beredskap henger tett sammen med rikets sikkerhet. Hva skjer dersom importen stopper opp, transportlinjer brytes eller samfunnet må håndtere en langvarig krise? Hvor viktig er det at Norge fortsatt har matproduksjon, beitedyr og aktive gårdsbruk over hele landet? 
Samtalen løfter fram bondens rolle som samfunnsberedskap i praksis. Norsk landbruk produserer ikke bare mat, men bidrar også til bosetting, ressursutnyttelse, infrastruktur og aktivitet i hele landet. I krise og krig kan denne produksjonsevnen bli avgjørende. 
Vi diskuterer også dagens trusselbilde, sårbarheten i matsystemet og hvordan Norge kan styrke beredskapen gjennom å opprettholde matproduksjon og robuste verdikjeder. Dette er en samtale om sikkerhetspolitikk, matsikkerhet og hvorfor matproduksjon må sees som en del av totalberedskapen. 
Bjørn Arild Gram er tidligere forsvarsminister og tidligere kommunal- og distriktsminister med bakgrunn fra Senterpartiet og landbruket i Trøndelag. Han har gjennom flere år arbeidet med spørsmål knyttet til beredskap, distriktspolitikk, forsyningssikkerhet og nasjonal motstandskraft. Gram er en tydelig stemme i debatten om hvordan norsk matproduksjon, bosetting og aktive lokalsamfunn henger sammen med totalberedskap og sikkerhet i en mer urolig verden 
 
15.00–15.40

Bli din egen beredskapssjef! 

Marit Haugen, seniorrådgiver, Trøndelag Bondelag 
Truls Hansen, prosjektleder, Norsk Landbruksrådgiving 
Tove Hatling Jystad (programleder)
 
Hvor godt rustet er egentlig norsk landbruk dersom strømmen går, drivstoff uteblir eller digitale systemer svikter? I denne sesjonen ser vi på praktisk beredskap på gården og hva bønder selv kan gjøre for å stå bedre rustet i møte med kriser, ekstremvær og sårbare forsyningslinjer. Vi ser også på hvordan beredskapsarbeidet er organisert – fra kommunale beredskapsråd til det nasjonale matberedskapsrådet. 
Hvor sårbar er egentlig dagens matproduksjon dersom strømmen blir borte, drivstoffleveranser stopper eller digitale systemer settes ut av spill? I denne sesjonen retter vi blikket mot den praktiske beredskapen på gårdsnivå – og spør hva som skal til for å holde matproduksjonen i gang når samfunnet settes under press. 
Moderne landbruk er avhengig av stabile leveranser av energi, teknologi, reservedeler og innsatsfaktorer. Samtidig blir både klimaendringer, geopolitisk uro og digitale trusler stadig mer relevante også for norsk matproduksjon. Hva skjer dersom traktoren stopper og delen ikke finnes? Hvor lenge klarer gården seg uten strøm eller vann? Og hvor sårbart er egentlig et stadig mer digitalisert landbruk? 
Samtalen tar opp konkrete tema som strømberedskap, drivstofflagring, vannforsyning, reservedeler, cybersikkerhet, såvare og tilgang på innsatsfaktorer. Vi vil også innom konklusjonene i FFI-rapporten om matberedskap og diskutere hvordan beredskapsarbeidet er organisert – både gjennom kommunale beredskapsråd og det nasjonale matberedskapsrådet. 
Målet er å løfte fram både sårbarheter og løsninger – og diskutere hvordan bønder kan bygge mer robuste gårdsbruk og styrke egen beredskap i praksis. 
Marit Haugen er seniorrådgiver i Norges Bondelag og arbeider særlig med landbrukets rolle i totalberedskap og samfunnssikkerhet. Hun har lang erfaring fra både forskning, organisasjonsarbeid og landbrukspolitikk, og har tidligere vært styreleder i TINE.