Muntlig-praktisk eksamen

NAT1007 Naturfag vg1 studieforberedende utdanningsprogram

NAT1008 Bygg- og anleggsteknikk

NAT1009 Elektro og datateknologi

NAT1010 Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign

NAT1011 Helse- og oppvekstfag

NAT1012 Håndverk, design og produktutvikling

NAT1013 Informasjonsteknologi og medieproduksjon

NAT1014 Naturbruk

NAT1015 Restaurant- og matfag

NAT1016 Salg, service og reiseliv

NAT1017 Teknologi- og industrifag

NAT1018 Naturfag vg3 påbygging til generell studiekompetanse

 

REA3045 Kjemi 1

Grunnstoffers fysiske egenskaper
Spektralanalyse m/lommespektroskop og ulike lyskilder
Bestemmelse av salter ved flammeprøver (rom med avtrekk)
Se på saltkrystaller i lupe
Analyse av ukjente saltløsninger
Molekylmodeller av dipoler/hydrokarboner
Periodiske egenskaper. Jordalkaliemetaller (brenn Mg-bånd, Ca/Mg i vann med fenolftalein) (rom med avtrekk)
Faseendringer
Forbrenning (reaksjoner med oksygen) (rom med avtrekk)
Fellingsreaksjoner
Indikatorer/pH-papir
Komplekser/likevekt (KSCN-likevekten)
Blakking av kalkvann (CO2)
Massetetthet
Lage løsninger med kjent konsentrasjon/fortynning av løsninger
Løselighet til organiske stoffer i ulike løsemidler
Lag en ester
Eksoterme/endoterme reaksjoner
Reaksjonsfart

Titreringer:
Sterk syre/sterk base
Fellingstitrering (ikke bruk sølvkromat)
EDTA-titrering
Gravimetrisk titrering
Kolorimetri/spektrofotometri

REA3046 Kjemi 2

Forsøksplanlegging og risikoanalyse (kan inngå sammen med andre praktiske innslag)
Oksidasjonstall (Reduksjon av permanganationet)
Forbrenningsreaksjon
Galvanisk element
Spenningsrekka
Korrosjon
Elektrolyse (H2O, CuCl2, KI, K2SO4)
Likevektsreaksjoner
pH i vannløsninger
Sure og basiske salter/oksider
Bufferegenskaper
Påvisning av metallioner ved felling
Løselighet
Påvisning av funksjonelle grupper til organiske forbindelser
Kromatografi
Organiske reaksjonstyper/syntese/stereoisomeri (med molekylbyggesett)
Påvisning av næringsstoff
Enzymkjemi
Bestemmelse av ulike typer plast

Titreringer:
Permanganattitrering
Jodometrisk titrering
Svak syre/sterk base-titrering og Svak base/sterk syre-titrering
Bestemme vanns alkalinitet med syre-basetitrering

 

REA3038 Fysikk 1

Friksjonskoeffisient (finne lille my): måle krefter med ei fjærvekt og bruke Newtons lover.
Mekanisk energi: finne (eller måle) potensiell, kinetisk og mekanisk energi på forskjellige punkter i bevegelsesbanen.
Stupetårn (eller fallende objekt): finne hastighet v ved vannoverflate (bakken) ved bruk av bevaring av mekanisk energi, eller ved bruk av bevegelsesligninger.
Sentralt støt: finne bevegelsesmengde før og etter et støt, gjøre rede for endringer i bevegelsesmengde i et støt.
Elektriske kretser: kople opp enkle elektriske kretser med lyspærer og motstander som er koblet i parallell og serie. Måle strøm og spenning i kretsen. Kunne forklara hva som skjer i kretsen når vi varierer strøm, spenning og motstand.
Issmelting: tegne graf over temperaturendringen når vi varmer opp en isklump ved å nytte datalogging eller anna måleutstyr. Forklare hva som skjer med den indre energien i vannet til de ulike faseovergangene.
Spektrallinjer: observere lyset fra forskjellige lysstoffrør med et spektrometer og kunne forklare observerbare fenomener. 
Programmering: tolke en kode, foreslå en endring, skrive en enkel kode for å modellere situasjoner der akselerasjonen ikke er konstant.

REA3040 FYSIKK 2 

Planpendel: finne potensiell, kinetisk og mekanisk energi på forskjellige punkter i bevegelsesbanen, kunne drøfte andre begreper knyttet til en slik bevegelse.
Horisontalt kast: gjør nødvendige målinger og finn starthastighet.
Kastkanon/skråkast: undersøke hva kastelengden og maksimalhøyden er avhengig av, gjøre nødvendige beregninger.
Berg-og-dal bane: beregne laveste mulige hastighet kulen må ha og fastslå fra hvilken høyde i banen kulen må slippes for å greie loopen.
Statisk elektrisitet: utforske statisk elektrisitet ved å se å se hvordan ladete gjenstander påvirker hverandre.
Pohls gynge: demonstrere og forklare krefter på en strømførende leder i et magnetfelt.
Induksjon: demonstrere/måle indusert strøm i en spole, gjøre rede for hva indusert strøm er avhengig av, drøfte fluksendringer i forsøket.
Transformator: forklare virkningsmåten og drøfte hva spenningen og strømmen i transformator er avhengig av.
Vindkraft eller lignende: forklare hvordan induksjon kan inngå i bærekraftig energiproduksjon.
Fotoelektriskeffekt: bruke fotocelle og utnytte den fotoelektriske effekten til å skaffe data. Tegne graf på bakgrunn av data og bruke den til å finne Plancks konstanten.
Programmering: tolke en kode, foreslå en enring, skrive en enkel kode som modellerer fysiske fenomener innenfor læreplan fysikk 2.

 

REA3035 Biologi 1

Oversikt over mulige praktiske innslag Biologi 1

REA3037 Biologi 2

Oversikt over mulige praktiske innslag Biologi 2

 

REA3042 Geofag 1

1. Berggrunnskart/løsmassekart – kandidaten kan skrive ut og ta med egne eksempler.  Både berggrunnskart og løsmassekart kan hentes på:  https://geo.ngu.no/kart/arealis_mobil/

Eleven/kandidaten skal ta utgangspunkt i berggrunns og løsmassekart, og se sammenhenger mellom hvordan berggrunnen er i et område, og koble det mot løsmassene i det samme området. Her er det da mulig å koble indre krefter, bergarter, og de ytre kreftene som har virket/virker i området.

2. Fysiske bilder av landformer dannet av indre og ytre krefter (vulkaner, midthavsrygger, elvedelta, meander, skredvifter, morener, V – daler, U – daler, agnordaler, alpint landskap o.l).

Eleven/kandidaten skal kunne forklare prosessen bak landformdannelsen. Viser til koblinger mellom indre og ytre krefter i landformdannelsen. 

3. Bergarter og mineralressurser

• Gjenkjenne bergarter og mineraler i håndstykke og relatere disse til mineralressurser (eksempel: naturstein, malmer, industrimineraler og byggeråstoffer)
• Identifisere metoder for datering av bergarter (bilder av lagdeling av bergarter, skjema for radioaktive isotoper, fossiler etc.)

REA3044 Geofag 2

Værkart:

Etter kompetansemål i faget;

• gjøre rede for hvordan ulike værsystemer oppstår og utvikler seg på global, regional og lokal skala, og tolke ulike værkart og værutvikling.
• gjøre rede for hvordan numeriske modeller i geofag bygges opp og videreutvikles, og beskrive hvordan modellene brukes innenfor værvarsling, havmodellering og klimaforskning.

Under det praktiske innslaget på Geofag2 eksamen kan kandidaten få muligheten til å vise sin kompetanse i aktuelle kompetansemål, i form av både analyse- og prognosekart (Meteorologens analysekart).

I tillegg bør kandidaten ha innsikt i metoder som benyttes i forhold til å gi gode analyser og prognoser i værutviklingen som for eksempel radarplott og satellitt bilder (Satellittbilder (Satellittbilder (met.no)).

Havstrømmer:

Etter kompetansemål i faget;

• gjøre rede for konsekvensene av jordens rotasjon, tetthetsforskjeller og trykkforskjeller og hvordan de påvirker havet og atmosfæren
• gjøre rede for vekselvirkninger mellom de ulike jordsystemene, og hvordan disse kan påvirke havet, atmosfæren og kryosfæren
• Drøfte hvordan energiressurser fra hav og atmosfære kan utnyttes på en bærekraftig måte, både nasjonalt og globalt

Et eksempel på et praktisk innslag på eksamen kan være at kandidaten får vise sin kompetanse gjennom å analysere et verdenskart (strøm – havstrøm – Store norske leksikon (snl.no)) med havstrømmer som tema.

Forhistorisk klimaforskning

Etter kompetansemål i faget;

• Drøfte konsekvenser av klimaendringer for enkeltmennesker, samfunn og økosystem, og vurdere bærekraftige løsninger for hvordan enkeltmennesker og samfunnet kan redusere og tilpasse seg klimaendringer i nåtid og framtid
• Gjøre rede for klimasystemet på ulike skalaer i tid og rom og vurdere antropogen klimaendring
• Gjøre rede for forskning på forhistorisk klima, og hvordan det bidrar til å lage prognoser for framtidens klima

 Hvorfor forsker vi på forhistorisk klima? Det forventes at kandidaten kjenner til ulike metoder, og kan vurdere hvilke som vil være å foretrekke i forskningen.

Metoder kandidaten skal kjenne til:

• Dendrokronologi (årringanalyse)
• Pollenanalyse
• Glasiologi og borekjerner (her under isotopisk analyse av iskjerner, gasskromatografi, massespektrometri)
• Eventuelt andre metoder kandidaten ønsker å inkludere