Eksamensforberedelser

NAT1007 Naturfag vg1 studieforberedende utdanningsprogram

NAT1008 Bygg- og anleggsteknikk

NAT1009 Elektro og datateknologi

NAT1010 Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign

NAT1011 Helse- og oppvekstfag

NAT1012 Håndverk, design og produktutvikling

NAT1013 Informasjonsteknologi og medieproduksjon

NAT1014 Naturbruk

NAT1015 Restaurant- og matfag

NAT1016 Salg, service og reiseliv

NAT1017 Teknologi- og industrifag

 

REA3045 Kjemi 1

Grunnstoffers fysiske egenskaper
Spektralanalyse m/lommespektroskop og ulike lyskilder
Bestemmelse av salter ved flammeprøver (rom med avtrekk)
Se på saltkrystaller i lupe
Analyse av ukjente saltløsninger
Molekylmodeller av dipoler/hydrokarboner
Periodiske egenskaper. Jordalkaliemetaller (brenn Mg-bånd, Ca/Mg i vann med fenolftalein) (rom med avtrekk)
Faseendringer
Forbrenning (reaksjoner med oksygen) (rom med avtrekk)
Fellingsreaksjoner
Indikatorer/pH-papir
Komplekser/likevekt (KSCN-likevekten)
Blakking av kalkvann (CO₂)
Massetetthet
Lage løsninger med kjent konsentrasjon/fortynning av løsninger
Løselighet til organiske stoffer i ulike løsemidler
Lag en ester
Eksoterme/endoterme reaksjoner
Reaksjonsfart
Titreringer:
Sterk syre/sterk base
Fellingstitrering (ikke bruk sølvkromat)
EDTA-titrering
Gravimetrisk titrering
Kolorimetri/spektrofotometri

Kjemi 2 REA3046 (LK20)

Forsøksplanlegging og risikoanalyse (kan inngå sammen med andre praktiske innslag)

Oksidasjonstall (Reduksjon av permanganationet)

Forbrenningsreaksjon

Galvanisk element

Spenningsrekka

Korrosjon

Elektrolyse (H₂O, CuCl₂, KI, K₂SO₄)

Likevektsreaksjoner

pH i vannløsninger

Sure og basiske salter/oksider

Bufferegenskaper

Påvisning av metallioner ved felling

Løselighet

Påvisning av funksjonelle grupper til organiske forbindelser

Kromatografi

Organiske reaksjonstyper/syntese/stereoisomeri (med molekylbyggesett)

Påvisning av næringsstoff

Enzymkjemi

Bestemmelse av ulike typer plast

Titreringer:

Permanganattitrering

Jodometrisk titrering

Svak syre/sterk base-titrering og Svak base/sterk syre-titrering

Bestemme vanns alkalinitet med syre-basetitrering

REA3013 Kjemi 2 (LK06)

Kvalitativ uorganisk analyse

Kation: Cu2+, Pb2+, Fe2+, Ni2+, Ba2+, Ca2+, Ag+
Anion: Cl-, SO42-, CO32-, NO3-, CH3COO-

Kvalitativ organisk analyse

Alkoholer – kromsyrereagens, Lucas reagens
Aldehyd og keton – 2,4-di, Fehlings test og Tollens test
Karboksylsyrer – natriumhydrogenkarbonat
Halogenerte bindinger – Beilsteins test

Titrering

Fellingstitrering
Generelle redoksoppgaver
Elektrolyse av saltløsninger
Enzymforsøk
Korrosjon
Buffer
Kromatografi

 

REA3038 Fysikk 1

Friksjonskoeffisient (finne lille my): måle krefter med ei fjærvekt og bruke Newtons lover.
Mekanisk energi: finne (eller måle) potensiell, kinetisk og mekanisk energi på forskjellige punkter i bevegelsesbanen.
Stupetårn (eller fallende objekt): finne hastighet v ved vannoverflate (bakken) ved bruk av bevaring av mekanisk energi, eller ved bruk av bevegelsesligninger.
Sentralt støt: finne bevegelsesmengde før og etter et støt, gjøre rede for endringer i bevegelsesmengde i et støt.
Elektriske kretser: kople opp enkle elektriske kretser med lyspærer og motstander som er koblet i parallell og serie. Måle strøm og spenning i kretsen. Kunne forklara hva som skjer i kretsen når vi varierer strøm, spenning og motstand.
Issmelting: tegne graf over temperaturendringen når vi varmer opp en isklump ved å nytte datalogging eller anna måleutstyr. Forklare hva som skjer med den indre energien i vannet til de ulike faseovergangene.
Spektrallinjer: observere lyset fra forskjellige lysstoffrør med et spektrometer og kunne forklare observerbare fenomener.

REA3040 FYSIKK 2 (LK20)

Planpendel: finne potensiell, kinetisk og mekanisk energi på forskjellige punkter i bevegelsesbanen, kunne drøfte andre begreper knyttet til en slik bevegelse.

Horisontalt kast: gjør nødvendige målinger og finn starthastighet.

Kastkanon/skråkast: undersøke hva kastelengden og maksimalhøyden er avhengig av, gjøre nødvendige beregninger.

Berg-og-dal bane: beregne laveste mulige hastighet kulen må ha og fastslå fra hvilken høyde i banen kulen må slippes for å greie loopen.

Statisk elektrisitet: utforske statisk elektrisitet ved å se å se hvordan ladete gjenstander påvirker hverandre.

Pohls gynge: demonstrere og forklare krefter på en strømførende leder i et magnetfelt.

Induksjon: demonstrere/måle indusert strøm i en spole, gjøre rede for hva indusert strøm er avhengig av, drøfte fluksendringer i forsøket.

Transformator: forklare virkningsmåten og drøfte hva spenningen og strømmen i transformator er avhengig av.

Vindkraft eller lignende: forklare hvordan induksjon kan inngå i bærekraftig energiproduksjon.

Fotoelektriskeffekt: bruke fotocelle og utnytte den fotoelektriske effekten til å skaffe data. Tegne graf på bakgrunn av data og bruke den til å finne Plancks konstanten.

 

REA3006 FYSIKK 2 (LK06)

Mekanikk, Newtons lover på vektorform

Skrått kast, mekanisk energi, krefter og bevegelse i gravitasjonsfelt.
Pendelbevegelse, sentripetalakselerasjon, svingetid og krefter. Vertikal og horisontal sirkelbevegelse.
Bevegelse på skråplan.
Energi i elastisk fjær.
Lodd, snor og trinser.
Bruke enkle hjelpemidler som ball og lignende til å utføre forsøk med bevegelsesmengde. Avgjøre om
bevegelsesmengden er bevart.

Ladning og magnetisme, Coloumbs lov
Kraft på strømleder i magnetfelt.
Krefter og bevegelse i magnetfelt.
Krefter og bevegelse i elektrisk felt.
Statisk elektrisitet.

Induksjon, Faradays induksjonslov og Lenz’ regel

Måle den induserte spenninga som oppstår når vi slipper en magnet igjennom en spole med datalogger eller lignende. Få fram og tolke grafen over den induserte spenninga.

Plancks konstant, Einsteins forklaring av fotoelektrisk effekt

Bruke fotocelle og utnytte den fotoelektriske effekten til å skaffe data. Tegne graf på bakgrunn av data og bruke den til å finne Planckkonstanten.

Digital lyd

Kunne bruke lydediteringsprogram.
Endre på lyden ved hjelp av lydediteringsprogrammet og forklare hva som skjer.

 

REA3035 Biologi 1

Osmose

Dette kan skje på ulike måter, men her er to eksempel på hva som kan gjøres. Hensikten med dette forsøket er å få kandidaten til å forklare osmose.

Kandidaten får presentert to potetbiter. Det skal så strøs salt på den ene biten, mens det ikke skal gjøres noe med den andre biten. Kandidaten får så spørsmål om hva som kommer til å skje og hvorfor.

Kandidaten får presentert 3 ulike potetbiter. Der den ene potetbiten har ligget i rent vann, den andre har ligget i 0.9% saltvannsløsning (NaCl) og den tredje potetbiten i 9% saltvannsløsning. Her skal kandidaten forklare hva som har skjedd med potetbitene og hvorfor.

Mikroskop

Her vil det blir brukt ferdig preparater av f.eks tverrsnitt av et blad, stengel eller rot. Det forventes at kandidaten kan bruke et mikroskop, altså at hen klarer å stille mikroskopet slik at hen ser et skarpt bilde av preparatet. I tillegg må kandidaten forklare hva hen ser og eventuell forklare funksjon til de ulike delene av preparatet.

Rot

Lag et tverrsnitt av ei gulrot og forklar oppbygging av rota ut fra det man ser.

Modeller

Det er mange ulike typer modeller som kan brukes. Ved hjelp av modellen skal oppbygging og funksjon forklares. Eksempel kan være hjerte, nyre, celle, enfrøbladet plante, tverrsnitt av blad eller hjerne. Øyet og øret kan forekomme, men det forekommer ikke så ofte som de ovenfor.

Enfrøbladet og tofrøbladet plante

Kandidaten kan få presentert en lilje og en tulipan, så skal hen avgjøre hvilken plante som er enfrøbladet og hvilken som er tofrøbladet og argumentere for hvorfor det er den ene eller den andre planten.

Transport i planter

Hva skjer hvis du setter en hvit tulipan i vann som er farget blått av konditorfarge?

Tilpasninger

Dette forsøket gjennomføres hvis eksamen avholdes i et biologirom.

Ulike fugler blir satt ved siden av hverandre. Så skal kandidaten ser på forskjeller til de ulike fuglene som klør, nebb, vinger og øyeplassering. Hvordan kan vi se hvor fuglen lever, og hva den spiser? Hvorfor har de ulike fuglene fått de tilpasningene de har?

REA3037 Biologi 2 (LK20)

Oversikt over mulige praktiske innslag

REA3003  Biologi 2 (LK06)

Økologi

Gjøre greie for hvordan en vil undersøke biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem (feltmetoder).
Skog: Jordprofil og ruteanalyse.
Ferskvann: Vannprøve, eutrofieringsgrad.
Evt. annet. Saltvann. Myr. Høyfjell.

Bioteknologi

Forklare gelelektroforese med bakgrunn i tilgjengelig utstyr
Forklare bioteknologiske metoder

Genetikk

Forklare strukturen til DNA ut fra en modell.
Isolering av DNA/DNA modell.
Denaturering av protein.
Forklare mitose ved mikroskopering av ferdigpreparat.
Modellforsøk / krysningsskjema: monohybrid arv, dihybrid arv, kjønnsbunden arv, blodtyper.

Evolusjon

Modellforsøk av genetisk drift, og naturlig seleksjon.

Energiomsetning

Påvise CO2 fra celleånding
Enzymaktivitet / enzymforsøk (katalase)
Forsøk med fotosyntese
Anaerob celleånding (gjæring)

REA3042 Geofag 1

1. Berggrunnskart/løsmassekart – kandidaten kan skrive ut og ta med egne eksempler.  Både berggrunnskart og løsmassekart kan hentes på:  https://geo.ngu.no/kart/arealis_mobil/

Eleven/kandidaten skal ta utgangspunkt i berggrunns og løsmassekart, og se sammenhenger mellom hvordan berggrunnen er i et område, og koble det mot løsmassene i det samme området. Her er det da mulig å koble indre krefter, bergarter, og de ytre kreftene som har virket/virker i området.

2. Fysiske bilder av landformer dannet av indre og ytre krefter (vulkaner, midthavsrygger, elvedelta, meander, skredvifter, morener, V – daler, U – daler, agnordaler, alpint landskap o.l).

Eleven/kandidaten skal kunne forklare prosessen bak landformdannelsen. Viser til koblinger mellom indre og ytre krefter i landformdannelsen. 

3. Bergarter og mineralressurser

• Gjenkjenne bergarter og mineraler i håndstykke og relatere disse til mineralressurser (eksempel: naturstein, malmer, industrimineraler og byggeråstoffer)
• Identifisere metoder for datering av bergarter (bilder av lagdeling av bergarter, skjema for radioaktive isotoper, fossiler etc.)

REA3044 Geofag 2

Værkart:

Etter kompetansemål i faget;

• gjøre rede for hvordan ulike værsystemer oppstår og utvikler seg på global, regional og lokal skala, og tolke ulike værkart og værutvikling.
• gjøre rede for hvordan numeriske modeller i geofag bygges opp og videreutvikles, og beskrive hvordan modellene brukes innenfor værvarsling, havmodellering og klimaforskning.

Under det praktiske innslaget på Geofag2 eksamen kan kandidaten få muligheten til å vise sin kompetanse i aktuelle kompetansemål, i form av både analyse- og prognosekart (Meteorologens analysekart).

I tillegg bør kandidaten ha innsikt i metoder som benyttes i forhold til å gi gode analyser og prognoser i værutviklingen som for eksempel radarplott og satellitt bilder (Satellittbilder (Satellittbilder (met.no)).

Havstrømmer:

Etter kompetansemål i faget;

• gjøre rede for konsekvensene av jordens rotasjon, tetthetsforskjeller og trykkforskjeller og hvordan de påvirker havet og atmosfæren
• gjøre rede for vekselvirkninger mellom de ulike jordsystemene, og hvordan disse kan påvirke havet, atmosfæren og kryosfæren
• Drøfte hvordan energiressurser fra hav og atmosfære kan utnyttes på en bærekraftig måte, både nasjonalt og globalt

Et eksempel på et praktisk innslag på eksamen kan være at kandidaten får vise sin kompetanse gjennom å analysere et verdenskart (strøm – havstrøm – Store norske leksikon (snl.no)) med havstrømmer som tema.

Forhistorisk klimaforskning

Etter kompetansemål i faget;

• Drøfte konsekvenser av klimaendringer for enkeltmennesker, samfunn og økosystem, og vurdere bærekraftige løsninger for hvordan enkeltmennesker og samfunnet kan redusere og tilpasse seg klimaendringer i nåtid og framtid
• Gjøre rede for klimasystemet på ulike skalaer i tid og rom og vurdere antropogen klimaendring
• Gjøre rede for forskning på forhistorisk klima, og hvordan det bidrar til å lage prognoser for framtidens klima

 Hvorfor forsker vi på forhistorisk klima? Det forventes at kandidaten kjenner til ulike metoder, og kan vurdere hvilke som vil være å foretrekke i forskningen.

Metoder kandidaten skal kjenne til:

• Dendrokronologi (årringanalyse)
• Pollenanalyse
• Glasiologi og borekjerner (her under isotopisk analyse av iskjerner, gasskromatografi, massespektrometri)
• Eventuelt andre metoder kandidaten ønsker å inkludere

 

REA3010 Geofag 2 (LK06)