Fornybar energi

Medlemskap

Samarbeidande kraftfylke (Kraftfylka)

Samarbeidande kraftfylke er en interesseforening som har som formål å fremme og ivareta kraftfylkenes felles interesser i kraftspørsmål og sikre at en størst mulig del av verdiskapingen blir værende igjen i de områdene der vannkraftressursene finnes og verdiene blir skapt. Med bakgrunn i at Trøndelag fylkeskommune ikke vil være eier av en kraftprodusent, ble det i november 2017 sendt varsel om utmelding av foreningen. Trøndelag fylkeskommune vil stå som medlem fram til 31.12.2018.

Les mer om Kraftfylka.

Norsk Gassforum

Norsk Gassforum et samarbeidsorgan av fylkeskommuner med formål å fremme bruk av naturgass, biogass og hydrogen for verdiskaping og bedre klima og miljø regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Les mer om Norsk Gassforum.

Det fylkeskommunale hydrogennettverket

Trøndelag deltar i et nettverk av fylkeskommuner som er opptatt av hydrogen som mulig energibærer i transportsektoren. Målet med nettverket er å styrke samarbeidet, for eksempel om innkjøp av kollektivtjenester og etablering av infrastruktur, koordinert med etablering av et strategisk nasjonalt veikart. Man ønsker også å bygge kompetanse blant deltakerne. Regional produksjon av hydrogen er en viktig satsing.

Midtnorsk fornybarklynge

Fylkeskommunen samarbeider med TrønderEnergi, Powel, NTE, Statoil, Kongsberg, Siemens og en rekke andre industrielle og offentlige aktører om en midt-norsk fornybarklynge. Målet for klyngen er å:

  • skape et ledende miljø for forretningsutvikling innen fornybar energi
  • utvikle fremtidens løsninger og forretningsmodeller innen fornybar energi
  • øke den samlede innovasjonskapasiteten blant klyngens medlemmer
  • styrke og synliggjøre Trøndelag som fornybarregion

Trøndelag er partner i flere FME-er (Forskningssenter for Miljøvennlig Energi), hvor formålet er å bidra til å bygge bro mellom regionale aktører og det sterke kompetansemiljøet knyttet til NTNU og SINTEF. Disse er:

CenSES

CenSES utfører forskning som bidrar til et bedre faktagrunnlag for offentlige og private beslutningstakere i grenseflaten mellom klima-, energi- og industripolitikk. Hovedmålet er å styrke forståelsen av de økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle sidene ved utvikling og innføring av ny fornybar energi og miljøteknologi.

ZEN

Et forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer, som skal utvikle løsninger for framtidens bygninger og byområder, løsninger som bidrar til at nullutslippssamfunnet kan realiseres.

MOZEES

Fokuserer på verdikjeder for batteri og hydrogen, systemer og applikasjoner der Norge kan ta en ledende posisjon

Bio4Fuels

Forskningssenter for miljøvennlig energi. Målet er å utvikle bærekraftig biodrivstoff.

Kraftproduksjon

Vannkraft

Tiden for de store vannkraftutbyggingene anses som over, men i de senere år har det vært stort trykk på utbygging av småkraftverk. Dette er i tråd med den politiske satsingen på småkraftverk, og satsingen på fornybar energi. Fra 1. januar 2018 overføres vedtakskompetanse og saksbehandling av vannkraftsaker inntil 1 MW fra fylkeskommunen til kommunen. Utbyggere finner informasjon om saksgang og lovverk på NVE sine hjemmesider.

Les mer om små kraftverk på NVE sine hjemmesider.

Vindkraft

Det er etablert flere vindkraftverk i Trøndelag, som allerede har produsert fornybar energi i flere år. Disse har også bidratt til å teste ut systemer og utvikle kompetansen innenfor vindkraft i regionen. De siste årene har det vært stor interesse for videre utbygging av vindkraft. Dette har sammenheng med elsertifikatordningen, kombinert med begrensede mulighet for større vannkraftutbygginger. Det har kommet inn flere konsesjonssøknader om vindkraftverk.

Les om elsertifikatordningen på regjeringen.no.

Regionalt har man styrt vindkraftutbyggingen etter en noenlunde omforent politikk i Trøndelag gjennom flere år. Vi har hatt et felles kunnskapsgrunnlag i Fylkesdelplan Vindkraft Sør-Trøndelag 2008-2020 sin faktadel. Ut fra dette dokumentet har Fylkestinget i Nord-Trøndelag lagt sin politikk i denne saken, mens Sør-Trøndelag har forholdt seg til sin Fylkesdelplan for vindkraft.

I likhet med annen energiproduksjon er vindkraft omdiskutert og har miljøkonsekvenser. På regionalt nivå har man i Trøndelag ført en relativt restriktiv politikk, med en klar skjerming av innlandet. Man har likevel åpnet for at det kan bygges Europas største landbaserte vindkraftprosjekt på trøndelagskysten, i et område med gunstige vindforhold. Anleggene er under bygging, og vil være ferdigstilt i 2020. Rundt 11 milliarder kroner skal investeres i seks vindparker på til sammen 1 000 MW. Dette er nok til å forsyne 170 000 norske husstander. Naturinngrepene blir store, med 278 turbiner med en høyde på 87 meter, det skal bygges 241 km vei og et betydelig lokalt og regionalt overføringsnett.

Les mer om Fosen vind på deres egne hjemmesider.


Sol

Sola kan utnyttes direkte til energi hovedsakelig på to måter; som varme i en solfanger og til strømproduksjon i solceller. Det har skjedd en rivende utvikling innen solcelleteknologien de seinere årene. Prisen per produsert energienhet har sunket. Sammen med den økte oppmerksomheten på solkraft har det ført til at både kunder og leverandører av paneler og annet utstyr ser muligheter. Solenergi er i dag den raskest voksende energikilden i verden. Også på vår relativt nordlige breddegrad kan sola gi betydelige energimengder, selv om fordelinga er svært ujevn gjennom året.

Solenergi kan utnyttes i store anlegg, men er også veldig aktuelt i små anlegg knyttet til det enkelte bygg. Det er flere tester som ser på hvordan dette slår ut med tanke på nettkapasiteten. På sikt kan man se for seg at enkeltbygg eller lokale nett kan klare seg uten forbindelse til et felles kraftnett - såkalt «off grid».

Trøndelag fylkeskommune har både solfangere og solcelleanlegg på sine bygg. Heimdal VGS vil få et unikt konsept for fornybar energiforsyning. Dette er basert på en kombinasjon av solceller, biogass og varmepumpeteknologi. Slik vil Heimdal videregående skole kunne benytte flere ulike innovative klima-teknologier, og samspillet vil tilføre viktig erfaring både for byggherre og for byggenæringen regionalt og nasjonalt. En annen stor satsing skjer for tiden på Mære landbruksskole, knyttet til Landbrukets klima og energisenter.

Se mer om solenergi hos Norsk solenergiforening.

Nett

Alle strømkunder betaler både for strømmen de bruker og nettleie, som skal dekke kostnadene ved å bygge og drifte et strømnett til alle som trenger strøm. For en del år siden opererte man med «overforbruk», som var en form for effektavgift. Det er mye som tyder på at strømprisen vil variere gjennom døgnet i framtida. Dette for å forsøke å styre effektuttaket, noe som vil påvirke dimensjoneringen av nettkapasiteten. Det blir mulig når alle kunder skal ha såkalt smartmåler fra 2020, der forbruket registreres fortløpende gjennom døgnet.

Strømnettet består av store overføringskabler, som kan sammenliknes med motorveier, regionale overføringsledninger, som tilsvarer fylkesveier, og lokale nett, som kan eksemplifiseres med kommuneveier. Alt dette må være riktig dimensjonert for å fungere optimalt. I forbindelse med store utbygginger, slik som vindkraftutbyggingen på Fosen, kan sentralnettet og kanskje også regionalnettet måtte styrkes. Før utbygging av mindre anlegg, slik som minikraftverk, må det vurderes om det lokale nettet kan ta imot den aktuelle strømmengden. Hvis ikke vil kostnadene bli veldig høye når strømnettet skal styrkes. Dette må potensielle utbyggere utrede før man går lenger i planleggingen. Alt dette er kartlagt i kraftsystemutredninger som det enkelte nettselskap er ansvarlig for.

Hos NVE kan du lese mer om kraftsystemutredninger og finne slike for Nord- og Sør-Trøndelag.

Bioenergi

Bioenergi bruker vi som betegnelse på energi som kommer direkte eller indirekte fra biologiske kilder. De viktigste kildene er trevirke, halm og andre rester i jordbruket, samt rivingsavfall og annet avfall med biologisk opprinnelse fra industri og private. I Norge brukes bioenergi primært til varme i dag, men med økende klimafokus kan produksjon av biodrivstoff komme til å spille en viktig rolle. Det er allerede krav om innblanding i diesel og bruken av biogass øker i omfang.

Skogindustrien er de største enkelbrukerne av bioenergi ved at de bruker bark og andre rester fra egen produksjon til forbrenning, som gir varme til egne prosesser. Også ved flere sagbruk benyttes rester til forbrenning, noe som gir varme til eget bruk, men også salg i varmenett i nærområdet. Det høstes også en del skogsvirke til bioenergi, som brukes i gårds-, nærvarme- og fjernvarmeanlegg. Det brukes fortsatt også en betydelig mengde ved.

Biogass kan produseres blant annet av husholdningsavfall, slakteavfall, slam og husdyrgjødsel. Verdens største fabrikk for flytende biogass fullføres i løpet av 2017 av Biokraft på Fiborgtangen i Levanger kommune. Her skal man lage biogass av blant annet slakteavfall fra fiskeindustrien, død fisk fra fiskeoppdrett og rester fra papirproduksjonen ved Norske Skog. Ecopro i Verdal lager biogass fra slam og husholdningsavfall. Begge anleggene skal lage biogass til drivstoff. Det er relativt stor interesse for å bygge biogassanlegg i landbruket for å behandle husdyrgjødsel og rester fra jordbruksproduksjonen. Men det er ikke lønnsomhet i slik produksjon per i dag. Biogassproduksjon er like mye et klimatiltak som energiproduksjon. Man lager og fanger metan, som er rundt 21 ganger så effektiv klimagass som CO2, og forbrenner denne til CO2, vann og energi.

Hydrogen: Trøndelag satser på å utvikle konsepter for bruk av hydrogen som energibærer i transportsektoren. Det første skrittet er å undersøke muligheten for hurtigbåttrafikk basert på hydrogen. Det er satt i gang et utviklingsprosjekt som både adresserer båtteknologi og produksjonsmuligheter. 

 

Sist oppdatert 19.07.2019