Arkeologi dreier seg som regel om funn av gjenstander og strukturer som er fra før reformasjonen i 1537. Dette årstallet er satt som en grense for hva som defineres som automatisk freda, og derfor kalles dette av og til for før-reformatorisk arkeologi.
Men forhistorien stanser jo ikke der! Av og til bruker vi derfor også de arkeologiske arbeidsmetodene på undersøkelser der vi forventer gjenstander og strukturer fra nyere historie etter 1537, altså etter-reformatorisk arkeologi.
I enkelte byer, som f.eks. Levanger og Røros, kan vi finne lag i undergrunnen der vi kan se rennesteiner, brolegging og husmurer, eller finne gjenstander som forteller oss om livet i byen for 100, 200 eller 300 år siden. Gjenstander som skåler og drikkekar, mynter, leker og smykker er nyttige puslespillbrikker til den nære forhistorien og gir oss mulighet til fantasere videre.
Vi kan også bruke arkeologisk metode til andre ting, for eksempel å undersøke gamle hager. Ved å finne plasseringen av stier, blomsterbed eller grunnmurer til lysthus kan vi gjenskape strukturen i hager og parkanlegg.