Vinterdrift

Oppgavene som inngår i vinterdriften er:

• Brøyting
• Snørydding
• Fresing/høvling av isdekke
• Strøing med salt eller sand

Driftsklasser

Vegnettet er inndelt i flere driftsklasser, som tilsier hva slags standard du kan forvente på vegen. I kontrakten med våre entreprenører er det blant annet angitt hvor ofte de må brøyte under snøfall og hvor glatt vegen kan være når det ikke er nedbør.

Utgangspunkt for driftsklasser er trafikkmengde og vegens funksjon. Selv om vi kunne ønsket oss bar veg overalt til enhver tid, er dette svært kostbart. Av miljøhensyn ønsker fylkeskommunen også å bruke minst mulig salt. Mengde og saltingsmetode er avhengig av værforhold.

Vegnettet er delt inn i følgende driftsklasser:

Driftsklasse A

• Maks tid før det brøytes eller mellom brøyterunder: 1,5 timer
• Strømetode: Salt
• Maks tid før det strøs eller mellom strørunder: 1,5 timer
• Minstekrav friksjon utenom periode med nedbør/værhendelse: Bar veg
• Når må vegen ha tilstrekkelig friksjon etter nedbør?* 2 timer

Driftsklasse B

• Maks tid før det brøytes eller mellom brøyterunder: 2 timer
• Strømetode: Salt
• Maks tid før det strøs eller mellom strørunder: 2 timer
• Minstekrav friksjon utenom periode med nedbør/værhendelse: 0,25
• Når må vegen ha tilstrekkelig friksjon etter nedbør?* 2,5-5 timer

Driftsklasse C

• Maks tid før det brøytes eller mellom brøyterunder: 2,5 timer
• Strømetode: Sand, men salt kan tillates
• Maks tid før det strøs eller mellom strørunder: 3 timer
• Minstekrav friksjon utenom periode med nedbør/værhendelse: 0,25
• Når må vegen ha tilstrekkelig friksjon etter nedbør?* 3 timer

Driftsklasse D

• Maks tid før det brøytes eller mellom brøyterunder: 3 timer
• Strømetode: Sand
• Maks tid før det strøs eller mellom strørunder: 4 timer
• Minstekrav friksjon utenom periode med nedbør/værhendelse: 0,25
• Når må vegen ha tilstrekkelig friksjon etter nedbør?* 4 timer

Driftsklasse E

• Maks tid før det brøytes eller mellom brøyterunder: 3 timer
• Strømetode: Sand
• Maks tid før det strøs eller mellom strørunder: 4 timer
• Minstekrav friksjon utenom periode med nedbør/værhendelse: 0,2
• Når må vegen ha tilstrekkelig friksjon etter nedbør?* 4 timer

 * Tid entreprenøren har for å gjenopprette godkjent føreforhold

Sjekk hvilken klasse vegen er i. (Velg fanen Vinterdriftsklasser)

Friksjon

Friksjon beskriver hvor glatt vegen er. Et veldig bra og tørt asfaltdekke vil ha friksjon 0,9 (1), mens glatt og bløt is uten særlig feste har friksjon 0,05-0,1. En friksjon på 0,2 kan derfor oppleves som glatt, men dersom bilen er riktig skodd og man kjører etter forholdene skal framkommeligheten være god. Vi snakker derfor heller om vinterføre enn om at det er glatt.

Det er viktig å være oppmerksom på at krav til friksjon ikke gjelder under en værhendelse, for eksempel når det snør eller stormer.

Det er mange diskusjoner rundt bruk av salt, og mange lurer på om det er nødvendig. Salt fungerer på tre måter mot glatt føre:

• Salt senker frysepunktet på vann, slik at vannet ikke fryser så raskt
• Salt hindrer snøen fra å klumpe seg sammen og feste seg til asfalten
• Salt kan smelte eksisterende ishinne på vegen

Det fins andre stoffer som har tilsvarende egenskaper som salt, som for eksempel sukker og alkohol. Men ingen av disse har like god effekt med samme kostnad.

Et alternativ til salt er sand. Selv om sand ikke har de tre egenskapene salt har, så skaper sand på snø eller isdekke bedre friksjon. Ulempen med sand er at det fort blir kjørt bort. Etter ca. 100 kjøretøy ligger mesteparten av sanden i grøfta og vegen er like glatt. I noen tilfeller kan vi bruke fastsand, der sanden er tilsatt varmt vann, og fryser fast til vegen. Fastsand krever at veidekket er kaldt ved utlegging, har tid til å fryse fast, og får best virkning ved stabile vinterforhold.