Seks trønderske kommuner og Trøndelag fylkeskommune viste fram resultater og behov for videre innsats i distriktene.
12. og 13. februar var ordførere, fylkespolitikere og fagpersoner fra Trøndelag i Oslo for det årlige politiske møtet om bygdevekstavtalene. Her møtte de Kommunal‑ og distriktsdepartementet for å diskutere status, erfaringer og veien videre for satsingen.
Bygdevekstavtalen er et samarbeid mellom statlige myndigheter, distriktskommuner og fylkeskommuner. Målet er å styrke arbeidsplasser, bosetting og tjenester i distriktene gjennom målrettet utviklingsarbeid.
Kommunalminister Bjørnar Skjæran åpnet møtet, og statssekretær Emil Raaen ledet dialogen. Her fikk både pilotkommunene og fylkeskommunen presentere konkrete resultater og gi innspill til hvordan arbeidet kan videreutvikles de kommende årene.
Gode erfaringer fra samarbeid mellom kommune og fylkeskommune
Ordfører i Rindal, Mildrid Kattem Aune, trakk blant annet fram de positive resultatene av samarbeidet om taxipiloten i Rindal. Pilotprosjektet skal styrke mobiliteten i områder med få kunder, og inngår i et bredere arbeid for å utvikle mer fleksible transporttilbud i distriktene.
– Taxipiloten viser at små tiltak kan ha stor betydning for innbyggerne våre. God mobilitet er helt avgjørende for at folk skal kunne bo og jobbe i distriktene, sa Aune.
Nestleder i hovedutvalg for utdanning, Lars Myhr Sandlund, løftet fram betydningen av studiesentrene som et nytt distriktspolitisk virkemiddel. Desentraliserte og fleksible utdanningstilbud gjør det mulig å ta relevant utdanning i nærheten av eget bosted.
– Studiesentrene er en nøkkel for å sikre kompetent arbeidskraft også i kommuner som ligger langt fra tradisjonelle studiesteder. Forutsigbare økonomiske rammer er nødvendig for å videreutvikle ordningen, understreket Sandlund.
Leder i hovedutvalg for næring og industri, Ingvill Dalseg, viste hvordan bygdevekstarbeidet er tett koblet til Trøndelags regionale plan for verdiskaping.
– Bygdevekst handler om framtida til distriktene våre. Det handler om arbeidsplasser, bosetting, tjenester og livskraftige lokalsamfunn, sa Dalsegg.
Bygdevekstavtalen gir konkrete resultater
Fylkeskommunen deltok med både politikere og fagpersoner, og pilotkommunene – Rindal, Holtålen, Røyrvik, Grong, Namsskogan og Lierne – viste fram flere eksempler på hvordan samarbeidet skaper utvikling lokalt.
Gjennom bygdevekstavtalen jobber kommune, fylkeskommune, stat, næringsliv og frivillighet tettere sammen. Det har styrket både innovasjon i offentlig sektor og evnen til å bruke virkemidler og kompetanse på tvers.
Bygdevekstavtalen er nå halvveis, og erfaringene peker tydelig på hva som fungerer – og hva som må videreføres:
- Virkemiddelet gir merverdi og konkrete resultater.
- Det tar tid å bygge relasjoner og utvikle nye samarbeidsformer.
- Arbeidet må allerede nå rette blikket mot tiden etter at avtalen avsluttes.
Dalseg avsluttet med en tydelig hyllest til kommunene og samarbeidet:
– Vi er stolte av kommunene våre og hvordan de bygger stein på stein. I Trøndelag spiller vi på samme lag – og vi jobber for at alle skal spille i samme retning, sa Dalseg.
Bygdevekst i Trøndelag
Hvem deltar?
Kommunene Rindal, Holtålen, Røyrvik, Grong, Namsskogan og Lierne – sammen med Trøndelag fylkeskommune.
Hva er bygdevekstavtalen?
Et pilotprogram mellom kommuner, fylkeskommuner og staten for å teste nye måter å styrke bosetting, arbeidsplasser og tjenester i distriktene.
Hvorfor er satsingen viktig?
Bygdevekst bidrar til smartere samarbeid i offentlig sektor, og til bedre bruk av kompetanse og virkemidler på tvers av nivåer og aktører.
Kobling til regional plan for verdiskaping:
Bygdevekstarbeidet understøtter sentrale mål i regional plan for verdiskaping 2026-2037, særlig innenfor satsingsområdet offentlig sektor.